Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:247 (2009-2010)
Innlevert: 25.11.2009
Sendt: 26.11.2009
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 03.12.2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): I barnehageforliket av 2003 heter det at barnehagereformen skulle fullfinansieres med statlige midler. Av statstilskuddet til barnehager mangler det ifølge KS, 1,5 mrd for å få barnehageforliket fullfinansiert. Løftene er altså ikke innfridd.
Kan statsråden si hvorfor reformen ikke allerede er fullfinansiert; hvorfor det ikke er penger i 2010, og er statsråden enig i at finansieringen burde ha vært gjennomført slik FrP foreslo, ved direkte overførsel av midler fra stat til barnehage og ikke via kommunene?

Begrunnelse

Tilliten mellom stat og kommune svekkes ved at staten ikke står ved sine finansieringsforpliktelser.
Underfinansieringen i f.eks. Aust-Agder i perioden 2006 - 2008 er på 59.301 mill kr. Noen eksempler fra kommunene: For Arendal vil dette utgjøre 23.324 mill kr., for Grimstad 14.924 mill kr., for Evje og Hornnes 1.760 mill.kr, og for Froland 2.982 mill kr. (kilde KS).
Med de økonomiske utfordringene kommunene har i dag, burde det være en selvfølge at kommunene kunne stole på løftet som ble gitt om at barnehagereformen skulle fullfinansieres med statlige midler.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I Barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 (2002-2003)) står følgende bemerkning fra komiteen:

”Det forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag til barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. Økningen kommer gjennom det statlige tilskuddet, kommunesektorens relative andel vil med dette reduseres.”

Mye av diskusjonen om finansieringen av barnehagereformen, er knyttet til denne formuleringen. Staten har etter Barnehageforliket fulgt opp reformen med betydelig vekst i de årlige bevilgningene til sektoren, og kommunenes relative andel av den offentlige finansieringen har dermed blitt redusert. Finansieringen har samlet sett vært utformet som en kompensasjonsordning og ikke en refusjonsordning overfor kommunesektoren. Dette har Stortinget sluttet seg til gjennom de årlige budsjettbehandlinger etter Barnehageforliket.

Utviklingen i kommunal egenfinansiering i barnehagesektoren har vært gjenstand for diskusjon mellom staten og KS. Et felles notat fra partene, som drøfter ulike årsaker til veksten i kommunal egenfinansiering, ble behandlet på det tredje konsultasjonsmøtet mellom kommunesektoren og staten i 2009. Notatet viser at det er flere årsaker til den økte egenfinansieringen, og at noe av veksten skyldes at en del kommuner selv har prioritert å oppgradere standarden på barnehagetilbudet eller å gi høyere tilskudd til ikke-kommunale barnehager enn de er forpliktet til. Dette er prioriteringer foretatt av kommunene som ikke dekkes gjennom de statlige tilskuddsordningene.

Jeg anser nå kostnadsberegningssaken som avsluttet, men vil ha fortsatt dialog med KS om den planlagte innlemmingen av de øremerkede tilskuddene på barnehagefeltet i rammetilskuddet til kommunene fra 2011.

Regjeringen har lagt fram et svært godt budsjettforslag for barnehagesektoren. Forslaget legger til rette for økt kvalitet i barnehagene, redusert foreldrebetaling, utbygging av flere barnehageplasser og økt grad av økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Samlet er bevilgningene foreslått økt med om lag 2,5 mrd. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2009.

Kommunene vil etter en innlemming av hoveddelen av dagens øremerkede statstilskudd til barnehager få et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. Barnehage er en kommunal velferdstjeneste, og det er kommunene som er best egnet til å utvikle barnehagetilbudet i tråd med lokale forhold og prioriteringer. Barnehagereformen har vært en stor suksess og takket være godt samarbeid mellom staten og kommunene har vi nå oppnådd full barnehagedekning. Jeg tror ikke vi hadde oppnådd like mye dersom staten hadde finansiert barnehagene direkte slik Fremskrittspartiet foreslo.