Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:314 (2009-2010)
Innlevert: 07.12.2009
Sendt: 07.12.2009
Besvart: 08.01.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Fredag 20.11.2009 ble inngangsportalen på Austmannalitunnelen på E 134 knust av steinblokker. Fredag 2 uker senere er det fortsatt ikke klart når tunnelen kan åpne slik at normal kapasitet på stamveien E134 fra Vestlandet til Østlandet blir gjenopprettet. Jeg går ut fra at statsråden deler min oppfatning av at oppryddingsarbeidet har gått tregt.
Vil statsråden sørge for fortgang i arbeidet med gjenåpning av Austmannalitunnelen og samtidig se nærmere på hvordan Statens Veivesen har håndtert denne hendelsen?

Begrunnelse

Jeg viser til at Statens Veivesen tidligere har fremvist svært dårlig håndtering av stamveien E 134. Spesielt gjelder dette arbeidet knyttet til høydeutbedring i tunnelene, der både omkjøring og trafikkavvikling på E 134 ble håndtert på en måte som skapte kaos, ventetid og farlige situasjoner.
Statens Veivesen har i dag søndag 6.12.2009 følgende informasjon til trafikkantene:

"E 134 Haukelifjell Hordaland, Telemark - Midlertidig stengt stengt på grunn av tekniske problemer."

Stengt stamvei på 3. uke er uakseptabelt. Jeg håper statsråden raskt går inn i saken.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg har fått en redegjørelse fra Vegdirektoratet om raset, arbeidet med oppryddingen og sikringen av tunnelen, samt trafikkavviklingen.

Fredag 20. november 2009 raste store steinblokker ned på portalen til Austmannalitunnelen. Portalen består av en gammel del inn mot fjellet og en nyere del som er bygget som rasoverbygg. Raset knuste ca. 10 m av den gamle portalen og ca. 150 m3 steinmasser ble liggende igjen inne i tunnelen. Portalene er ordinære tunnelportaler som ikke er dimensjonert for steinras, men for snøras.

Direktoratet opplyser at flere entreprenører ble forespurt om å delta i sikringsarbeidet, blant annet Mesta drift AS. Mesta drift AS hadde imidlertid ledig mannskap bare to dager, dvs. 21. og 22. november, og hadde derfor ikke mulighet til å sluttføre det omfattende sikringsarbeidet. Entreprenør AST, som hadde vunnet en kontrakt vedrørende rassikringsarbeid ved Eitrheimstunnelen, ble valgt fordi de kunne begynne arbeidet allerede 21. november.

Entreprenøren AST startet sikringsarbeidet i samarbeid med geolog. Det var fortsatt løse blokker i fjellsiden ovenfor rasstedet, som av hensyn til sikkerheten måtte tas ned. Under renskarbeidet viste det seg at fjellet var mye mer oppsprukket enn det de første undersøkelsene viste. Nye vurderinger i samarbeid med geolog konkluderte med at det boreutstyret entreprenøren brukte ikke var effektivt nok på de store fjellblokkene.

Fredag 27. november var Statens vegvesen igjen i kontakt med Mesta drift AS for å få mer egnet utstyr for dette sikringsarbeidet. Det ble besluttet å rekvirere en krandrill som på det tidspunkt var operativ i Arendal. Krandrillen, som er en av få i sitt slag, måtte rigges ned og ble deretter flyttet til Austmannalitunnelen. Parallelt med dette ble det gjort nødvendig forarbeid på rasstedet slik at krandrillen kunne rigges opp på den nye delen av portalen. Boringen og sikringsarbeidet gikk deretter for fullt.

Stengingen 6. desember ble gjort fordi armatur var nedkjørt i Haukelitunnelen. Tunnelen var stengt et par timer for sikring av strømførende kabler og oppryddings- arbeid. Denne stengingen hadde ikke noe med arbeidet i Austmannalitunnelen å gjøre.

Av hensyn til de som arbeider på rasstedet, kunne ikke oppryddingsarbeidet av rasmassene i vegbanen og utbedringen av portalen starte før sikringsarbeidet i fjellet ovenfor var fullført. Støpeskjold (en forskaling) til portalen som monteres for å tette hullet i portalen kom på plass i uke 51, og 18. desember ble tunnelen åpnet igjen. Vegbanen er noe innsnevret og høydebegrensingen er 4,2 m, men ellers er vegbanen og tunnelen åpen for vanlig ferdsel.

Endelig opprusing av tunnelportalen blir planlagt og utført når vintersesongen er over, og det kan arbeides trygt i området.

Det har vært omkjøring på gamlevegen i Austmannalia i den tiden sikringsarbeidet ble utført. Omkjøringsvegen var åpen for lette kjøretøy hele tiden, men var stengt for tunge kjøretøy et par dager til det ble sjekket ut at den kunne brukes. På omkjøringsvegen var det satt i gang tiltak med blant annet envegskjøring, ekstraordinær overvåking og salting.

Transportnæringen ønsket at vegen også ble åpnet som omkjøringsveg for tunge kjøretøy. Vegen med murer og sikring ble inspisert av Statens vegvesen, som fant det forsvarlig å åpne den også for tunge kjøretøy. Transportnæringen var tilfreds med ordningen.

Ut fra den redegjørelsen jeg har fått, kan jeg ikke slutte meg til representanten Sorteviks oppfatning om at arbeidet har gått tregt. Sikkerheten kommer i første rekke, og det gjelder både sikkerheten til trafikantene og de som utfører oppryddings- og sikringsarbeidet. I dette kompliserte og omfattende arbeidet er det nettopp hensynet til sikkerheten som har medvirket til at arbeidet har tatt noe tid. Jeg har full tillit til at Statens vegvesen har håndtert denne saken på best mulig måte.