Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:257 (2009-2010)
Innlevert: 26.11.2009
Sendt: 27.11.2009
Besvart: 08.12.2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Landets 4 største byer Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim har fortsatt stort behov for utbyggingen av moderne, sikre og energieffektiv veier. Noe er gjort, men det har tatt lang tid og finansieringen har i betydelig grad kommet fra veibrukerne selv gjennom ekstraskatt; av tilhengerne kalt bompenger.
Kan statsråden legge frem oversikt over gjennomførte investeringer i riksveinettet i de fire byene de siste 20 årene der det også angis finansieringskilder og spesifisering av kostnader dekket gjennom bompenger?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: I forbindelse med de årlige statsbudsjetter tildeles investeringsmidler til stamvegruter og fylker (før 1998 til fylker). I tillegg spesifiseres tildelingene til større prosjekter. Dette innebærer at det ikke foreligger komplette oversikter over tildeling av investeringsmidler til riksvegnettet i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim de siste 20 årene.
Det er imidlertid gjennomført store investeringer i disse byområdene gjennom vedtatte bompengepakker. I det etterfølgende er det gjort rede for finansieringen av de ulike bompengepakkene. Jeg vil understreke at det er knyttet usikkerhet til de oppgitte anslagene.

Oslopakkene

Stortinget vedtok Oslopakke 1 gjennom behandling av St.prp. nr. 96 (1987-88). Oslopakke 2 ble vedtatt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 64 (1999-2000). For å sikre finansiering av nytt vegsystem i Bjørvikaområdet ble Oslopakke 1 og 2 vedtatt videreført gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 50 (2004-2005). Videreføringen ble avløst av Oslopakke 3 gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007-2008).
I St.prp. nr. 40 (2007-2008) ble det gjort rede for investeringer i prosjekter og tiltak innenfor Oslopakke 1 og 2. Totalt ble det investert om lag 25,4 mrd. kr i perioden 1988-2007, fordelt med om lag 10,6 mrd. kr i statlige midler og om lag 14,8 mrd. kr i bompenger. I 2008 og 2009 er det investert til sammen 6,8 mrd. kr i prosjekter og tiltak innenfor Oslopakke 3, fordelt med om lag 3,4 mrd. kr i statlige midler og om lag 3,4 mrd. kr i bompenger. I tillegg kommer fylkeskommunale og kommunale bidrag, i hovedsak til kollektivtrafikktiltak.

Nord-Jærenpakken

Stortinget vedtok Nord-Jærenpakken gjennom behandling av St.prp. nr. 14 (1998-99). Det ble imidlertid ikke tatt stilling til de enkelte prosjekter og omfanget av statlige midler. Dette ble forutsatt vurdert i forbindelse med revisjoner av Nasjonal transportplan og etterfølgende handlingsprogram. På grunn av store kostnadsøkninger og lavere bompengeinntekter er innkrevingsopplegget senere endret, siste gang i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 58 (2008-2009).
I perioden 1998-2009 er det totalt investert om lag 2,8 mrd. kr i prosjekter og tiltak som inngår i Nord-Jærenpakken. Dette fordeler seg med om lag 1,1 mrd. kr i statlige midler, omlag 0,4 mrd. kr i lokale tilskudd og forskudd og om lag 1,3 mrd. kr i bompenger.

Bergensprogrammet

Stortinget vedtok den første bompengeordningen for Bergen gjennom behandling av St.prp. nr. 118 (1984-85). Bompengeperioden ble fastsatt til 15 år, til utgangen av 2000. Ordningen ble senere utvidet til utgangen av 2001. Dagens bompengeordning ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 76 (2001-2002). På grunn av endringer i inntekts- og kostnadsanslag samt ønske om parallell utbygging av rv 557 Ringveg vest og Bybanen, ble bompengeopplegget endret gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 (2004-2005).
I perioden 1986-2001 ble det totalt investert om lag 5,4 mrd. kr i prosjekter og tiltak innenfor den første bompengeordningen (ekskl. forskotteringer som seinere er refundert med statlige midler). Dette fordelte seg med om lag 3,7 mrd. kr i statlige midler og om lag 1,6 mrd. kr i bompenger. I perioden 2002-2009 er det totalt investert om lag 5,9 mrd. kr i prosjekter og tiltak innenfor gjeldende Bergensprogram, fordelt med om lag 1,5 mrd. kr i statlige midler, om lag 0,1 mrd. kr i fylkeskommunale midler og om lag 4,3 mrd. kr i bompenger.

Trondheimspakken

Stortinget vedtok Trondheimspakken gjennom behandling av St.prp. nr. 129 (1988-89). Det opprinnelige innholdet i pakken ble senere endret, siste gang i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (2002-2003). Bompengeinnkrevingen ble avsluttet ved utgangen av 2005. Prosjektet E6 Nordre avlastningsveg som er ett av hovedprosjektene innenfor Trondheimspakken, er imidlertid i all hovedsak finansiert etter 2005.
I perioden 1989-2005 ble det totalt investert om lag 2,8 mrd. kr i prosjekter og tiltak som inngår i Trondheimspakken, fordelt med om lag 1,2 mrd. kr i statlige midler og om lag 1,6 mrd. kr i bompenger. Inkl. midler til E6 Nordre avlastningsveg og Nidelv bru i perioden 2006-2009 blir samlet investering om lag 3,9 mrd. kr, fordelt med om lag 1,9 mrd. kr i statlige midler, om lag 1,8 mrd. kr i bompenger og om lag 200 mill. kr i forskudd fra Trondheim kommune (forutsatt refundert med statlige midler i 2014-2018). Per 1. januar 2010 er gjenstående investeringsbehov knyttet til fullføring av E6 Nordre avlastningsveg og Nidelv bru om lag 250 mill. kr som i all hovedsak skal finansieres med statlige midler.

Tilleggssvar 19. mars 2010:

Oppfølging av spørsmål nr. 257 og 337 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Arne Sortevik til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Jeg viser til mitt svarbrev av 8. desember 2009 på spørsmål nr. 257 til skriftlig besvarelse og mitt svarbrev av 8. januar 2010 på spørsmål nr. 337 til skrifdig besvarelse. Jeg viser også til mitt svar på spørsmål nr. 5 i muntlig spørretime 10. mars 2010. Jeg har i forbindelse med mitt svar på spørsmål nr. 337 til skriftlig besvarelse og i spørretimen 10. mars 2010 uttalt at jeg vil komme tilbake med mer utfyllende informasjon,
I det etterfølgende er det gitt tabellariske oversikter over fordelingen av statlige midler og bompenger innenfor Oslopakke 1,2 og 3, Nord-Jærenpakken, dagens bompengeordning for Bergen ogTrondheimspakken. Som omtalt i mitt svar på spørsmål nr. 337, blir det bedt om svært detaljerte opplysninger innenfor et langt tidsrom. Samferdselsdepartementet har ikke stilt krav til Statens vegvesen om å utarbeide slike oversikter over bruken av midlene innenfor de ulike bompengepakkene. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til de rekonstruerte opplysningene. Samtlige beløp er omregnet til 2009-prisnivå.
Vedlagt følger også en oversikt over bompengeselskapenes drifts- og finansieringskostnader.

Oslopakkene 1,2 os 3
Mill. 2009-kr
1988-2009

Statlige midlerBom-penger
Store prosjekter910010 540
Mindre utbedringer80120
Gang- og sykkelveger810590
Trafikksikkerhetstiltak230120
Miljø- og servicetiltak150160
Kollektivtrafikktiltak32005 550
Planlegging380960
Grunnerverv mm1050
Bomstasjoner/innkrevingsutstyr0470
Drift av kollektivtransport0480
Sum investeringer13 96018 560
Avviket i forhold til oppgitte beløp for bompenger i svaret på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 257 skyldes i hovedsak følgende forhold:
-Investeringer i bomstasjoner/innkrevingsutstyr var ikke tatt med i svaret på spørsmål nr. 257.
-Bompenger til drift av kollektivtransport var ikke tatt med i svaret på spørsmål nr. 257.
-I finansieringen av E18 Bjørvikaprosjektet inngår 150 mill. kr i inntekter fra salg av eiendommer. Dette beløpet var feilaktig tatt med som bompenger i svaret på spørsmål nr. 257.
Nord-Jærenbakken
Mill 2009-kr
1998-2009

Statlige midlerBom-penger
Store prosjekter620720
Gang- og sykkelveger9070
Trafikksikkerhetstiltak10080
Miljø- og servicetiltak10070
Kollektivtrafikktiltak190170
Planlegging1070
Grunnerverv mm20
Bomstasjoner/innkrevingsutstyr110
Sum investeringer11101310

1

Side 2

I tillegg kommer, som omtalt i svar på spørsmål nr. 257, om lag 400 mill. kr i lokale tilskudd som ikke er spesifisert.
Bergensprogrammet
Mill. 2009-kr
2002-2009

Stadige midlerBom-penger
Store prosjekter6601320
Mindre utbedringer10100
Gang- og sykkelveger130200
Trafikksikkerhetstiltak190350
Miljø- og servicetiltak9040
KoUektivtrafikktiltak2802090
Planlegging140100
Sum investeringer15004 200
I tillegg kommer, som omtalt i svar på spørsmål nr. 257, om lag 100 mill. kr i lokale tilskudd som ikke er spesifisert Bompenger til bomstasjoner/innkrevingsutstyr inngår i bompengeselskapets driftskostnader.
I arbeidet med det planlagte framlegget for Stortinget om videreføring av bompenge¬ordningen i Bergen, har Statens vegvesen foretatt en ny gjennomgang av investeringene i Bergensprogrammet så langt. Dette har ført til mindre avvik i forhold til oppgitte beløp i svaret på spørsmål nr. 257.
Trondheimspakken
Mill,2009-kr
1989-2009

Statlige midlerFor-skuddBom-penger
Store prosjekter12302001040
Gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak240140
Miljø- og servicetiltak13070
KoUekuVtrafikktiltak18070
Planlegging100170
Bomstasjoner/innkrevingsutstyr220
Sum investeringer18802001710
Side 3

Avviket i forhold til oppgitt beløp i svaret på spørsmål nr. 257 skyldes at i dette svaret var E6 Nidelv bru - Grilstad feilaktig tatt med som et prosjekt innenfor Trondheimspakken.

Tilleggssvar 13. april 2010:

Jeg viser til e-post av 22. mars 2010 fra stortingsrepresentant Arne Sortevik og til brev av samme dato fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedlagt e-posten. Saken gjelder to spørsmål til departementets brev av 19. mars 2010 om oppfølging av spørsmål 257 og 337 til skriftlig besvarelse.
Det første spørsmålet angår driftskostnader. Tallene i departementets svar omfatter årlige driftskostnader vedrørende innkreving av bompenger i det enkelte prosjekt.
Det andre spørsmålet gjelder forklaring på hvordan negative finanskostnader fremkommer. Netto finanskostnader blir negative når renteinntektene er høyere enn rentekostnadene. Det kan skje i selskaper som har liten gjeld, for eksempel på slutten av innkrevingsperioden, eller hvis det er parallellinnkreving.