Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:318 (2009-2010)
Innlevert: 07.12.2009
Sendt: 08.12.2009
Besvart: 11.12.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden gi en redegjørelse for omfanget av ulike typer fusk innen høyere utdanning, og hvilke tiltak departementet har gjort i forhold til denne utfordringen?

Begrunnelse

Vi vet ikke mye om omfanget av fusk ved norske universiteter og høgskoler. Internasjonal forskning antyder imidlertid at antallet fuskesaker synes å øke innen høyere utdanning, blant annet som en følge av nye eksamenformer, og det er av interesse å få en oversikt over omfanget her til lands.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg er enig med representanten Skei Grande i at det er svært viktig å sikre redelighet innenfor høyere utdanning, og dette er da også et arbeid som universiteter og høyskoler gir høy prioritet

Som representanten peker på i sin begrunnelse foreligger det ikke en oversikt over omfanget av fusk på nasjonalt nivå. Jeg mener imidlertid at det viktigste i denne

sammenhengen er å sørge for at vi har systemer som sikrer at fusk forebygges, avdekkes og håndteres på en god måte.

Universitets- og høyskoleloven gir hjemmel for å annullere eksamen og utestenge kandidater i inntil ett år, der kandidater på uredelig vis har skaffet seg adgang til å gå opp til eksamen eller har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket til eksamen. I lovforarbeidene understrekes det at den generelle utviklingen i teknologisk kildemateriale stiller krav til at studentene utøver aktsomhet i sin bruk av ulike kilder. Samtidig understrekes betydningen av at universiteter og høyskoler veileder studentene i riktig kildebruk.

Klager over vedtak i fuskesaker behandles av Felles klagenemnd. Denne nasjonale klagenemnden har eksistert siden 1. april 2006, og den har i tidsrommet frem til 1. januar 2009 behandlet 80 fuskesaker.

Felles klagenemnd gir i sin årsmelding for 2008 en redegjørelse for forvaltningspraksis på dette området Klagenemnden gjør her bl.a. rede for hva som er å anse som fusk i lovens forstand, hvordan kravet til subjektiv skyld skal forstås og hvilke beviskrav som gjelder. Den gir videre en anvisning på anbefalt reaksjonsnivå og fremhever betydningen av å informere om hva som regnes som fusk.

Klagenemndens årsmelding distribueres til alle universiteter og høyskoler, og bidrar til at sektoren holder oppmerksomheten på fuskeproblemet, legger til grunn en felles forståelse av hva som er fusk, og møter fusk med et enhetlig sanksjonsnivå.

Regjeringen ser også svært alvorlig på den internasjonale utviklingen med bruk av falske vitnemål os grader fra institusjoner som ikke er reelle utdanningsinstitusjoner. Stortinget inntok i 2008 et eksplisitt forbud i universitets- og høyskoleloven mot bruk av falske vitnemål og dokumenter utstedt av falske institusjoner.

Regjeringen har i de senere årene også satt arbeidet med forskningsetikk høyt på dagsordenen. Alle universiteter og høyskoler er pålagt å ha særskilte retningslinjer for identifisering og håndtering av forskningsetiske spørsmål. Gjennom forskningsetikkloven er det opprettet et nasjonalt granskningsutvalg for redelighet i forskning. Dette utvalget virker som en nasjonal ressurs i forskningsetiske spørsmål. Gjennom dette sikres en bred debatt om forskningsetikk, og eventuelle tendenser til lokale standarder og praksis motvirkes.