Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:293 (2009-2010)
Innlevert: 03.12.2009
Sendt: 04.12.2009
Besvart: 14.12.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å hindre at helseforetakene og kommunene svekker behandlingstilbudet til mennesker som sliter med sin psykiske helse?

Begrunnelse

Norsk Psykiatrisk Forening varsler om at flere sykehus tar ressurser fra psykiatrien for å saldere underskudd i andre deler av driften. Akershus Universitetssykehus (Ahus) har eksempelvis dradd inn overskuddet på 16 millioner fra 2009 for å bruke på andre formål. Ahus har dessuten foreslått å kutte budsjettet med 30 millioner i 2010, stenge sengeposter ved DPS, fjerne et voksenpsykiatrisk tilbud og fjerne akutt-team. Flere kommuner har også kuttet i tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Tidligere var tilbudet på dette feltet sikret gjennom sterke styringssignaler fra eier til helseforetakene om at psykisk helsevern skulle ha minst samme vekst som somatiske tjenester. Tilsvarende sikring overfor kommunene lå i ordningen med øremerkede midler til kommunene. Vi står nå i fare for at viktige deler av det tilbudet som er bygd opp gjennom Opptrappingsplanen 1998-2008 blir bygd ned, til tross for at ventetidene til ulike typer behandling er økende. KrF forventer en langt mer aktiv holdning fra regjeringens side for å hindre at dette skjer, enn det som hittil har kommet til uttrykk.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg tar representant Høybråten sin bekymring på alvor, og jeg følger utviklingen i tjenestetilbudt til mennesker med psykiske lidelser nøye.
Bruk av øremerkede midler til satsing på psykisk helse har vært vellykket, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Etter 10 år med øremerking besluttet Stortinget i 2008 at det skulle satses på kompetanseheving og nye pedagogiske virkemidler for å stimulere til fortsatt utvikling.
I 2008 brukte RHFene 15,9 mrd. kroner på psykisk helsevern. Kommunene brukte nærmere 6 mrd. kroner på psykisk helsearbeid. Dette viser at psykisk helse er prioritert av kommuner og helseforetak med vesentlig egeninnsats utover de øremerkede midlene i planens siste år.
Kommunene skal i overgangsfasen etter planen rapportere særskilt på innsatsen for psykisk helse, og det utvikles statistikk for å følge feltet videre. Fylkesmannens rådgivere i psykisk helsearbeid skal videreføre sitt oppfølgings- og rådgivningsarbeid.
RHFene følges opp gjennom årlig melding på Oppdragsdokumentet, samt gjennom beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS), som gir årlige oversikter over ressursbruken i de ulike fagspesifikke områdene i spesialisthelsetjenesten. Jeg vil i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2010, gi tydelige signaler om at trykket på å videreutvikle behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser i det psykiske helsevernet skal opprettholdes.
Kartlegginger og rapporter viser at vi fremdeles har utfordringer knyttet til psykisk helsehjelp i Norge. Vi vet at tilgjengeligheten fremdeles er for dårlig, vi vet at vi har mye ugjort på det forebyggende og vi vet at mange med langvarige behov for tjenester og oppfølging ikke får et optimalt tilbud.
I regjeringserklæringen slår vi fast at det skal bygges ut lavterskeltilbud i kommunene bl.a. gjennom flere psykologer og styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette skal bidra til bedre tilgjengelighet på hjelp. Samtidig understreker vi at omstillingen i psykisk helsevern skal fullføres. Dette skal vi følge opp gjennom Stortingsmelding 47 (2008-2009) om samhandling.
I statsbudsjettet for 2010 gis det klare signaler om behovet for å videreutvikle tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og betydningen av at både kommunene og spesialisthelsetjenesten viderefører innsatsen som er ytt gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden 1999-2008.
Når tilskuddene til psykisk helse nå er en del av de ordinære finansieringsordningene, innebærer dette også at de ordinære tilsyns- og klageordninger blir viktige for å sørge for et godt og tilstrekkelig tjenestetilbud. På systemnivå vil jeg vise til at helse- og omsorgstjenesten har plikt til å føre internkontroll, jf. lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 og sosialtjenesteloven § 2-1. Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen er regionale tilsynsorganer, og fører tilsyn med tjenesten. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og sosialtjenesten i landet.
Videre kan den enkelte pasient eller bruker påklage avgjørelser og vedtak etter helse- og sosiallovgivningen til henholdsvis Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen. Pasienten eller brukeren kan også henvende seg til Pasient- og brukerombudet i hvert fylke. Ombudet er pasienten eller brukerens talerør overfor tjenesten, og skal arbeide for hans eller hennes interesser og rettssikkerhet, samt bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. Ombudsordningen ble fra oktober 2009 utvidet til også å gjelde den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Jeg vil avslutningsvis gjenta at jeg vil følge utviklingen nøye, men samtidig understreke at jeg har tillit til at kommuner og regionale helseforetak videreutvikler tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i tråd med statlige føringer.