Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:148 (2009-2010)
Innlevert: 05.11.2009
Sendt: 06.11.2009
Besvart: 13.11.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Høyesterett har i to dommer den senere tid skapt stor usikkerhet om den skattemessige klassifiseringen av vederlag ved salg av eierandeler i aksjeselskap eller enkeltmannsforetak. Deler av avtalt salgsvederlag er av Høyesterett omgjort til lønn når tidligere eier fortsetter med et ansettelsesforhold til markedsbetingelser etter salg til ny eier (earn out).
Vil statsråden ta initiativ til å skape klare, forutsigbare og lett anvendbare regler knyttet til skattemessig behandling av earn out-avtaler?

Begrunnelse

Finansdepartementet har gjennom en uttalelse i Utvalget fra 1999 lagt kriterier for omklassifisering av vederlag ved salg av aksjer til lønn. Disse kriteriene er i ettertid innarbeidet i Skattedirektoratets Lignings-ABC. Disse prinsippene er ikke hensyntatt i to nylig avsagte Høyesterettsdommer. Den ene gjaldt en malermester i Alvdal som solgte sin virksomhet (Skogli-dommen) og den andre der tre aksjonærer solgte sine aksjer i sitt aksjeselskap med mange ansatte og deler av vederlaget var betinget av at aksjonærene fortsatt i et arbeidsforhold for kjøper i en viss tid (Maritime Industry Service-dommen). I begge dommene ble deler av salgsvederlaget omklassifisert til såkalt personavhengig goodwill. Mange skattejurister anser dommen som et klart brudd på to tidligere dommer om goodwill-begrepet som Høyesterett avsa i 2000 og 2001 (Paulsen- og Alst-dommene). Dermed følger usikkerhet om rettstilstanden.
Dette kan komme til å få store konsekvenser i forhold til realisering av virksomheter og nødvendige strukturendringer i næringslivet. Selger kan ikke lenger vite om deler av salgsvederlaget blir klassifisert som lønn eller kapitalinntekt hvis selger skulle velge å fortsette å arbeide for kjøper på markedsmessige betingelser.
Den endring som mange mener Høyesterett har foretatt medfører også en forskjellsbehandling mellom selgere som ønsker å pensjonere seg og de som ønsker å arbeide for kjøper. I mange tilfeller vil det være ønskelig både for kjøper, selger og for samfunnet at selger fortsetter å arbeide for virksomheten. Kompetanse og markedskunnskap kan ellers gå tapt. Men etter de to dommene fra Høyesterett vil mange kunne komme til å velge å avstå fra å selge eller fra å fortsette å arbeide for ny eier for å unngå tvil om den skattemessige behandlingen av salgsvederlaget.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Spørsmålet gjelder den nærmere fordelingen av vederlaget mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt ved salg av eierandeler i aksjeselskap eller enkeltpersonforetak, når selgeren påtar seg en arbeidsforpliktelse i virksomheten etter overdragelsen. I Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2008 s. 1307 (Skogli) uttaler førstvoterende seg på generelt grunnlag om dette i avsnitt 35:

”Jeg legger videre til grunn at i den grad det i forbindelse med virksomhetsoverdragelse ytes vederlag eller annen fordel foranlediget av selgers senere innsats for kjøper, må dette anses som fordel vunnet ved arbeid (…), og beskattes som arbeidsinntekt.”

Uttalelsen, som senere er opprettholdt av Høyesterett i en avgjørelse av 17. juni 2009, gir veiledning til skattyter og rettsanvender ved vurderingen av om deler av vederlaget ved salg av virksomhet skal klassifiseres som arbeidsinntekt.

Som representanten Gundersen viser til, har Høyesterett nylig avsagt to avklarende dommer på området. Begge dommene er enstemmige. Vurderingstemaet i disse avgjørelsene er nettopp fordelingen av salgssummen på kapitalinntekt og arbeidsinntekt, i situasjoner der selgerne, blant annet, har påtatt seg en arbeidsforpliktelse i virksomheten etter overdragelsen. Fordelingen av salgssummen vil bero på en helhetsvurdering av den konkrete transaksjonen, og denne problemstillingen er lite egnet for detaljregulering.

Finansdepartementets uttalelse fra 1999 (inntatt i Utvalget 1999 s. 225 og lagt til grunn i Lignings-ABC) lister opp enkelte nærmere omstendigheter for når det kan være aktuelt med omklassifisering av kapitalinntekt til arbeidsinntekt ved aksjesalg kombinert med arbeidsavtale. Denne uttalelsen er imidlertid ikke ment som en uttømmende angivelse av aktuelle områder for omklassifisering.

Et eksempel er her den del av uttalelsen som angir at avlønning atskillig under markedsverdi for det avtalte arbeidet kan gi grunnlag for omklassifisering. Den offentlig framførte kritikk av de to seneste høyesterettsdommene synes basert på en misforståelse av denne del av uttalelsen. Det er nemlig ikke slik at avtalt, gjerne noe standardisert normallønn for det avtalte arbeidet uten videre fritar for omklassifisering av noen del av det øvrige vederlag til selgeren. For det første betyr ikke fravær av ett enkelt omklassifiseringsmoment at ikke andre momenter kan være sterke nok til å begrunne omklassifisering. For det andre vil det i enkelttilfeller kunne være meget stor avstand mellom på den ene side en standardmessig, normal markedslønn for en konkret arbeids- eller stillingstype, og på den annen side den ev. betydelige verdi som det vil ha for bedriften og dens nye eier at nettopp den forrige eier fortsatt bruker sitt talent og sin arbeidskraft i bedriftens tjeneste etter eierskiftet.

Det Høyesterett har bekreftet i de seneste dommene, er at den reelle verdi av selgerens fortsatte arbeidsinnsats i bedriften skal legges til grunn ved vurderingen av hvor mye av samlet vederlag som kan lønnsbeskattes. Dette er jeg helt enig i, ikke minst fordi det er viktig at reelle arbeidsvederlag i andres tjeneste, og ikke minst høye arbeidsvederlag, skattlegges etter lønnsreglene. Istedenfor uklarhet er det faktisk skapt bedre klarhet om dette, og jeg ser ikke noe behov for justeringer i dette resultatet. I kommende utgaver av Lignings-ABC vil Skattedirektoratet formentlig behandle temaet nærmere med sikte på veiledning til skattytere, rådgivere og skatteetat.

Når det gjelder klarhet og forutberegnelighet, viser jeg ellers til den adgangen skattyterne har til å be skattekontoret om en veiledende uttalelse om skattevirkninger av bl.a. planlagte salgstransaksjoner.