Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:240 (2009-2010)
Innlevert: 24.11.2009
Sendt: 25.11.2009
Besvart: 03.12.2009 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): I hvilken grad er kommunene bundet av de avtalene det enkelte krisesenter har inngått med paraplyorganisasjonene?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av den nye krisesenterloven vil ansvaret for drift av disse bli overført kommunene, etter en kortere overgangsperiode. En rekke krisesentra er bekymret for hvorledes denne overgangen skal gjennomføres og et spørsmål er hvordan forholdet til disses paraplyorganisasjoner (NOK og krisesentersekretariatet) i fremtiden vil bli. En rekke sentra har inngått bindende avtaler om medlemskap i disse organisasjonene. Spørsmålet er hvordan kommunene skal forholde seg til dette.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Kommunene vil ha en plikt til å sørge for et krisesentertilbud fra 1. januar 2010 jf. Lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova). Dette innebærer ikke at kommunene har plikt til å benytte seg av de eksisterende krisesentrene. Kommunene velger selv hvordan krisesentertilbudet skal organiseres.
Dersom kommunene ønsker å videreføre/fornye avtalene med de eksisterende krisesentrene (noe som synes å være tilfellet i de fleste kommuner) er det opp til avtalen som inngås mellom kommunen og krisesenteret hvorvidt avtalene med paraplyorganisasjonene skal videreføres. Kommunene er ikke forpliktet til å finansiere medlemsavgiften til paraplyorganisasjonene for krisesentrene.
Samtlige krisesentre er finansiert av kommunene og staten. Kommunene bidrar derfor allerede i dag til finansiering av medlemsavgiften til paraplyorganisasjonene. Jeg kan derfor ikke se at det er noen særlig grunn til å frykte at kommunene skal endre sin praksis ved å slutte å finansiere medlemsavgiften til paraplyorganisasjonene. Dersom dette likevel skulle vise seg å være tilfellet, må saken vurderes nærmere. Paraplyorganisasjonene er viktige aktører, med stor kunnskap om vold i nære relasjoner, og vil kunne bistå kommunene i arbeidet med å oppfylle lovens krav på en god måte.