Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:150 (2009-2010)
Innlevert: 05.11.2009
Sendt: 06.11.2009
Besvart: 13.11.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): 29. september ble kubaneren Agustin Cervantes Garcia dømt til to års fengsel, etter en 20 minutters summarisk rettergang, uten egen forsvarsadvokat. Cervantes Garcia er en av lederne for Varelaprosjektet som samler inn underskrifter til støtte for demokratiske rettigheter på Cuba.
På hvilken måte vil utenriksministeren ta opp med kubanske myndigheter spørsmålet om politiske samvittighetsfanger på Cuba?

Begrunnelse

Arrestasjonen av Cervantes Garcia er en gjentakelse av den kubanske regjeringens handlemåte, da 75 andre menneskerettighetsaktivister ble arrestert og dømt til sammen 1400 års fengsel våren 2003. Cervantes ble dømt for mishandling, etter å ha dyttet en tidligere morddømt person som forsøkte å ta seg inn i hans hjem. Etter at angriperen hadde anmeldt dytten, kom han tilbake og angrep Cervantes Garcia med kniv. Likevel var det Cervantes Garcia som ble arrestert og dømt, mens angriperen gikk fri. Det finnes i dag omkring 240 politiske fanger på Cuba, og de lider under svært dårlige forhold og mangel på medisiner. Dette er et eksempel på gjentagende krenkelser av menneskerettigheter på Cuba.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Kubanske myndigheter er godt kjent med norsk holdning til politiske samvittighetsfanger på Cuba. Senest under avstemningen i FNs generalforsamling i forrige måned om den amerikanske økonomiske boikotten av Cuba, oppfordret vi i den norske stemmeforklaringen den kubanske regjering til å frigi alle politiske fanger, uten vilkår. Vi gjentok også tidligere anmodninger om å tillate ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Samtidig understreket vi at isolasjon ikke er det rette virkemiddel for fremtidig utvikling på Cuba. Fra norsk side er vi beredt til å videreføre en konstruktiv dialog.

Den norske regjeringen tar sterk avstand fra at kubaneren Augustin Cervantes García som står sentralt i Varela-prosjektet i Santiago de Cuba, den 29. september i år ble dømt til to års fengsel etter en summarisk rettssak. Dette er et klart tilbakeskritt. Norge vil fortsette å ta opp denne og andre saker med kubanske myndigheter.

På tross av disse og andre uakseptable saker, ser vi tegn til at antallet politiske fanger går ned, og var ifølge de siste tall fra Den uoffisielle kubanske menneskerettighetsorganisasjonen i alt 208. I forbindelse med det nylige besøket av den spanske utenriksministeren Moratinos, ble en av de politiske fangene fra 2003 løslatt.

Fra Regjeringens side vil vi fortsette å ta opp spørsmålet om frigivelse av politiske fanger på politisk plan i møter med kubanske myndigheter. Den kubanske regjeringen benytter den amerikanske økonomiske boikotten og andre tiltak som begrunnelse for arrestasjoner og innskrenkning av grunnleggende menneskerettigheter. En videre skrittvis normalisering av det anspente forholdet mellom USA og Cuba vil forhåpentligvis på sikt føre til lettelser på menneskerettighetsområdet. Boikotten rettferdiggjør imidlertid ikke politiske fanger.

Vi tar sikte på å benytte ulike muligheter for kontakt og dialog med Cuba. I de bilaterale kontaktene vil vi føre samtaler som også omfatter drøftelse av menneskerettigheter. Vi ønsker også å videreføre de drøftelser om sentrale menneskerettighetsspørsmål som er innledet mellom Sveits, Spania, Cuba og Norge. Og siden både Norge og Cuba nå er medlemmer av FNs Menneskerettighetsråd har vi der utvidete muligheter for kontakt og oppfølging av menneskerettighetsspørsmål med Cuba som vi på norsk side er innstilt på å benytte oss av.

For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 160 (2009-2010) fra stortingsrepresentant Sanner.