Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:188 (2009-2010)
Innlevert: 13.11.2009
Sendt: 16.11.2009
Besvart: 23.11.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Mange bønder som driver i samdrift sliter med dagens rammevilkår. Ofte klarer ikke samdrifter å hente inn tapet av produksjonstilskudd i form av rasjonalisering. Statsråden har imidlertid uttalt at like store foretak skal behandles likt.
Betyr dette at statsråden vil sikre at gårdbrukere som er aktive i samdrift skal behandles som om de samme gårdbrukerne hadde drevet hver for seg når det gjelder overføringer?

Begrunnelse

Nationen 27. oktober forteller om fire Hemsedalsbønder som etter ni år avvikler samdrift på grunn av reduserte driftstilskudd. Disse bøndene er ikke alene om å slite med dagens rammevilkår for samdrifter. Mange samdrifter klarer ikke å hente inn tapet av produksjonstilskudd i form av rasjonalisering. Spesielt gjelder dette samdrifter som har investert mye i nye driftsbygninger.
KrF mener at dette er svært uheldig, blant annet fordi samdrift gjør at man lettere kan organisere arbeidet slik at den enkelte gårdbruker kan ta ut ferie og fritid. Vi har stor forståelse for at de som driver i samdrift som er frustrert over at de i tilskuddssammenheng blir regnet som ett bruk når det i realiteten er flere aktive bønder i driften. Jeg håper at statsråden snarest vil sørge for å bedre rammevilkårene for bønder i samdrift.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg vil begynne med å minne om at prinsippet om at foretak med like stort driftsomfang skal motta like mye tilskudd, ble innført av Bondevik II regjeringen, som KRF var en del av, i 2004. Sittende regjering har valgt å videreføre dette prinsippet, som går ut på at enkeltbruk og samdrifter med like stort driftsomfang skal motta like mye i tilskudd.
På Eides spørsmål om gårdbrukere som er aktive i samdrift skal behandles som om de samme gårdbrukerne hadde drevet hver for seg når det gjelder overføringer, er svaret nei.
En samdrift skal motta tilskudd som ett foretak. Det er imidlertid viktig å være klar over at dersom de enkelte medlemmene i samdriften har andre produksjoner på eget bruk, kan de motta tilskudd separat for disse (for eksempel storfe). Dette er et unntak kun for samarbeid i melkeproduksjonen. For samarbeid generelt i jordbruket, regnes de samarbeidende som én enhet for alle produksjoner de har, felles eller på eget bruk.
Maksimering av tilskudd skal ikke være årsaken til at bønder velger å inngå i samdrift. Jeg vil likevel understreke at det er meget positivt at man forsøker å finne gode samarbeidsløsninger i landbruket. Dette kan gi mange fordeler som regulert arbeidstid, uttak av ferie og fridtid, bedre sikkerhet ved sykdom, reduserte investeringskostnader og risiko, frigjort arbeidstid som kan nyttes til annet inntektsgivende arbeid på eget bruk eller i arbeid utenfor bruket, den generelle nytten av å ha et arbeidsfellesskap og stordriftsfordeler. Det er disse forholdene som bør være bakgrunnen for å ville inngå i samdrift, ikke maksimering av tilskudd.
NILFs driftsgranskinger sammenligner resultatene for samdrifter og enkeltbruk av samme størrelse for regnskapsåret 2007 (63 regnskap totalt). I disse regnskapene har samdriftene 18 % høyere inntekt per årsverk og 33 % høyere lønnsevne enn enkeltbrukene av samme størrelse.
I den grad det i dag er avvik fra det prinsipielle utgangspunktet, er det samdriftene som fortsatt har bedre rammebetingelser enn enkeltbruk av samme størrelse. Som nevnt kan deltagerbrukene søke arealtilskudd og tilskudd til husdyr på eget bruk hver for seg. Samdrifter får avløsertilskudd, uten krav til dokumentasjon på avløsning. Videre kan som kjent samdrifter ha kvoter på 750 tonn, (avstandsbegrenset og begrenset til 5 deltagere), mens enkeltbruk ikke kan bli større enn 400 tonn.
Denne regjeringa vil fortsette å arbeide for å bedre rammevilkårene for hele melkesektoren uavhengig av foretaksform, slik vi gjorde det i årets jordbruksoppgjør ved å øke inntektsgrunnlaget for grovfôrbasert husdyrhold.