Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:231 (2009-2010)
Innlevert: 23.11.2009
Sendt: 23.11.2009
Besvart: 30.11.2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mener statsråden det er fornuftig bruk av offentlige midler når en ser resultatene gjennom SIVA, og kan statsråden redegjøre for resultatene av de øvrige midlene til dette formålet?

Begrunnelse

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for utvikling og oppfølging av Regjeringens distriks- og regionalpolitiske virkemidler. Regjeringen har sagt disse midlene skal nyttes til aktiviteter som fremmer bl.a. verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Midlene som blir fordelt går i hovedsak gjennom Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Fylkeskommunen bevilger videre penger til ulike organisasjoner som SIVA og Forskningsrådet.
I 2009 er det brukt over 2,5 mrd til dette formålet og foreslått bevilgning for 2010 er over 2,6 mrd.
I en artikkel i Aftenposten 19.11.2009 hevdes det at det gjennom SIVA alene, er brukt 280 millioner kroner siden 2000 til dette formålet, med 139 arbeidsplasser som resultat. Arbeidsplasser som i hovedsak er hos allerede godt etablerte næringsaktører som i stor grad synes å ha tilstrekkelig økonomi til å drive uten særskilte, statlige subsidier.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Aftenposten har i den nevnte artikkelen brukt tall fra en revisjon av SIVA som Riksrevisjonen nylig gjennomførte. Aftenposten har benyttet ett av Riksrevisjonens tall, men valgt å se bort fra andre deler av Riksrevisjonens rapport. Rapporten viser at det i tillegg til 139 nye arbeidsplasser i etablerte bedrifter, er skapt 645 arbeidsplasser i nyetablerte bedrifter som har gått inn i næringshagene. Dermed kommer Riksrevisjonen fram til et antall nyetablerte arbeidsplasser i næringshagene på 784.
I samme artikkel er det også en feil fremstilling av de offentlige bevilgningene i næringshagetilskuddet. Det gis ikke tilskudd til den enkelte bedrift som lokaliserer seg i næringshagen. Bedriftene må betale sine kostnader på vanlig måte, enten det gjelder husleie, direkte felleskostnader, forretningsmessig rådgivning osv.
Næringshagene ble startet opp i 1999 for å motvirke forvitringen av private bedrifter i distriktene samt utnytte mulighetene i framveksten av kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Til nå er det etablert nærmere 60 næringshager. Evalueringen av næringshagene som ble gjennomført i 2008, viser at næringshagene gir tilgang til formelle og uformelle møteplasser som spesielt de minste bedriftene vurderer som svært viktige for utvikling av egen kompetanse, nettverk og bredde i eget kundegrunnlag. Lederne av næringshagene er viktige ildsjeler og samfunnsentreprenører i utvikling av bedriftsmiljø og levende bygder. At store sentrale virksomheter og investorer plasserer deler av sine virksomheter i næringshagene er, etter min mening, et sunnhetstegn. Våren 2010 vil det foreligge en egen evaluering av hele SIVA. Denne vil departementet gå grundig gjennom. Sammen med Riksrevisjonens arbeid gir dette et godt grunnlag for å sikre at vi til enhver tid får mest mulig distriktspolitikk for pengene.
De særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene som Kommunal- og regionaldepartementet forvalter, utgjør en ekstrainnsats for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Hoveddelen av midlene overføres fylkeskommunene som har ansvar for å fremme regional utvikling i sine områder.
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (kap. 551, post 60) ble nylig evaluert av Oxford Research og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Evalueringen viser at de bedriftsrettede virkemidlene bidrar vesentlig til sysselsettingen i distriktene, mens de andre næringsrettede midlene bidrar til å øke kompetansen i næringslivet, stimulerer til samarbeid og etablerer nettverk. Videre viser evalueringen at midlene bidrar til måloppnåelse, men at det er vanskelig å måle effekter av tiltak som skal virke på lengre sikt/ og eller påvirke lokal samfunnsutvikling. Funn fra evalueringen er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet er nå i dialog med fylkeskommunene om hvordan evalueringen skal følges opp, for å få frem bedre resultat- og effektrapportering, herunder også eva-lueringer, særlig på tilretteleggende midler. Det skal også nevnes at Innovasjon Norge årlig gjennomfører kundeeffektundersøkelser.
Posten som går til nasjonale tiltak for regional utvikling (kap. 552, post 72) forvaltes i hovedsak av virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet (i underkant av 70 pst.) De øvrige 30 pst. forvaltes av departementet. Midlene går til tiltak der det synes formålstjenelig med nasjonal koordinering. Dette kan være ulike programmer og prosjekter med hovedmål å bidra til verdiskaping, økt sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, samt andre tiltak for å nå hovedmålene for distrikts- og regionalpolitikken.
Det er viktig å framskaffe god informasjon om effektene av midlene Stortinget bevilger, og dette gjelder selvfølgelig også innenfor regional utvikling. De nasjonale målene for regional utviklinger er vide og har mange berøringspunker med andre politikkområder. Det tar ofte noe tid før en kan måle effektene av innsatsen, samtidig som det er krevende å isolere effektene av regionalpolitikkens innsats.
Departementet mottar årlige aktivitetsrapporteringer fra fylkeskommunene og virkemiddelaktørene. Rapporteringen omtales i de årlige budsjettproposisjoner. I tillegg gjennomføres det evalueringer med jevne mellomrom, for å fange opp effektene av aktivitetene. Resultater fra evalueringene blir også omtalt i de årlige budsjettproposisjoner etter hvert som evalueringene foreligger. Dersom evalueringer gir indikasjoner på lite effektiv ressursbruk, endrer departementet innretningen for å sikre at bruken av midlene gir mest mulig igjen i forhold til innsatsen. Departementet søker kontinuerlig å forbedre både den årlige rapporteringen og metodene for å måle og synliggjøre resultater og effekter av innsatsen, blant annet gjennom evalueringer.