Torgeir Trældal (FrP): Hvordan skal ministeren kunne nå målet om tillitsfulle dyr på norske pelsdyrfarmer?
Begrunnelse
St.meld.nr.12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd ga næringa en frist på 10 år for å oppnå mer tillitsfulle dyr. Blant de fastsatte målene er "Avlstiltak og stell må fremme tillitsfulle dyr"
Dette er et svært krevende og kritisk mål, da det er svært mange dyreindivider per røkter. Dermed har røkteren minimalt med tid per dyr. Spesielt gjelder dette i valpeperioden, da det generelt er lettest å få temmet dyra.
Norsk pelsdyralslag har i sin handlingsplan for dyrevelferd (2008-2012) definert stell og avlstiltak blandt hovedmålene. En sentralmetode i avlsarbeidet er såkalte standariserte adferdstester. Testene som næringa bruker er henholdsvis "pinnetesten" for mink og "godbittesten" for rev. Det er altså kun en test per dyreslag.
Disse testene ble utviklet rundt 1990. Mye har skjedd innenfor dette forskningsfeltet siden da.
Nyere forskning konkluderer samstemmig at det er nødvendig med flere tester per dyreslag for å sikre korrekte resultater. Det er for stor usikkerhet hvis kun en test brukes.
Per i dag godtar mattilsynets tilsynavdeling at pelsdyroppdretteren kun anvender disse enkelttestene, da de har latt det være opp til næringa selv å sikre at korrekte metoder blir brukt. Næringa på sin side har kun forholdt seg til de foreldede metodene.