Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:274 (2009-2010)
Innlevert: 01.12.2009
Sendt: 01.12.2009
Besvart: 08.12.2009 av forsvarsminister Grete Faremo

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): NRK melder i dag om økt russisk aktivitet nært kysten vår. Det er strengt tatt ingen nyhet men likevel noe som vi bør gi stor oppmerksomhet. Vi er i et gjensidig forhold til det russerne foretar seg ikke minst siden vi har felles grense og felles fokus på nordområdene.
Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne vite hva Forsvarsministeren mener om den økte aktiviteten og hvordan trusselbilde mot Norge påvirkes av den russiske tilstedeværelsen langs kysten vår?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Det har vært en merkbar økning i russisk militær aktivitet i nordområdene i løpet av de siste to-tre årene, spesielt sammenliknet med det svært lave nivået på 1990-tallet.

Aktiviteten vurderes ikke å være rettet spesielt mot Norge. Selv om det russiske forsvaret oppgraderes, representerer det ikke en invasjonstrussel som under den kalde krigen. Regjeringen ser det følgelig ikke som nødvendig å iverksette særskilte tiltak. Samtidig følger vi den russiske aktiviteten nøye. Dagens overvåking og beredskap opprettholdes. Vi må i fremtiden være forberedt på å kunne håndtere episoder og kriser i nord, både på egen hånd og sammen med allierte. Tilstedeværelse og synlighet er viktige elementer i regjeringens nordområdesatsing. Vi ønsker også at NATO er mer synlig i forbindelse med øvelser i medlemslandene. Forsvarets ivaretakelse av overvåking, etterretning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er prioritert i regjeringens satsing i nord.

Den økte aktiviteten omfatter øvings- og treningsvirksomhet, etterretningstokt, flyvninger med langtrekkende bombefly og hyppigere seilingstokt. Det har også vært en økning i skyting med strategiske missiler. I høst gjennomførte russerne øvelse Ladoga i det nordvestlige Russland, samtidig med øvelse Zapad lenger sør, i grenseområdet mot de baltiske land. Til sammen var dette den største øvelsen avholdt på 10 år i denne delen av Russland. Det er likevel viktig å huske at det samlede aktivitetsnivået er vesentlig lavere enn i Sovjetunionens tid.

Ovennevnte utvikling har vært mulig som følge av bedringen i russisk økonomi de siste 10 år. Rent politisk bidrar aktiviteten til å signalisere overfor omverdenen at Russland er en stormakt med betydelig militær kapasitet. Den har trolig også vært nødvendig sett fra et militært ståsted, både for at de russiske styrkene skal kunne opprettholde et visst operativt nivå og for å øve nye stridskonsepter som følge av omstrukturering av Forsvaret. Russland er hardt rammet av finanskrisen, noe som kan få innvirkning på den fremtidige finansieringen av forsvaret. I det russiske statsbudsjettet for 2010 fremholdes det at nasjonal sikkerhet og forsvar er områder som relativt sett skal prioriteres. Statsbudsjettet sett under ett viser en reduksjon på 9,5 % i forhold til 2009, mens forsvarsbudsjettet bare er redusert med 5 %.