Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:190 (2009-2010)
Innlevert: 13.11.2009
Sendt: 16.11.2009
Besvart: 24.11.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Det skal nå være 1700 årsverk i Toll - og avgiftsetaten.
Har statsråden oversikt hvordan utviklingen har vært de siste 30 årene mht. antall årsverk og ressurser, og vil innføringen av moderne IKT og effektivisering som f.eks. elektronisk registering/innrapportering av inn - og utførsel av varer medføre færre årsverk de neste årene?

Begrunnelse

Ressursbruken i antall årsverk for toll - og avgiftsetatens forskjellige hovedoppgaver/-områder (Toll - og avgiftsdirektoratet og de seks tollregionene) er fordelt slik:

-Hindre ulovlig inn - og utførsel av varer: 428 årsverk.
-Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter: 644 årsverk.
-Rettidig innbetaling av toll og avgifter: 152 årsverk.
-Ekstern informasjon, veiledning og opplæring: 74 årsverk.
-Kompetanseutvikling: 104 årsverk.
-Administrative oppgaver: 241 årsverk.
-IT-aktiviteter: 58 årsverk.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansdepartementet har ingen god oversikt over utviklingen i (hele) årsverk for de enkelte virksomheter så langt tilbake som 30 år. Det skyldes at man tidligere opererte med faste og begrensede stillinger (hjemler), som ikke ble omregnet til årsverk. For 20 år siden hadde toll- og avgiftsetaten eksempelvis 1821 faste og tidsbegrensede stillinger. For de seneste årene er det bedre oversikt over ressursutviklingen målt i årsverk. Per 1. mars 1999 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1680 årsverk og per 1. mars 2009 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1763 årsverk.
Som følge av gevinstrealiseringer av så vel større IKT-løsninger (se nedenfor) og organisatoriske endringer gjennom 1990-tallet, ble antall årsverk redusert i dette tiåret. Toll- og avgiftsetaten har særlig de to siste tiårene effektivisert driften og gjennomgått store omstillinger. Senest i 2004 gjennomgikk etatens ytre etat en betydelig omorganisering med overgang fra 10 tolldistrikter til 6 tollregioner.
Fordi elektronisk registrering/innrapportering ved inn- og utførsel av varer er spesifikt nevnt i spørsmålet, kan jeg opplyse at allerede på 1980-tallet utviklet Toll- og avgiftsdirektoratet et system for dette, det såkalte TVINN-systemet (Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet). Systemet, som ble satt i drift 1.1.1988, gjorde at Norge var tidlig ute internasjonalt sett med å etablere elektroniske løsninger for brukerne.
Systemet ga store innsparinger for næringslivet, men også betydelige administrative gevinster. Den arbeidsbesparende effekten ble tatt ut gjennom årlige inndragninger i stillingsrammen. I St.prp. nr 1 (1991-92) fra Finans- og tolldepartementet uttales følgende:

”Samlet arbeidssparende effekt for hele EDB-innføringen i tollekspedisjonen er for toll- og avgiftsetaten og Statistisk sentralbyrå sett under ett anslått til 270-300 årsverk. Tidsinnfasing av inndragning av stillinger vil bli sett i forhold til volumutviklingen i TVINN. Det er videre en del av det samlede kontrollopplegget at etterkontrollen styrkes som et ledd i innføringen av TVINN. Behovet for kontroll og tilbakeføring av ressurser vil bli vurdert årlig.”

De årlige inndragningene av stillinger ble gjennomført i h.t. ovennevnte gjennom de årlige budsjettprosessene. Totalt ble ca 230 stillinger inndratt i toll- og avgiftsetaten. Samtidig fikk etaten tilbakeført deler av gevinsten i form av nye stillinger til kontroll.
Inntil elektronisk deklarering gjennom TVINN ble innført, hadde Statistisk sentralbyrå (SSB) hatt oppgaven med punching av opplysninger fra de papirbaserte tolldeklarasjonene. Deklarasjonene dannet også grunnlag for Norges handelsstatistikk med utlandet. Denne oppgaven bortfalt gradvis etter hvert som den elektroniske andelen i TVINN økte. SSBs andel av gevinstrealiseringen lå på ca 70 årsverk.
I 2008 ble mer enn 6 millioner inn- og utførselsdeklarasjoner sendt og behandlet gjennom TVINN.
Toll- og avgiftsetaten har en viktig rolle som samfunnsbeskytter og avgiftsinnkrever. De senere årene har så vel grensekontrollen som den økonomiske kontrollen blitt styrket som ledd i Regjeringens økte satsing på arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder valutasmugling.