Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:165 (2009-2010)
Innlevert: 10.11.2009
Sendt: 11.11.2009
Besvart: 19.11.2009 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Norske verft er i krise. Den norske maritime klyngen risikerer å bli varig svekket dersom mange verft må innstille driften i tiden som kommer. En mulighet kan være å etablere et forsknings-, utviklings- og innovasjonsprogram for maritim fornybar energiproduksjon rettet mot norsk verftsindustri, som kan bidra til at skip og installasjoner for fornybar energi kan bygges på norske verft.
Vil statsråden vurdere denne muligheten?

Begrunnelse

Både 2010 og spesielt 2011 blir vanskelige år for verftsindustrien dersom det ikke kommer nye ordrer inn. Flere tusen jobber kan forsvinne før en ny oppgang kommer. Den norske maritime klyngen risikerer å bli varig svekket som følge av krisen. KrF mener at regjeringen må være villig til å se på et bredt spekter av tiltak for å sikre at dette ikke skjer.
En mulighet i møte med denne krevende situasjonen kan være å etablere et forsknings-, utviklings- og innovasjonsprogram for maritim fornybar energiproduksjon rettet mot norsk verftsindustri, som kan bidra til at skip og installasjoner for fornybar energi kan bygges på norske verft. Vi har ledende forskningsmiljøer som kan bidra i forbindelse med et slikt program.
Marintek er for eksempel en betydelig partner i NOWITECH, som ved hjelp av "offshore-kunnskap" innenfor fagområdene hydrodynamikk, konstruksjonsteknikk og vedlikeholdsteknikk skal utvikle teknologi og løsninger for offshore vindkraft med spesiell fokus på flytende møller. Marintek mener at de har spesialistkompetanse ervervet gjennom mange års offshoreaktivitet som representerer verdifull og nødvendig kunnskap for utvikling av morgendagens flytende turbiner. I denne sammenheng har også Havbassenget på Tyholt vist seg å være en verdifull ressurs for testing av slike installasjoner. StatoilHydros Hywind-konsept er bl.a. testet i Marinteks anlegg. Videre er Marintek tungt engasjert i forskningssenteret CESOS hvor også ett av satsingsområdene er offshore vindkraft.
Offshore turbiner, og i særdeleshet flytende turbiner, stiller store krav til effektiv drift og vedlikehold. Marintek har mange års erfaring med vedlikeholdsforskning relatert til skipsfart, offshore olje & gass og endog romfart. Dersom konkurransedyktig teknologi skal kunne utvikles settes det store krav til effektiv drift og vedlikehold. Marintek arbeider aktivt med å forenkle vedlikeholdet for offshore turbiner. I dette inngår også å tilpasse designen av turbinene slik at disse blir mer vedlikeholds- og driftsvennlige.
Det marintekniske miljøet MARINTEK/NTNU er verdensledende. Industrien er tungt involvert hos NTNU, både gjennom Rolls-Royce Unviversity Technology Center (UTC) med NTNU og Global Maritime Knowledge HUB, hvor NTNU nå har fem professorater finansiert av industrien. Global Maritime Knowledge HUB er Norges største private satsing på maritim kunnskapsutvikling noensinne. Blant giverne finner vi Wilh. Wilhelmsen, Leif Höegh & Co, I.M. Skaugen, Tschudi Shipping Company, Farstad Shipping, Ulstein Gruppen, NCE Maritime, Det Norske Veritas, Kongsberg Maritime og Marintek. Mye av forskningen vil rette seg mot miljø, utfordringer i nordlige områder og næringsutvikling. Professorene skal drive grunnforskning. Målet er langsiktig – å sørge for at Norge beholder posisjonen som et av verdens fremste kunnskapssentre for maritime næringer.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Regjeringen har gjennom en rekke tiltak dempet virkningen av finansurolighetene for verft og maritime næringer. Mange av disse tiltakene vil også bidra til omstilling i næringene, slik at den skal stå best mulig rustet når markedene snur. Den maritime klyngen bidrar med noen av de mest kompetansebaserte arbeidsplassene langs kysten, en kompetanse som er viktig å beholde og videreutvikle.
Ny virksomhet knyttet til fornybar energiproduksjon til havs representerer en mulighet i så måte. Regjeringen la tidligere i år frem forslag til ny lov om fornybar energi til havs (havenergiloven). I proposisjonen legges det frem en nasjonal strategi for havbasert fornybar energi som en oppfølging av klimaforliket. Med strategien legger regjeringen til rette for at vi kan skape en industri med grønne arbeidsplasser basert på vår offshorekompetanse.
Det finnes i dag flere offentlige virkemidler som stimulerer til forskning, utvikling og innovasjon rettet mot fornybar energi, som verftsindustrien kan benytte seg av.
Den offentlige støtten til forskning og utvikling innenfor fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst- og lagring er siden 2008 økt med 600 mill. kroner, herunder en økning på 300 mill. kroner i 2010 til relevante virkemidler i Norges forskningsråd som for eksempel RENERGI, MAROFF og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
RENERGI er Forskningsrådets store program for fornybar energi. Programmet startet opp høsten 2004 og støtter forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og energieffektivisering. En rekke prosjekter under programmet er i dag relatert til utvikling av teknologier for offshore vindkraft. RENERGI-programmet får ved årsskiftet gitt ut et veikart for forskning og utvikling for offshore vindkraft.
MAROFF skal bidra til å realisere Regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer. I forslaget til Statsbudsjett for 2010, foreslår Nærings og handelsdepartementet å bevilge 130,1 mill kroner til MAROFF. Dette innebærer en økning på 11 mill sammenlignet med det MAROFF har hatt til disposisjon fra NHD i 2009. 6 mill av økningen er knyttet til oppfølgingen av klimaforliket.
Forskningsentre for miljøvennlig energi (FME)ble opprettet som et resultat av FOU-strategien Energi 21 og klimaforliket i 2008 for å styrke forskningen innen fornybar energi og CO2-håndtering. To av sentrene er relatert til offshore vindkraft, blant annet NOWITECH (Norwegian Research Center for Offshore Wind Technology), som også stortingsrepresentant Andersen Eide nevner i sitt brev.
I tillegg er det foreslått å opprette en ny ordning i Innovasjon Norge med en ramme på 100 mill. kroner i 2010 rettet mot pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi.
Videre har Enova SF etablert en tematisk satsning knyttet til demonstrasjon av ulike former for ny fornybar energi marin energiproduksjon. Programmet gir støtte til aktører som ønsker å gjennomføre demonstrasjonsprosjekter for fornybare marine energiteknologier og retter seg mot prosjekter som bidrar til å kvalifisere teknologiene i form av energiresultat og driftserfaring.
Utover de nasjonale midlene finnes det også relevante midler innenfor det europeiske samarbeidet. Europakommisjonen vil bruke ytterligere 50 milliarder euro (420 milliarder kroner) de neste ti årene på forskning og utvikling av miljøvennlig energiteknologi. Løpet starter allerede sommeren 2010, og vindenergi, herunder offshore vindkraft, er et av syv satsingsområder.
Som vist overfor er det allerede etablert en rekke virkemidler som kan bidra til å utvikle virksomhet rettet mot maritim fornybar energi.