Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:174 (2009-2010)
Innlevert: 12.11.2009
Sendt: 13.11.2009
Besvart: 20.11.2009 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Situasjonen i norsk verftsindustri og hos denne industriens underleverandører er svært bekymringsfull. Som følge av den globale finanskrisen, ser vi nå at en rekke bedrifter i distrikts og kystnorge har alvorlige problemer. Regjeringen har signalisert forbedringer i finansieringsstøtten til verftene.
Vil statsråden også sørge for at den betydelige norske leverandørindustrien kan tilbys ordninger som bidrar til å avhjelpe konsekvensene av finanskrisen?

Begrunnelse

Regjeringen har bl.a. signalisert finansieringsstøtte til kriserammende norske verft ifm. bl.a. fergebygging. En rekke selskaper innen leverandørindustrien er i dag like hardt rammet av markedskrisen som verftene. Situasjonen på Vestlandet er sannsynligvis godt kjent for statsråden. Likeledes er situasjonen lengre nord vanskelig. Dette gjelder bl.a. for skips og leverandørindustrien på Helgeland. Ett eksempel her er Rukki Profiler A/S i Mo i Rana, et valseverk som produserer profiler for skipsbygging med hele verden som marked. Selskapet er Nordens eneste produsent av skipsprofiler, og er blitt kraftig berørt som følge av verftskrisen.
Transport vil etter alle signaler bli omfattet av en fremtidig klimaavtale. Det må dermed forventes et fremtidig betydelig behov for utskifting av ferger, hurtigbåter, andre fartøyer og buss/bilparker som mer er tilpasset en lavutslippsløsning. Dette illustrerer også det nasjonale behovet for fortsatt å ha på plass en oppegående verfts og leverandørindustri.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Regjeringen har gjennom ulike målrettede aktiviteter satt inn massive tiltak for å dempe virkningene av finanskrisen og den internasjonale konjunktursituasjonen. Først og fremst har det vært viktig å bidra til å bygge opp under tilliten i kapitalmarkedet. Dette har skjedd gjennom de to bankpakkene, styrking av Eksportfinans og økning av garantirammene for Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK). Innovasjon Norges lånerammer og bevilgningen til forsknings og utviklingskontrakter er økt i 2009. Disse tiltakene har stor betydning også for underleverandører til norske verft. Regjeringen foreslår en fortsatt sterk satsing på disse ordningene i statsbudsjettet for 2010.
Etter tidligere år med rekordstor ordreinngang, vil 2009 samlet bli et godt år for norsk verftsnæring og leverandørindustri. Det har imidlertid vært et kraftig fall i ordreinngangen for verftene siden høsten 2008. Utsikt til overkapasitet i skipsfartsmarkedene gjør det sannsynlig at norsk skipsverft- og utstyrsleverandørnæring vil gå inn i en periode med lav aktivitet. Oversikter fra både Norsk Industri, Norges Rederiforbund og fra Eksportfinans viser at mange av skipsverftene vil stå uten oppdrag i løpet av 2010. Ved utgangen av 2011 vil verftene, ut i fra dagens ordrebøker, ikke lenger ha oppdrag.
Disse næringene representerer kompetansebaserte arbeidsplasser langs hele kysten, ofte i lokalsamfunn med begrensede alternative sysselsettingsmuligheter. Mange av bedriftene er verdensledende innen sine segmenter.
I lys av dette har jeg bedt GIEK, Eksportfinans og Innovasjon Norge om innspill til mulige endringer i eksisterende virkemidler og eventuelle nye tiltak som er relevant i forhold til de utfordringene disse sektorene står overfor. Disse innspillene er til vurdering i Nærings- og handelsdepartementet.
Jeg vil understreke at det er viktig å være tilbakeholdne med støtteordninger overfor næringer og bedrifter som kan motvirke nødvendig omstilling. Vi kan ikke holde liv i bedrifter som ikke er konkurransedyktige nå eller i fremtiden.
Regjeringen er opptatt av å motvirke internasjonal subsidiekonkurranse og proteksjonisme. Skipsfarten, verfts- og leverandørindustri må i størst mulig grad ha like og rettferdige konkurransevilkår. Dette er også spørsmål jeg nylig har tatt opp med kommissær Neelie Kroes som har ansvaret for konkurransepolitikk i Europakommisjonen. I denne forbindelse er det særlig viktig å overholde spillereglene for støtteordninger, slik disse er nedfelt i OECD- og EØS- regelverk.