Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:290 (2009-2010)
Innlevert: 02.12.2009
Sendt: 03.12.2009
Besvart: 14.12.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Når planlegger finansministeren å ilegge drivstoffavgift på andre typer alternative drivstoff som bioetanol, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet?

Begrunnelse

Drivstoffavgiftene (bensinavgiften og autodieselavgiften) er bruksavhengige motorvognavgifter som skal prise samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av kjøretøy, som bl.a. ulykker, kø, støy, lokale utslipp og veislitasje.
De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, bl.a. bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset, og frem til i dag har ingen av disse vært ilagt drivstoffavgifter.
I statsbudsjettet for 2010 har regjeringen vedtatt utfasing av fritaket for autodieselavgift for biodiesel over to år. I skatt- og avgiftsproposisjonen (Prop. 1 S (2009-2010)) side 72 og 73 argumenteres det prinsipielt for at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje, og at dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Regjeringen konkluderer side 72 med at "Dette taler for at også alternative drivstoff, som i dag er avgiftsfrie, ilegges drivstoffavgifter".
Statsministeren har senere både i finansdebatten i Stortinget 26. november og i spontanspørretimen 2. desember bekreftet at dette er Regjeringens prinsipielle syn. Drivstoff skal ha en avgift i henhold til den forurensning det skaper.
Alternative drivstoff er med dagens infrastruktur og teknologi ikke konkurransedyktige mot de tradisjonelle drivstoffene. Det skyldes bl.a. investeringene i infrastruktur som er lagt ned i produksjon og distribusjon av de tradisjonelle drivstoffene, og investeringene som vil kreves for å kunne introdusere nye drivstofftyper. En tidlig introduksjon av alternative drivstoff kan være med på å redusere produksjonskostnadene raskere gjennom innovasjon og læring. En tidlig introduksjon kan sikres ved hjelp av økonomiske eller juridiske virkemidler rettet mot å gjøre alternative drivstoff tilgjengelige. Dette har så langt vært begrunnelsen for å frita alternative drivstoff fra drivstoffavgifter.
Regjeringen bestemmer blant annet gjennom avgiftspolitikken de langsiktige rammebetingelsene for industrien og næringslivet. Biodieselsaken har vist oss hva konsekvensene kan bli når disse rammebetingelsene endres uten forvarsel, for eksempel gjennom fjerning av avgiftsfritak. Investorer og næringsdrivende som vurderer å satse på produksjon av alternativt drivstoff i Norge trenger å vite noe om hvilke rammebetingelser som vil gjelde på lang sikt. Det er derfor viktig at finansministeren nå gir tydelige signaler i forhold til når han tenker å legge avgift på andre typer alternative drivstoff.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringen slo allerede i statsbudsjettet for 2007 med lignende gjentagelse i statsbudsjettene for 2008 og 2009 fast at alle trafikanter uavhengig av valg av drivstoff bør betale veiavgift.

"De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset. På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften."

Prinsippene som er beskrevet overfor ble også gjengitt i et svarbrev fra daværende finansminister Kristin Halvorsen til Norsk Bioenergiforening av 21. oktober 2008.

Veibruksavgiftene er utformet som avgifter på de mineralske produktene bensin og mineralolje (og fra 1. januar 2010 også på biodiesel). Et hvert nytt alternativt drivstoff som ikke defineres som bensin eller mineralolje (eller biodiesel) vil dermed falle utenfor avgiftsplikten. Dette innebærer at bruk av bioetanol, biogass, LPG, naturgass, hydrogen, hytan og elektrisitet ikke er ilagt veibruksavgifter. Drivstoffblandinger med bensin som hovedbestanddel og som kan benyttes som motordrivstoff er omfattet av bensinavgiften. Det innebærer at bioetanol innblandet i bensin allerede i dag er ilagt full bensinavgift. Bioetanol E85 (85 pst. bioetanol og 15 pst. bensin) kan etter regelverket derimot ikke anses som bensin og faller utenfor avgiftsplikten.

CO2-utslipp fra veitrafikken er priset gjennom CO2-avgiften som skal gi riktige incentiver til å redusere CO2-utslippene. Dette innebærer at det ikke skal betales CO2-avgift for drivstoff som ikke gir utslipp av CO2. CO2-avgiften er utformet som en avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Naturgass og LPG brukt som drivstoff har derimot fritak fra CO2-avgiften. Biodrivstoff er laget av biologisk materiale som inngår i det naturlige CO2-kretsløpet, og regnes dermed som klimanøytrale og det er derfor fritak for CO2-avgiften for innblandet biodiesel og bioetanol i diesel og bensin. Rene biodrivstoff, elektrisitet eller hydrogen faller ikke inn under avgiftsplikten.

Regjeringen legger til rette for bruk av mer miljøvennlig drivstoff gjennom forskning og utvikling og gjennom utformingen av avgifter på bruk og kjøp av bil. Subsidiering av alternative drivstoff i form av avgiftsfritak eller lavere veibruksavgift for å introdusere mer klimavennlige drivstoff kan ha uheldige budsjettkonsekvenser dersom det oppstår en ukontrollert vekst i bruken av drivstoffet. En utbredelse av alternative drivstoff basert på fritak fra veibruksavgifter vil ikke være en bærekraftig løsning på sikt. Innføring av alternative drivstoff kan også avhjelpes ved bruk av andre virkemidler som for eksempel omsetningspåbud eller støtte til forsking og utvikling av mer konkurransedyktige alternative drivstoff og etablering av infrastruktur.

Regjeringen mener derfor at det over tid vil være nødvendig å ilegge veibruksavgifter på andre alternative drivstoff som i dag er avgiftsfrie. Derimot har Regjeringen ikke vurdert når og hvordan andre alternative drivstoff i veitrafikken skal avgiftslegges med veibruksavgift i fremtiden. En har imidlertid varslet at det verken vil bli foreslått avgift på biogass eller en særskilt veibruksavgift på el-biler i denne stortingsperioden. Eventuelle utvidelser av veibruksavgiftene vil i likhet med andre skatter og avgifter være et spørsmål som vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene.