Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:298 (2009-2010)
Innlevert: 03.12.2009
Sendt: 04.12.2009
Besvart: 11.12.2009 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Fylkene blir fra 1. januar 2010 påtvunget ansvaret for 17 150 km med dårlig vedlikeholdte riksveier, og Regjeringen har estimert Statens vegvesens kostnader knyttet til felles veiadministrasjon på disse veiene til 500 mill. kroner. KS har bedt Regjeringen legge frem detaljert dokumentasjon knyttet til disse tallene, og foreslått at Riksrevisjonen skal undersøke saken, men har ikke fått svar.
Kan statsråden nå legge frem dokumentasjonen KS har etterlyst?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet er imot overføringen av dårlig vedlikeholdte riksveier til fylkene, og mener at fylkeskommunene er et unødvendig og fordyrende forvaltningsnivå som innebærer sløsing med skattebetalernes penger. Det finnes imidlertid rom for effektivisering også innfor dagens organisering. Dersom de estimerte kostnadene til felles veiadministrasjon viser seg å være alt for høye, vil fylkene være tjent med å få disse 500 millioner kronene slik at de selv kan kjøpe tjenester av Statens vegvesen og andre aktører.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Innledningsvis vil jeg fremheve at forvaltningsreformen vil bidra til å styrke fylkeskommunenes påvirkningskraft og vil styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør. Tilbakemeldingene fra kommunesektoren tyder også på at kommunesektoren er positiv til hovedpremissene bak reformen. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene tyder også på at prosessen med forvaltningsreformen på samferdselsområdet er i rute.

Jeg registrerer allikevel at det er enkelte momenter, spesielt knyttet til de økonomiske konsekvensene med forvaltningsreformen, som KS mener ikke er opplyst i tilstrekkelig grad. Mer konkret har KS altså rettet kritikk mot regjeringen knyttet til problemstillingen om felles vegadministrasjon, og har etterlyst en nærmere konkretisering av utgiftene. Jeg har i brev 23. november 2009 til KS, jf. vedlegg, gitt en detaljert redegjørelse for problemstillingen om felles vegadministrasjon.

KS gir i brevet inntrykk av at den delen av de samlede utgiftene til felles vegadministrasjon som beregningsmessig er relatert til det vegnettet som fylkeskommunene overtar 1.1.2010, er trukket ut fra fylkeskommunenes varslede rammer. Dette er basert på en misforståelse. Det har vært en premiss siden fremleggelsen av Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) at det ikke gjøres endringer i organiseringen av Statens vegvesen, og at vegadministrasjonen skal bestå som i dag også etter forvaltningsreformen. Dette har Stortinget også sluttet seg til. Videre er det etter bestemmelsene i vegloven § 19 nedfelt at utgifter til den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger dekkes av staten.

Fordi arbeidet med økonomi i tilknytning til reformen ikke var ferdigstilt på tidspunktet for framlegg av Nasjonal transportplan 2010-2019, var de økonomiske rammene i planen basert på beregnede rammer til øvrig riksvegnett (det nye fylkesvegnettet) slik det ville vært uten reformen. Blant annet var problemstillingen knyttet til samlede kostnader til felles vegadministrasjon som Statens vegvesen skal dekke, ikke endelig avklart. De anslåtte rammene til felles vegadministrasjon ble i NTP derfor fordelt mellom fylkeskommunene (øvrig riksvegnett) og Statens vegvesen slik de ut fra beregninger foretatt av Statens vegvesen er fordelt mellom stamveger og øvrig riksvegnett i dag. Dette har nok bidratt til misforståelsen om at midler til felles vegadministrasjon har blitt trukket ut av fylkeskommunenes varslede rammer i NTP. Jeg vil nok en gang understreke at det ikke på noe stadium har vært intensjonen at fylkeskommunen skulle få overført midler knyttet til felles vegadministrasjon.

Jeg går heller ikke nærmere inn på detaljene knyttet til felles vegadministrasjon her, men vil vise til redegjørelsen i mitt brev til KS.

Vedlegg til svar:

Brev fra samferdselsministeren til Kommunenes Sentralforbund - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, datert 23.11.2009.

Kostnader til felles vegadministrasjon

Jeg viser til brev 21. oktober 2009 fra KS vedrørende ovennevnte.

KS retter kritikk mot regjeringen knyttet til to forhold i forbindelse med problemstillingen om felles vegadministrasjon for riks- og fylkesvegsaker:

1. dekking av utgifter til felles administrasjon

2. nærmere konkretisering av kostnadsberegningene

Dekking av utgifter

KS gir i brevet inntrykk av at den delen av de samlede utgiftene som beregningsmessig er relatert til det vegnettet som fylkeskommunene overtar 1.1.2010, er trukket ut fra fylkeskommunenes varslede rammer. Dette er basert på en misforståelse. Det har vært en premiss siden fremleggelsen av Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) at det ikke gjøres endringer i organiseringen av Statens vegvesen, og at vegadministrasjonen skal bestå som i dag også etter forvaltningsreformen. Dette har Stortinget sluttet seg til. Videre er det etter bestemmelsene i vegloven § 19 nedfelt at utgifter til den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger dekkes av staten.

Fordi arbeidet med økonomi i tilknytning til reformen ikke var ferdigstilt på tidspunktet for framlegg av Nasjonal transportplan 2010-2019, var de økonomiske rammene i planen basert på beregnede rammer til øvrig riksvegnett (det nye fylkesvegnettet) slik det ville vært uten reformen. Blant annet var problemstillingen knyttet til samlede kostnader til felles vegadministrasjon som Statens vegvesen skal dekke, ikke endelig avklart. De anslåtte rammene til felles vegadministrasjon ble fordelt mellom fylkeskommunene (øvrig riksvegnett) og Statens vegvesen slik de ut fra beregninger foretatt av Statens vegvesen er fordelt mellom stamveger og øvrig riksvegnett i dag. Dette ble gjort ved at 537 mill. kroner av Statens vegvesens utgifter til sams vegadministrasjon av praktiske hensyn ble lagt til de foreløpige rammene til fylkeskommunene (øvrig riksvegnett). Dette er i ettertid og av flere enn KS blitt tolket som et tidlig varsel om rammer til fylkeskommunene på samferdselsområdet som en følge av forvaltningsreformen. Departementet vil understreke at dette aldri har vært intensjonen.

Det økonomiske opplegget for forvaltningsreformen på samferdselsområdet ble varslet først i St.prp. nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010 og endelig forslag fra regjeringen ble presentert i Prop. 1 S (2009-2010). Her ble det blant annet lagt til grunn en samlet årlig kostnad til felles vegadministrasjon på 1 mrd. kr, hvilket er 100 mill. kr lavere enn det Statens vegvesen har beregnet. Avviket skyldes stor usikkerhet knyttet til nivået på kostnadene. Konsekvensen av denne endringen er at fylkeskommunene i perioden 2010-2013 vil få en årlig ramme til drift og vedlikehold som er vel 50 mill. kr høyere enn dersom Statens vegvesens anslag hadde blitt lagt til grunn. Jeg viser ellers til brev 14. oktober 2009 fra Samferdselsdepartementet til KS med redegjørelse for de økonomiske rammene som overføres fra Samferdselsdepartementet til rammetilskuddet i forbindelse med forvaltningsreformen.

KS tar videre i sitt brev opp problemstillingen om den sterke opptrappingen av investeringer i riksvegene, og at kollegiet er bekymret for at ordningen med felles vegadministrasjon kan bidra til knapphet på planressurser til fylkesvegene. I denne sammenheng tar KS opp at 500 mill. kr ideelt sett burde vært overført til fylkeskommunene, slik at de selv kunne bestille/kjøpe planleggingstjenester.

Samferdselsdepartementet vil understreke at de 500 mill. kr ikke dekker utgifter til planlegging på investeringssiden. Konkrete planleggingsutgifter på investeringssiden dekkes over investeringspostene, og Statens vegvesen braker også i dag i stor grad eksterne ressurser til denne planleggingen.

Nærmere konkretisering av kostnadsberegningen av felles vegadministrasjon

Statens vegvesen regnskapsfører ikke utgifter med tanke på den detaljerte informasjonen KS har etterspurt i notat av 4. september 2009 til Samferdselsdepartementet. For Statens vegvesen ville det ha medført mer administrasjon om etaten skulle postert alle ugifter til felles vegadministrasjon slik KS etterlyser. Regioninndelingen i Statens vegvesen er grunnlaget for styring og dermed regnskapsføring av utgifter i Statens vegvesen. Mange av etatens ansatte arbeider daglig med problemstillinger på tvers av fylkesgrenser, og på tvers av riks- og fylkesveger. Dette gjelder blant annet arbeidet med trafikksikkerhet og miljø hvor Statens vegvesen har et sektoransvar. Her inngår forvaltningsoppgaver, kunnskapsoppbygging, kunnskapsinnhentning med mer. Fra Statens vegvesens side har det ikke vært styringsmessig behov for regnskapsføring på tvers av disse grensene i de tilfellene der kostnadene allikevel dekkes av Statens vegvesen. Slik Samferdselsdepartementet oppfatter det har slik regnskapsføring heller ikke vært etterspurt tidligere av fylkeskommunene i alle de år den felles vegadministrasjonen har eksistert. Det er lagt til grunn at ordningen med felles vegadministrasjon skal være utformet slik at ikke de totale kostnadene til forvaltning og administrasjon øker.

Det er store ressurser knyttet til å forvalte et så omfattende vegnett som summen av riks- og fylkesveger utgjør. Det kan også vises til at Oslo kommune (som kun har kommunale veger og dermed ikke kan benytte felles vegadministrasjon) har anslått sine utgifter for å ivareta det nye vegnettet høyere enn hva Statens vegvesen først hadde lagt til grunn med utgangspunkt i beregninger av kostnader for dagens øvrige riksvegnett.

Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen ønsker et nært og godt samarbeid med både fylkeskommunene og KS, og jeg håper at vi kan samle felles krefter for å takle de store og spennende utfordringene som ligger foran oss. Det vil derfor være uheldig om det kreves ytterligere kompleksitet i regnskapssystemet og regnskapsføringen. Dette vil gi økte administrative kostnader og vil ikke være i tråd med intensjonen om at forvaltningsreformen ikke skal bidra til ytterlige byråkratisering. Fra regjeringens side vil det være ønskelig på sikt å komme fram til felles rammer med fylkeskommunene for hvordan regnskapssystemet og rapporteringen skal kunne forenkles og samtidig styrkes som styringsinstrument Her må Statens vegvesen og fylkeskommunene ha en fortsatt god dialog fremover.

Med hilsen

Magnhild Meltveit Kleppa