Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justisministeren

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I forbindelse med ”Tilbakeføringsgarantien” har det blitt antydet at det skal opprettes et råd som skal inkludere aktuelle frivillige organisasjoner (i planleggingsfasen benevnt ”Frivilligeråd / tilbakeføringsråd / nettverksråd”).
Hvor langt har man kommet i dette arbeidet, er det gjort noen konkretiseringer i forhold til hvilke organisasjoner som skal representere de frivillige i rådet, og hvilke kriterier legges til grunn for oppnevnelse?

Svar

Knut Storberget: Det medfører riktighet at ett av forslagene i Stortingsmelding nr. 37, Straff som virker, gjaldt de frivilliges organisasjonenes innsats. Forslaget gikk ut på å etablere tilbakeføringsråd i forbindelse med alle fengsler. Bakgrunnen var og er at det er mange frivillige organisasjoner som ønsker å gjøre en jobb både under soning og når det gjelder tilbakeføring etter soning. De frivilliges innsats er av stor verdi og vi ønsker å benytte denne innsatsen i størst mulig grad.
Det er imidlertid mange og forskjellige organisasjoner. Noen er landsdekkende, andre har bare tilbud noen steder. Noen organisasjoner har ganske like tilbud på samme sted, mens det andre steder ikke finnes tilbud. Det er også høyst forskjellig hva de tilbyr.
Skjematisk kan vi si at det finnes tre hovedtyper av organisasjoner som ønsker å arbeide i forhold til kriminalomsorgen:

- De som hovedsakelig tilbyr besøk, enten til enkeltpersoner eller til hygge/opplysningskvelder for grupper av innsatte
- De som tilbyr besøkstjeneste under soning og som tilbyr nettverk i forlengelsen av dette, etter endt soning.
- De som tilbyr både besøk, nettverk, bolig og arbeidsformidling

Denne inndelingen viser både mangfoldet i de frivilliges tilbud og hvilke utfordring kriminalomsorgen har når det gjelder å ivareta og videreformidle hele spekteret av tjenester. Det viser også hvilken utfordring de frivillige har seg imellom når det gjelder å fordele oppgaver og resurser.
Idéen med tilbakeføringsråd var å ta grep for å koordinere de frivilliges innsats slik at den ble best mulig utnyttet i forhold til de behov som eksiterer, og at kriminalomsorgens enheter kunne kanalisere tilbudene på en ryddig og for alle parter god måte.
I forbindelse med tilbakeføringsgarantien er det startet et prosjekt med blant annet fire undergrupper. Én av dem arbeider spesielt med de frivilliges rolle i tilbakeføringsarbeidet. Som et ledd i dette vil det den 18. mars 2010 bli arrangert et stort kunnskapsseminar i Oslo hvor alle organisasjonene som gjør, eller ønsker å gjøre, en innsats i forbindelse med kriminalomsorgen og tilbakeføringsgarantien, vil bli invitert. Denne konferansen vil bli en viktig milepæl i arbeidet med å formidle frivilliges innsats til dem som trenger det på den måten de trenger det. Før konferansen er avholdt og ytterligere materiale samlet inn, vil det ikke bli tatt noen beslutninger om hvordan dette skal organiseres. Oppsummeringen etter seminaret vil trolig også klarlegge hvorvidt lokale råd vil være løsningen. Under enhver omstendighet vil de frivillige organisasjonene bli tatt med på råd i dette.
Et viktig spørsmål i forbindelse med de frivilliges innsats i kriminalomsorgen er økonomien. Mange av organisasjonene driver omfattende virksomhet og har behov for store summer. Justisdepartementet har bare beskjedne summer på sin post 70 til fordeling blant frivillige. Tilbakeføringsgarantien understreker imidlertid at det ikke er et eneansvar for Justisdepartementet å bidra til innsattes rehabilitering. Derfor vil også andre departementers midler til frivillige kunne komme i betraktning. Også dette aspektet arbeider vi med på sentralt hold.
Men som sagt – tilbakeføringsprosjektet er bare i sin startfase og noe endelig svar på hvordan de frivilliges innsats skal benyttes, vil derfor trolig ikke bli besvart før prosjektet er fullført.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justisministeren

Spørsmål

Svar