Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kulturministeren

Dokument nr. 15:200 (2009-2010)
Innlevert: 17.11.2009
Sendt: 17.11.2009
Besvart: 24.11.2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvilke initiativ vil statsråden fremme for å sikre større kontroll med privat innsamling av midler til bestemte formål?

Begrunnelse

Undertegnede viser til oppslag i Aftenposten 14. desember d.å. hvor det fremkommer opplysninger knyttet til manglende offentlig kontroll med innsamlinger i regi av private organisasjoner. I artikkelen vises det til at offentlige instanser i realiteten har svært begrenset kontroll med hvorvidt innsamlede midler i realiteten går til det oppgitte formål.
Mange frivillige organisasjoner er avhengige av private bidrag gjennom f.eks. innsamlinger for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver. "Useriøse" innsamlere vil kunne bidra til å undergrave troverdigheten til disse organisasjonene. Det er ikke en utvikling undertegnede ønsker.
Undertegnede ønsker god offentlig kontroll med innsamlinger, men vil samtidig understreke at kontrollen ikke må være for byråkratisk og kostnadskrevende slik at den på denne måten bidrar til at mindre frivillige organisasjoner ikke velger å benytte seg av innsamlinger.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Lov om registrering av innsamlinger ble vedtatt i juni 2007 med ikrafttredelse 1. juli 2009. I tråd med loven er det nå innført en frivillig registreringsordning som skal gi allmennheten en sikkerhet for at de midlene som gis, også brukes på det angitte formålet. Med innsamling menes i denne sammenheng innsamling av penger eller gaver til inntekt for samfunnsnyttige formål.
Hovedmålsettingen med en lovregulering er at den skal bidra til å opprettholde eller øke tilliten mellom givere og innsamlingsaksjoner. Registreringsmyndigheten er lagt til stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge. Innsamlingskontrollen ble i 1991 opprettet av humanitære organisasjoner for å tjene allmennhetens interesser for kontroll med innsamlinger og har siden fungert som ”innsamlingsbransjens” frivillige organ for selvjustis. Departementets valg av Innsamlingskontrollen som registrerings- og kontrollorgan er i tråd med høringsinnspill fra de frivillige organisasjonene som var samstemte om at en lovfestet ordning ikke burde legges til det offentlige, men burde ivaretas av et uavhengig organ opprettet av frivillige organisasjoner.
For å bli registrert i det nye Innsamlingsregisteret må organisasjonen eller innsamlingen være registrert i Frivillighetsregisteret, uten at det er tatt forbehold om offentliggjøring av vedtekter eller regnskaper. En slik kobling mellom de to registrene sikrer gjensidig utveksling og gjenbruk av relevante opplysninger og er over tid ment å kunne bidra til mulig utvidelse og kvalitetssikring av opplysningsinnholdet i de to registrene. En viktig målsetting med samarbeidet er å unngå unødig arbeid og byråkrati for de frivillige organisasjonene.
I tråd med loven kan enhver innsamling som er registrert i Innsamlingsregisteret synliggjøre at den er registrert gjennom bruk av et særskilt innsamlingsmerke på innsamlingspersonell, innsamlingsmateriell og informasjon om innsamling, blant annet på egne hjemmesider. I lovens § 3 heter det: ”Registreringsorganet utformer innsamlingsmerket og fastsetter nærmere bestemmelser om hvordan merket skal benyttes.” Innsamlingskontrollen har i mange år hatt et merke i form av en logo som registrerte innsamlinger har kunnet benytte med angivelse av registreringsnummer. Ifølge Innsamlingskontrollen er dette merket godt kjent blant allmennheten, og de har derfor ønsket å benytte dette merket også i fremtiden. Jeg mener dette gjør det lettere for folk å gjenkjenne de registrerte innsamlingene og gir dem muligheten til å velge disse innsamlingene framfor andre som ikke har underlagt seg kontroll.
Frivillig virksomhet yter et uvurderlig samfunnsbidrag og er i stor grad avhengig av bidrag fra private givere. Jeg er enig i at enkelttilfeller hvor givernes tillit blir misbrukt er svært uheldig og kan føre til at folk vegrer seg for å gi penger til gode formål. En slik utvikling vil være alvorlig for frivilligheten. Jeg mener at loven som nylig har trådt i kraft, over tid vil hindre en slik utvikling. For at loven skal fungere etter intensjonen, er det imidlertid viktig at allmennheten er kjent med at det er etablert et innsamlingsregister. Jeg vil oppfordre de frivillige organisasjonene til å bistå i dette arbeidet gjennom å registrere seg og profilere sine innsamlinger med Innsamlingskontrollens logo som registreringsmerke. Dette vil kunne øke bevisstheten rundt ordningen og gjøre folk flest mer bevisst på å støtte formål som underlegger seg en kontroll.