Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:206 (2009-2010)
Innlevert: 18.11.2009
Sendt: 19.11.2009
Besvart: 25.11.2009 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Vil Regjeringens bevilgninger på 3,9 milliarder, inkludert forslaget til neste års budsjett, bidra til færre fattige som en andel av befolkningen, og i så fall hvorfor/hvorfor ikke?

Begrunnelse

Regjeringen har i perioden 2006-2009, i følge egne tall, økt bevilgningene for å avskaffe fattigdom med 3 milliarder kroner. Hvis vi inkluderer forslagene for 2010 er de årlige bevilgningene til tiltak økt med 3,9 milliarder kroner utover det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006. Samtidig ble det fra 2005 til 2007 12 000 flere fattige i Norge i følge statistikken. I den samme perioden opplevde Norge en økonomisk oppgangstid.
I en NTB-melding fra 20.08.09 uttaler daværende finansminister Kristin Halvorsen:

"Det er umulig å avskaffe fattigdommen, for den måles i forhold til gjennomsnittet".

Halvorsen henviser til at Norge opererer med et såkalt relativt mål på fattigdom. Det betyr at dersom ulikhetene øker vil også antallet kunne fattige stige, selv om de kan fått forbedret kjøpekraft.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Utviklingen i lavinntekt er en målbar størrelse og en viktig indikator på andelen fattige i befolkningen, men også andre forhold er av vesentlig betydning når levekårene til den enkelte skal beskrives. Regjeringen tar derfor utgangspunkt i en vid forståelse av hva som kan defineres som fattigdom, og følger utviklingen gjennom et bredt sett av indikatorer.
Utviklingen i andelen av befolkningen med lavinntekt, (når inntekt måles med utgangspunkt i den generelle inntektsfordelingen), ser over tid til å sammenfalle med de økonomiske konjunkturene. Også i tider med økonomisk oppgang kan imidlertid flere havne under en relativ lavinntektsgrense. Det var blant annet tilfellet fra 2006 til 2007. Dette kan ses i sammenheng med en sterk realinntektsvekst, som til stor del var forklart av en sterk vekst i lønnsinntektene. Dette bidro til en betydelig økning i medianinntekten og dermed også lavinntektsgrensen dette året.
Den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom vil dermed ikke nødvendigvis slå umiddelbart ut i lavere andeler med lavinntekt.
Tiltakene vil imidlertid bidra til bedre levekår og økt livskvalitet for mange enkeltpersoner også på kort sikt. På lengre sikt er målet ved flere av tiltakene at flere skal komme i arbeid og dermed også øke egne inntekter. Dette gjelder blant annet kvalifiseringsprogrammet, tiltak for å bedre tjenestetilbudet til bostedsløse og rusmiddelmisbrukere og tiltak for inkludering av utsatte barn og unge.
Regjeringen vektlegger forebyggende innsats gjennom oppvekstmiljø, barnehage og skole, utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv og de universelle velferdsordningene. Denne innsatsen har betydning for utviklingen i fattigdom og økonomiske og sosiale forskjeller på lengre sikt. Utviklingen i økonomien, det generelle inntektsnivået i befolkningen og i arbeidsmarkedet har også betydning for andelen med lav inntekt.
Jeg er på denne bakgrunn sikker på at de tiltak som foreslås av Regjeringen for å bekjempe fattigdom vil føre til forbedringer for mange av dem som har det vanskeligst.