Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:135 (2009-2010)
Innlevert: 03.11.2009
Sendt: 03.11.2009
Besvart: 12.11.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre rammebetingelser for virksomheter som bidrar i arbeidet med å hjelpe sykemeldte raskere tilbake til arbeid?

Begrunnelse

Én av fem i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. Det er avgjørende at flere får mulighet for å delta i arbeidslivet, både for å gi den enkelte en bedre livssituasjon og samtidig sikre et mer bærekraftig velferdssamfunn. Som et ledd i arbeidet med inkluderende arbeidsliv har Stortinget i inneværende år bevilget 469 mill. kr via de regionale helseforetakene til helse- og rehabiliteringstilbud til pasienter som er sykemeldt. Private virksomheter gir et viktig tilbud på dette området, som bidrar til mangfold, valgfrihet og kvalitet i helsetilbudet. Blant disse er Smednes Trivselsgård i Møre og Romsdal, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering.
Både Smednes Trivseslsgård og mange andre private virksomheter opplever nå stor usikkerhet knyttet til videreføring av prosjekt under ordningen med "raskere tilbake". Det er fortsatt ikke inngått avtaler om kjøp av tjenester for 2010, noe som skaper usikkerhet i forhold ansatte og øvrig drift. Det fremgår av Soria Moria erklæringen at private aktører anses som nyttige samarbeidspartnere. Det er avgjørende at disse aktørene får mer forutsigbare rammer for drift, og langsiktige avtaler med den offentlige helsetjenesten slik at de kan ivareta sitt oppdrag som nyttige samarbeidspartnere.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som det går fram av Prop. 1 S er det i budsjettforslaget for 2010 foreslått at 483,6 mill. kroner av midlene under ordningen ”Raskere tilbake” fordeles til de regionale helseforetakene. I tillegg stilles midler til disposisjon for NAV.

Av de midler som ble stilt til disposisjon for de regionale helseforetakene er om lag 40 prosent brukt til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringinstitusjoner. I tillegg kommer kjøp av tjenester hos private aktører fra NAV.

I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser 7.4.2006 er det åpnet for at de regionale helseforetakenes inngåelse av kontrakter om utførelse av opptrenings- og rehabiliteringstjenester som ytes utenfor sykehus, og som omfattes av de regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester, er unntatt fra anskaffelsesforskriftens del II og III. Dette innebærer at det ikke er absolutte grenser for hvor langvarige kontrakter som kan inngås. Anskaffelsene må imidlertid skje i samsvar med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 5 og forsriftens kapittel 3 om alminnelige regler. Dette gjelder først og fremst grunnleggende prinsipper om konkurranse og forholdsmessighet. Dette tilsier at det ikke kan inngås kontrakter med lengre varighet enn nødvendig.

Rapportering viser videre at antall henviste personer til tjenester innenfor ”Raskere tilbake” har økt siden oppstart i april 2007. Helsedirektoratet vurderer at ordningen nå er inne i en fase med stabil drift. Basert på utviklingen i 2009, og de regionale helseforetakenes tilpasninger av aktivitet til disponibel økonomisk ramme, antyder Helsedirektoratet at 25 000 – 30 000 personer kan bli inkludert i ordningen for 2009, noe som vil være i rimelig samsvar med forventningene fra partene i arbeidslivet. Det framgår av de regionale helseforetakenes rapportering at bevilgningen i stor grad blir brukt på tilbud innenfor sammensatte lidelser, ortopedi og rehabilitering i sykehus og opptreningsinstitusjoner.

Også Arbeids- og velferdsetaten rapporterer om høy aktivitet i ”Raskere tilbake” når det gjelder tjenester for sykmeldte, tjenester som avklaring av pasientens tilstand, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging. Sommeren og høsten 2009 har etaten inngått nye avtaler med leverandører innen arbeidsrettet rehabilitering, både dagtilbud og døgntilbud. Det er gitt rom for noe lengre kontraktsvarighet for døgnbaserte tilbud enn dagbaserte tilbud. Arbeidsrettet rehabilitering er et felt hvor en er under søking og prøving av metoder.

Kjøp av tjenester fra private leverandører skal skje i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. De regionale helseforetakene og NAV må i avtaleprosessen vurdere avtalenes lengde. Det er opp til de regionale helseforetakene og NAV å fastsette en passende varighet på bakgrunn av blant annet kontraktens gjenstand og kompleksitet.

De regionale helseforetakene er i brev av 7. juli 2009 bedt om å planlegge for videre aktivitet i prosjektet ”Raskere tilbake” også i 2010. Dette sammen med forslaget i Prop. 1 S understreker at det også i 2010 vil bli betydelig aktivitet i dette prosjektet i tråd med intensjonen i avtalen med partene i arbeidslivet.