Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:196 (2009-2010)
Innlevert: 16.11.2009
Sendt: 16.11.2009
Besvart: 24.11.2009 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Synes statsråden det er rimelig at personer skal miste trygderettigheter i et år når de har kombinert arbeids- og uførepensjon etter avtale med Nav, og Nav tilsynelatende forandrer syn på hva som er tillatt arbeidstidsreduksjon, og ikke vil akseptere en overgang fra gammel til ny ordning uten avbrudd i pensjonsutbetaling?

Begrunnelse

Vi er blitt orientert om en sak med opprinnelse i Rogaland, som nå er gått hele veien via Navs ankesystem og, etter hva vi har fått opplyst om, blitt endelig behandlet.
Vedkommende person har siden han ble uføretrygdet i 2004 i 50 pst. arbeidet 7-11 i et firma, dvs. 4 timer pr. dag, 20 timer pr. uke, og hatt 50 pst. uføretrygd. Dette har vært gjort etter avtale med det lokale Nav-kontoret (tidl. trygdekontor), og arbeidstiden har vært kjent for Nav lokal helt siden vedtaket om å innvilge 50 pst. uføretrygd ble fattet. Ordningen utløp i september 2008. Vedkommende har hatt oppfølgingssamtaler med Nav hvert år i perioden, men ble ikke innkalt til noe oppfølgingssamtale i forbindelse med utløpet av ordningen.
Vedkommende person søkte - dessverre etter at fristen på 3 mnd. for søknad om forlengelse av ordningen var utløpt, om forlengelse. Nav har avslått dette, og viser til at med 50 pst. uføregrad skal man ikke arbeide mer enn 18,75 timer pr. uke.(dvs. 15 min. mindre pr. dag enn hva vedkommende faktisk har gjort) Dette er nok korrekt i henhold til regelverk, men altså i strid med en ordning som har vært kjent for, og akseptert av det lokale Nav-kontoret. Nav kan heller ikke akseptere en forlengelse av tidligere 50 pst. uføretrygd for en ny periode, med redusert arbeidstid til 18,75 timer, men sier at dette må behandles som en helt ny sak.
Jeg tar forbehold om at det kan være forhold i denne aktuelle saken som ikke er kommunisert til meg.
Som nevnt er dette vedtaket anket innenfor Nav, uten at vedkommende har fått medhold i kravet om forlengelse av 50 pst. uføretrygd, med arbeidstid redusert til det som er tillatt (18,75 timer pr. uke).
Det kritiske i saken er i og for seg ikke om dette er en forlengelse eller en ny sak, men at vedkommende mister trygderettigheter i ett år på grunn av den tidligere godtatte 20 timers uka. Det er naturlig nok en kritisk beslutning for vedkommende.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Spørsmålet gjelder Arbeids- og velferdsetatens vurdering i et konkret tilfelle. På grunnlag av foreliggende opplysninger er det umulig for meg å etterprøve etatens vurderinger. Etter som saken har vært prøvd i alle etatens organer, legger jeg til grunn at de vurderinger som er gjort er i tråd med gjeldende regelverk. Jeg vil likevel anbefale at vedkommende tar kontakt med Arbeids- og velferdsetaten på nytt og ber om en nærmere begrunnelse for avslag om fortsatt ytelse.
Det kan virke som om vedkommende person har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad for fire år. Ved stønadsperiodens utløp skal denne stønaden revurderes.
Dersom personen ikke kan gå tilbake i arbeid, må det settes fram nytt krav om uføreytelse. Arbeids- og velferdsetaten skal orientere om dette i god tid før utløpsdato for å hindre opphør av ytelse når vilkåret for fortsatt ytelse er oppfylt.
Det er i dagens uføreordninger (tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon) et vilkår om minst 50 prosent nedsatt inntektsevne for å komme inn i ordningene. Ved fastsettelse av uføregrad sammenliknes inntektsmulighetene før og etter uførheten. Dette innebærer at det ikke alltid er en direkte sammenheng mellom uføregrad og antallet timer man kan arbeide. Dette må avklares med Arbeids- og velferdsetaten i hvert enkelt tilfelle. En person som har fått innvilget uføreytelse med 50 prosent og fortsetter i en stilling som er lavere lønnet enn den vedkommende hadde før uførheten oppsto, vil for eksempel kunne arbeide i mer enn 50 prosent stilling.
Det er innenfor dagens regelverk lagt til rette for at mottakere av uføreytelse skal kunne kombinere trygd og arbeid. I forbindelse med opptrapping av arbeidsinnsatsen kan uføreytelsen graderes ned til 20 prosent. Mottakere av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon som ønsker å prøve seg i arbeid eller trappe opp arbeidsinnsatsen har rett til hvilende stønad/pensjon. Ordningen innebærer at de vil få tilbake innvilget ytelse dersom arbeidsforsøket ikke lykkes. For uførepensjonister gjelder denne ordningen i inntil 10 år.
Det er imidlertid grunn til å vurdere om dagens regelverk for kombinasjon av uførepensjon og arbeid fungerer godt nok, noe denne saken kan være et eksempel på. Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre) har eksempelvis av den grunn foreslått nye prinsipper for avkorting av uførepensjon ved samtidig arbeid, slik at det alltid lønner seg å øke arbeidsinnsatsen. Utvalget har videre foreslått at den nye uføreytelsen skal skattlegges som arbeidsinntekt for å synliggjøre effekten av å bevege seg fra trygd til arbeid og omvendt.
I forbindelse med utformingen av ny uførestønad vil disse forholdene bli grundig vurdert. Et viktig prinsipp vil være at det alltid skal lønne seg for den enkelte å øke arbeidsinnsatsen. Når det gjelder tidsbegrenset uførestønad vil denne ytelsen bli avviklet som egen ytelse fra 1.mars 20010 og deretter inngå som en del av i de nye arbeidsavklaringspengene.