Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:234 (2009-2010)
Innlevert: 23.11.2009
Sendt: 24.11.2009
Besvart: 07.12.2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Nedlegging av skoler gir ofte som konsekvens at elevene får lengre skolevei. I dag er ca. 140 000 elever avhengig av skoleskyss for å komme seg til og fra skolen. For mange elever betyr dette lange bussreiser daglig. Lang reisevei er en belastning for elevene. Særlig alvorlig er det når barn ned i 5-6-årsalderen må kjøres lange strekninger daglig.
Vil statsråden ta initiativ til å utrede hvilke konsekvenser lang reisevei har for elevenes helse, læringsutbytte og trivsel og hva som er akseptabel reisetid for ulike trinn?

Begrunnelse

Lengre reisetid mellom hjem og skole medfører en merbelastning for elevene. Belastningen er trolig høyere dess yngre elevene er. Økt reiseavstand gjør elevene mer slitne, og påvirker dermed læringssituasjonen.
En undersøkelse foretatt av Nordlandsforskning i 2003 viser dessuten at skolenedlegging har ført til at færre elever deltar i aktiviteter på skolen på fritida i dag enn tidligere. Flere oppgir lang reiseavstand som årsak. Ifølge samme undersøkelse synes det også å være en sammenheng mellom skoleskyss og hvorvidt elevene liker seg bedre eller dårligere på den nye skolen.
Dette, i tillegg til at lokalsamfunnet mister en viktig møteplass og arena for fritidsaktiviteter, er negative konsekvenser som påvirker både elevenes sosiale miljø og læringsmiljøet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter opplæringsloven § 13-4 er hovedregelen at fylkeskommunene har ansvar for skoleskyssen. Kommunene skal ifølge bestemmelsen betale refusjon etter persontakst. Loven og forarbeid til loven inneholder ikke konkrete vurderinger om forsvarlig reisetid.

I Ot.prp. nr. 46 (1997-1998) s. 85 er det sagt at både transporttid, gangtid og ventetid må sees i sammenheng i vurderingen av akseptabel reisetid:

”Departementet understrekar at skoleskyss må organiserast slik at elevar får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng”.

Dette betyr at fylkeskommunen må organisere et skysstilbud som gjør at elevene ikke får urimelig lang reisetid i forhold til distansen til/fra skolen. Ifølge opplæringsloven

§ 13-4 skal fylkeskommunen organisere skoleskyssen i samarbeid med kommunen.

Samtidig er det kommunene som har ansvar for drift av grunnskolene i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Opplæringsloven inneholder ikke regler om hvor mange skoler det skal være i kommunen, eller hvor skolene skal plasseres. Kommunene står derfor fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor i kommunen skolene skal plasseres. Det er mange hensyn som må balanseres mot hverandre ved vurdering av nedlegging eller opprettholdelse av skoler i tillegg til skyss, bl.a. skolens elevgrunnlag, kvaliteten på opplæringstilbudet, elevenes sosiale fellesskap og muligheten for å rekruttere kvalifiserte lærere. Ut fra bl.a. prinsippet om kommunalt selvstyre mener jeg det bør være opp til kommunene selv å finne gode løsninger på skolestrukturen som er til beste for kommunenes innbyggere.

Det er en viktig problemstilling som tas opp i dette spørsmålet. Jeg har blitt kjent via mediene med eksempler på at barn har fått svært lang reisetid til skolen etter skolenedleggelser.

For å få mer kunnskap om utviklingen, har jeg tatt initiativ til en kartlegging i regi av fylkesmennene av årsaker til og omfanget av skolenedleggelser de siste årene, herunder en vurdering av hvordan eventuelle skolenedleggelser kan ha påvirket elevenes reisetid. På bakgrunn av denne kartleggingen vil jeg vurdere om og evt. hvordan det er aktuelt å se nærmere på konsekvensene av lang reisetid for elever på ulike alderstrinn.