Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:286 (2009-2010)
Innlevert: 03.12.2009
Sendt: 03.12.2009
Besvart: 10.12.2009 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av regelverket for Nav Hjelpemiddelsentralene, slik at en utlånsordning som skissert i begrunnelsen nedenfor kan komme i gang?

Begrunnelse

I Vårt Land 25. mai i år fortelles en historie om en familie i Vestfold med en sønn som er blitt sterkt funksjonshemmet og avhengig av heldøgns pleie etter en fødselsskade.
En av de mange konkrete utfordringene familien møter, er tilrettelegging for avlastning. Det er søkt om støtte fra Nav Hjelpemiddelsentralene til anskaffelse av rullestol hos avlaster, slik at familien slipper å transportere rullestol til/fra 2.etasje (uten heis) hos både familie og avlaster. Dette er avslått, etter sigende for det er kommunens ansvar å sørge for tilrettelegging. For kommunens del vil dette måtte innebære en investering som neppe vil kunne brukes i mer enn en tidsbegrenset periode for denne ene brukeren, mens det for Nav sin del vil kunne finnes en noe større brukerkrets som gjør investeringskostnaden pr bruker lavere.
Når en familie selv ønsker å ta pleieansvaret, vil det sett fra samfunnets side være en langt rimeligere løsning enn å tilby pleie i institusjon. Det er derfor både i familiens interesse og samfunnets interesse å tilrettelegge slik at pleieansvaret blir praktisk håndterlig. I dette tilfellet ville det vært til stor hjelp dersom Nav Hjelpemiddelsentral hadde administrert en utlånsordning, slik at avlaster kunne permanent disponert en rullestol hjemme hos seg til bruk ved avlastningsbesøkene.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: I de fleste tilfeller fungerer det greit for familier med funksjonshemmede barn å frakte nødvendige hjelpemidler mellom hjemmet og avlastningsboligen avhengig av hvor barnet skal oppholde seg. I barnehagen eller på skolen eller hvis det dreier seg om to hjem, kan barnet få ekstra sett med hjelpemidler hvis det er uhensiktsmessig å frakte disse mellom de ulike oppholdsstedene. Når barnet skal til avlastning, er det imidlertid kommunens ansvar.
Det konkrete tilfellet gjelder en type spesialtilpasset sitteløsning som ikke kan brukes av andre barn. Dette er spesialløsninger som må lages/konstrueres når eksisterende rullestoler i markedet og deres varianter av tilbehørsprogram ikke er tilstrekkelig for å finne en godt tilpasset sitteløsning. Slike spesialtilpassede rullestolsløsninger egner seg sjelden til gjenbruk, heller ikke innenfor hjelpemiddelsentralsystemet. Jeg kan derfor ikke se at den skisserte utlånsordningen vil føre til at kostnaden pr bruker vil bli særlig lavere av at ansvaret overtas av Hjelpemiddelsentralene.
Det vil likevel være kostbart for kommunene å kjøpe inn denne typen spesialtilpassede rullestolsløsninger for å ha i et avlastningshjem. Jeg har derfor forståelse for at det kan oppleves urimelig at det ikke er åpning for å dekke spesialtilpassede rullestolsløsninger i tilfeller der det er snakk om jevnlige avlastningsbesøk.
Dette, sammen med andre tiltak som kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for familier med barn med omfattende og langvarige funksjonsnedsettelser. er derfor spørsmål jeg mener det kan være aktuelt å se nærmere på i etterkant av Hjelpemiddelutvalget. Hjelpemiddelutvalget skal foreta en bred gjenomgang av organisering, regelverk og finansiering av hjelpemiddelområdet. Utvalget skal levere sin rapport våren 2010.