Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:301 (2009-2010)
Innlevert: 03.12.2009
Sendt: 04.12.2009
Besvart: 11.12.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Hvordan mener finansministeren at eierskapet i Statens pensjonsfond Utland best kan benyttes til å påvirke Novartis i den aktuelle konflikten med indiske myndigheter, til fordel for fattige menneskers behov for tilgang til rimelige medisiner?

Begrunnelse

Flere norske frivillige organisasjoner med engasjement for internasjonal rettferdig fordeling og fattigdomsbekjempelse har den senere tid engasjert seg i saken som legemiddelselskapet Novartis har ført over lengre tid mot Indias patentlovgivning. Indias patentlovgivning åpner, i større grad enn i mange andre land, for at det kan produseres billige kopipreparater av god kvalitet, noe som øker tilgangen til livsviktige medisiner for mange fattige i utviklingsland.
Norske myndigheter har tidligere engasjert seg direkte overfor Novartis' ledelse, med oppfordring om å finne løsninger som sikret fattige menneskers behov for tilgang til rimelige medisiner.
Den norske stat er samtidig en stor investor i Novartis, med eierskap i aksjer for vel NOK 10 mrd kroner gjennom Statens pensjonsfond Utland.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringen har generelt et bredt engasjement i spørsmål om legemidler og vaksiner til utviklingsland. Det bevilges penger til kjøp av billige medisiner gjennom ulike nasjonale og globale initiativer. Ordningene Norge deltar i er GAVI, IFFIM, AMC og Solidaritetsavgiften. Alle har som formål å kjøpe eller utvikle medisiner til fattige land til en overkommelig pris.

WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) pålegger WTO-medlemmene en plikt til en viss minimumsbeskyttelse av immaterielle rettigheter, herunder patenter. TRIPS-avtalen søker å finne en balanse mellom hensynet til å stimulere til forskning og utvikling av ny medisin og hensyn til billig tilgang til god medisin for fattige land. TRIPS-systemet støtter derfor en rett til patentbeskyttelse, samtidig som hensynet til folkehelsen i fattige land ivaretas gjennom reglene om tvangslisensiering.

Norge har vært en pådriver for å få til en god ordning for tvangslisensiering. For Norge vil det være viktig å få fram at ordningen med tvangslisenser faktisk finnes og at den bør tas i bruk. Tiltak for å styrke denne ordningen og gjennomføringen av den vil bidra til fokus på løsninger som er gode for landene det gjelder og som er basert på et internasjonalt avtaleverk.

Novartis bruker nå rettssystemet til å avklare rekkevidden av patentbeskyttelsen for sine legemidler. Jeg forstår bekymringen for at en slik prosess kan forsinke tilgang på billige legemidler. Samtidig mener jeg at det i seg selv er positivt at multinasjonale selskaper underlegger seg rettssystemene i de landene de opererer i og aksepterer utfallet av slike prosesser. Ikke minst de fattige landene selv er tjent med dette.

Det er derfor vanskelig å kritisere selskapets framgangsmåte på prinsipielt grunnlag.

Man kan diskutere hvorvidt regelverket for patentrettigheter treffer den rette balansen mellom hensynet til kjøpere av medisiner i fattige land (som har et legitimt ønske om å få disse så rimelig som mulig) og legemiddelselskapene (som har et legitimt behov for patentbeskyttelse for å kunne tjene penger til å dekke forsknings- og utviklingskostnader for nye medisiner). Men da er det internasjonal patentlovgivning som er oppe til diskusjon - ikke enkeltselskapers opptreden. I lys av dette er det derfor ikke opplagt at eierskapsutøvelse gjennom Statens pensjonsfond - Utland skulle være det mest egnede eller naturlige virkemiddelet.

Norges Bank har over tid bygget kompetanse og erfaring knyttet til noen hovedområder: god selskapsstyring, miljøhåndtering (herunder klima og vann), samt barnearbeid. Områdene er valgt ut med tanke på følgende faktorer: relevans for investorer generelt og fondets portefølje spesielt; egnethet i dialog med selskaper og/eller regulerende myndigheter; mulighet for reelt gjennomslag; samt at prioriteringene kan forsvares finansielt. De har utarbeidet egne dokumenter som gjør det klart hvilke forventninger banken har som investor til selskapenes håndtering på flere av områdene: barnearbeid, klima og vann. Dette blir brukt aktivt i dialogen og oppfølgingen av selskapene. Det foregår ikke noe eierskapsarbeid spesielt rettet mot vaksinespørsmål.

Regjeringen ser positivt på Norges Banks vektlegging i eierskapsarbeidet, og anser det hensiktsmessig at ressursene konsentreres om noen hovedområder. Det synes også å være forståelse for denne prioriteringen både blant organisasjoner, jf. innspill i forbindelse med evalueringen av de etiske retningslinjene, og i Stortinget, jf. behandlingen av de årlige meldingene om forvaltningen av Statens pensjonsfond.

I 2007 tok Leger uten Grenser opp denne saken med finansministeren, som igjen innhentet synspunkter fra Norges Bank. Norges Bank svarte at de var orientert om saken, og forsikret at de som investor ville følge med på hvordan selskaper som Novartis håndterte denne problemstillingen. Saken prøves fortsatt for indiske domstoler, nå ved indisk høyesterett. Jeg har tillit til at Norges Bank er oppmerksomme på selskapets håndtering av saken og hvorvidt selskapet opptrer i tråd med de spilleregler som må gjelde i slike saker.