Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:138 (2009-2010)
Innlevert: 04.11.2009
Sendt: 05.11.2009
Besvart: 12.11.2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge oppslag i media om riksrevisjonens kontroll med måling av punktlighet når det gjelder gjennomføring av togtrafikk avdekkes en rapportering som tildekker faktiske forsinkelser. Angivelig er Samferdselsdept. tiltak at man utvider definisjonen av punktlig slik at forsinkelser også definisjonsmessig fremstår som mindre enn de faktisk er. Dette er selvsagt en helt utilfredsstillende og uakseptabel løsning for togreisende.
Vil statsråden omgjøre endringen av punktlighet for togtrafikken?

Begrunnelse

I riksrevisjonens rapport (Dolk 1 2009-2010) heter det:

"4.3.4 Punktlighet i togtrafikken
Registrering av forsinkelser
Riksrevisjonen konstaterer at det er avvik mellom det kravet som departementet har satt i tildelingsbrevet og den registreringen som Jernbaneverket gjør ved forsinkelse. Dette fører til at punktligheten som rapporteres er høyere enn i forhold til kravet. Dersom forsinkelse ble registrert etter 2,59 og 4,59 minutter, ville lokaltogene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hatt en gjennomsnittlig reduksjon i punktligheten på nærmere syv prosent, mens intercitytogene ville hatt en reduksjon på nærmere fire prosent. Målsettingen for punktlighet slik det er formulert av departementet ville ikke være oppfylt."

For togreisende og for eier av Jernbaneverket og NSB er det viktig at måling av punktlighet gir et korrekt og ikke et tildekket bilde av omfanget av forsinkelser. Jeg håper derfor statsråden vil omgjøre den definisjonsendringen som er blitt foretatt slik at faktiske forsinkelser blir målt som forsinkelser og ikke forsøkt skjult som tog i rute.
Jeg ber også statsråden se på hvordan slik rapportering foretas i våre skandinaviske naboland Sverige og Danmark.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: La meg før jeg går inn i selve svaret, understreke betydningen av at punktligheten skal opp.
Saken det henvises til, er tatt opp i Riksrevisjonens Dokument nr. 1(2009-2010) til Stortinget, jf. pkt. 2.2.4 på side 201, pkt. 4.3.4 på side 205, Samferdselsdepartementets svar til Riksrevisjonen på side 208, og Riksrevisjonens uttalelse under pkt. 6.3 på side 211.
Jeg oppfatter at Riksrevisjonen mener at det er uheldig at fortolkningen og praktiseringen av punktlighetsmålet i togtrafikken fører til uklarheter med hensyn til rapportering av reell punktlighet når ankomst innen 3:59 minutter for nærtrafikk tog og 5:59 minutter for fjerntrafikk tog aksepteres som riktig registrering.
Punktlighet i togtrafikken er i statsbudsjettene og tildelingsbrevene til Jernbaneverket definert som at tog er i rute med ankomst endestasjon innen 3 minutter fra oppgitt rutetid for intercitytog, nærtrafikk- og flytog, og innen 5 minutter for langdistanse- og godstog. I omtalene i statsbudsjettene for 2009 og 2010 er det presisert at togene regnes for å være i rute inntil hhv 3:59 minutter og 5:59 minutter, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) side 115, og Prop. 1 S (2009-2010) side 104. Jeg vil understreke at definisjonene av punktlighetsmålene for togtrafikken ikke har vært endret, selv om den verbale omtalen av punktlighetsmålene kan ha variert noe over tid, og har kanskje ikke alltid vært like presis.
Jeg oppfatter at Riksrevisjonen i sin kritikk har lagt til grunn at «innen» skal forstås som «inn til, men ikke med». Dette er en språkforståelse som jeg (mfl.) ikke deler. «Bokmåls ordboka» fra Universitetsforlaget forklarer «innen» med hensyn til tid som «(2) i løpet av». Jeg mener imidlertid at den semantiske diskusjonen er av begrenset interesse.
Det sentrale er å ha gode mål for å måle punktligheten slik at vi får et effektivt verktøy i arbeidet for å bedre jernbanetilbudet. Det er viktig for meg å få fram nok en gang at departementet ikke har endret definisjonene for forsinkelse for å pynte på situasjonen, slik man kan få inntrykk av i enkelte medieoppslag. Tvert i mot er det et poeng i seg selv å ha de samme definisjonene over tid slik at man får et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan omfanget av forsinkelser utvikler seg. Punktligheten i togtrafikken måles i dag på samme måte som den ble målt da punktlighetsregistreringen ble etablert, helt tilbake til 1981. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål om togforsinkelser fra stortingsrepresentant Borghild Tenden i muntlig spørretime onsdag 4. november d.å.