Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:149 (2009-2010)
Innlevert: 05.11.2009
Sendt: 06.11.2009
Besvart: 16.11.2009 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Flere medier melder om at det er ordretørke for skipsverftsnæringen og at dersom det ikke kommer nye ordrer i løpet av få måneder vil flere verft kunne være uten beskjeftigelse i løpet av 2010. En oversikt fra Norsk Industri viser at norske verft kun har kontrakter for 1 milliard kroner for 2012 mens det for 2009 er leveranser av skip for 90 milliarder kroner.
Hvilke tiltak vil statsråden fremme forslag om for å sikre gode rammebetingelser for verftsnæringen?

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Regjeringen har gjennom ulike målrettede aktiviteter satt inn massive tiltak for å dempe virkningene av finanskrisen og den internasjonale konjunktursituasjonen. Først og fremst har det vært viktig å bidra til å bygge opp under tilliten i kapitalmarkedet. Dette har skjedd gjennom de to bankpakkene, styrking av Eksportfinans og økning av garantirammene for Garanti- Instituttet for Eksportkreditt (GIEK). Innovasjon Norges lånerammer og bevilgningen til forsknings og utviklingskontrakter er økt i 2009. Disse tiltakene har hatt stor betydning for norske verft og maritime utstyrsleverandører. Regjeringen foreslår en fortsatt sterk satsing på disse ordningene i statsbudsjettet for 2010.

Gjennom regjeringens maritime strategi, som ble lagt frem i oktober 2007, er det lagt til rette for en målrettet satsing på de maritime næringene. Stortinget har som del av oppfølgingen av strategien bevilget 100 mill. kroner ekstra både i 2008 og 2009 til kompetanse, forskning og innovasjon med miljøprofil innen denne sektoren. Regjeringen foreslår å videreføre dette i samme omfang i budsjettet for 2010.

I rederiskattordningen er reglene for miljøfond endret slik at dette kan inngå som del av rederienes egenkapital. I forbindelse med budsjettet for 2010 har regjeringen fremmet forslag om skattefritak for gevinst og tap på valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen. Begge disse endringene vil styrke rederienes mulighet til å finansiere bygging ved norske verft.

I budsjettet for 2010 foreslår regjeringen også å styrke bevilgningene til MAROFF- programmet under Norges Forskningsråd med 11 mill. kroner fra 119,1 til 130,1 mill. kroner. Dessuten videreføres ordningen i Innovasjon Norge for miljøprosjekt i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten. Dette er viktige og fremtidsrettede tiltak og satsinger for en sektor som har blitt hardt rammet av finanskrisen. Tiltak i den maritime strategien vil bidra til å styrke innovasjonen i hele den maritime klyngen, fra verft og utstyrsleverandører til skipsfart og maritime tjenesteyting. Dette vil gi grunnlag for høyere verdiskaping og en mer miljøvennlig flåte.

I den alvorlige situasjonen mange bedrifter og arbeidstagere nå står overfor er det viktig å redusere faren for nedleggelse av levedyktige bedrifter som følge av kortsiktig svekket etterspørsel. Regjeringen har derfor ved mer fleksible permitteringsregler gjort det enklere å fordele permitteringer på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom.

Som et ytterligere tiltak, besluttet regjeringen i september i år å gjøre det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring. Tiltaket vil styrke kompetansen og opplæringsmulighetene til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen. Regelverket endres nå slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, kan innvilges støtte. De endringene i regelverket som regjeringen nå gjennomfører, vil styrke bruken og dermed hjelpe flere bedrifter også innen maritim virksomhet.

Etter tidligere år med rekordstor ordreinngang, vil 2009 samlet bli et godt år for norsk verftsnæring og leverandørindustri. Det har imidlertid vært et kraftig fall i ordreinngangen for verftene siden høsten 2008 og enkelte skipsverft har allerede startet permitteringer og oppsigelser. Utsikt til overkapasitet i skipsfartsmarkedene og et lavere oljeprisnivå gjør det sannsynlig at norsk skipsverft- og utstyrsleverandørnæring vil gå inn i en periode med svært lav aktivitet. Oversikter fra både Norsk Industri, Norges Rederiforbund og fra Eksportfinans viser at mange av skipsverftene vil stå uten oppdrag i løpet av 2010. Ved utgangen av 2011 vil verftene, ut i fra dagens ordrebøker, ikke lenger ha oppdrag. Også offshoreverkstedsnæringene kan gå inn i en periode med betydelige lavere aktivitet.

Disse næringene representerer kompetansebaserte arbeidsplasser langs hele kysten, ofte i lokalsamfunn med begrensede alternative sysselsettingsmuligheter. Mange av bedriftene er verdensledende innen sine segmenter.

I lys av dette har jeg bedt GIEK, Eksportfinans og Innovasjon Norge om innspill til mulige endringer i eksisterende virkemidler og eventuelle nye tiltak som er relevant i forhold til de utfordringene disse sektorene står overfor. Vi vil fortløpende vurdere hvilke tiltak som er aktuelle.

Regjeringen er opptatt av å motvirke internasjonal subsidiekonkurranse og proteksjonisme. Skipsfart og verftsindustri må i størst mulig grad ha like og rettferdige konkurransevilkår. Dette er spesielt viktig når det er lavkonjunktur i verdensøkonomien.

På denne bakgrunn har vi fra norsk side advart mot at det i andre europeiske land planlegges støtte til enkeltbedrifter på det maritime området. Slike ordninger kan virke konkurransevridende, utløse et meget uheldig subsidiekappløp mellom europeiske land og forhindre naturlig omstilling og markedstilpasning. For å unngå dette har vi spesielt understreket betydningen av å overholde spillereglene for støtteordninger, slik disse er nedfelt i EU- og EØS- regelverket for statsstøtte.