Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:283 (2009-2010)
Innlevert: 01.12.2009
Sendt: 02.12.2009
Besvart: 09.12.2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): På norske veier brukes omfattende salting. Det hevdes at salting ikke gir forbedret trafikksikkerhet. Den omfattende saltbruken gir også omfattende skader på kjøretøy. Og endelig; omfattende salting gir også forurensning av brønner, vann og grunnvann. Året 2010 er første år i en ny veiplanperiode.
Vil statsråden ta initiativ til at bruk av salt på norske veier blir vurdert på nytt i forhold til manglende sikkerhetseffekt og skadevirkninger?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg vil først bemerke at vinterdrift er en stor utfordring for de som har ansvaret for arbeidet på vegen. Strøing med salt er et av virkemidlene for å få til bedre trafikksikkerhet om vinteren. Forskning har slått fast at god friksjon på vegene hele året fører til færre ulykker med personskade.

Bruk av salt reduserer periodene med glatt føre. Dette betyr at ulykkestallene på de vegene der man benytter salt, reduseres med omtrent 20 % i forhold til vinterveger dekket med snø og is. I overgangsperiodene vår og høst viser forskning at så mye som 50 % av ulykkene med personskade kan bli borte.

Alternativ til natriumclorid (koksalt) er siste året blitt utprøvd og evaluert og viser i de fleste tilfeller dårligere egenskaper for å få til bar veg. Det viser seg at de alternative strømidler som er testet, i flere tifeller har hatt dårligere miljøegenskaper enn salt, og det er fremdeles stor usikkerhet hvordan de kan brukes.

Skader på kjøretøy på grunn av korrosjon forekommer. Dette kan forebygges av den enkelte eier med bedre renhold. Jeg vil trekke frem at de store bilproduserende landene ofte bruker mer salt pr km veg enn det som kommer ut på vegene i landet vårt.

Sand brukes også i stort omfang på vegene. I løpet av et år brukes omtrent 550 000 tonn sand. Problemet er at sanden blåser fort av vegen, ofte etter mindre enn 50 passerende biler. Det er utviklet en metode for bruk av sand blandet med varmt vann, ”fastsandmetoden”, der sanden fryser lettere fast til vegbanen. Denne metoden er et godt alternativ i områder der det er stabile kalde perioder, men ikke egnet på flerfelts veger og veger med mye trafikk.

Jeg vil vise til at Statens vegvesen har satt i gang et prosjekt, ”salt smart”. Hensikten med prosjektet er å få til en mer effektiv bruk av salt som blant annet tar hensyn til områder som er spesielt ømfintlig for saltbruk. Man ser her på metoder for å forbedre teknikken blant annet med saltspredere, slik at vi får mindre salt spredd ut pr kvm.

Vinterdrift er et vanskelig område, og Norge er et av de landene som de seinere årene har satt fokus på de sammenhengene som tas opp i spørsmålet. Det forgår for tiden mye forskning på området, blant annet på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. Dette vil i fremtiden sette Statens vegvesen bedre i stand til å ivareta sikkerhet på en miljømessig forsvarlig måte.