Skriftlig spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:319 (2009-2010)
Innlevert: 07.12.2009
Sendt: 08.12.2009
Besvart: 15.12.2009 av justisminister Knut Storberget

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at voldsutsatte menn får bedre informasjon om ulike tilbud for hjelp, samt sikre at krisesentrene gir menn like muligheter som kvinner for bistand?

Begrunnelse

Rapporten "Vold mot menn i nære relasjoner", har avdekket flere svakheter i systemet som skal ivareta menns behov der det utøves vold mot dem. Selv om undersøkelsen viser at det er omtrent like mange menn som kvinner som blir utsatt for dette, er det bare en liten del som henvender seg til hjelpeinstansene.
Rapporten avdekker at mangel på informasjon er en viktig brikke, men også at det er få instanser som sier at de aktivt kan gi bistand til voldsutsatte menn. Krisesentrene er i stor grad rettet mot kvinners behov, hvor menn som utsettes for det samme ikke får et tilpasset tilbud. Mannssenteret Reform gir et tilbud, men det er lang ventetid og dessuten finnes dette kun i Oslo.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Vold og seksuelle overgrep er straffbare handlinger uavhengig av om de rammer jenter eller gutter, kvinner eller menn. I motsetning til hva som er tilfelle i en del andre land, er den norske straffelovs bestemmelse om mishandling i nære relasjoner - § 219 – kjønnsnøytral.

Vold i nære relasjoner rammer hardt og har alvorlige følger for de som opplever den. Volden innebærer minst en tredelt krenkelse. For det første er både den fysiske og den psykiske volden som utøves ofte rå og brutal. For det andre innebærer den et tillitsbrudd, fordi den utøves av et menneske som en i utgangspunktet har et nært forhold til. Og for det tredje foregår den ofte på et sted der en skal føle seg trygg, i eget hjem. Desto større blir derfor overgrepet mot den som blir utsatt. Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, kan gi store helseskader og er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Vi vet at menn også er ofre for vold i nære relasjoner. Omfanget av denne volden og behovet for hjelp har vi imidlertid mindre kunnskap om enn den volden som rammer kvinner. Justis- og politidepartementet gjennomførte sin tredje voldsmåling i 2008. Da fant vi at det fra de 230 instansene som rapporterte inn hendelser om vold i nære relasjoner én bestemt uke, i alt ble registrert 1380 personer utsatt for slik vold. Det er imidlertid ikke mulig å si at denne undersøkelsen var representativ. Likevel bidrar den til å gi et bilde av hjelpeapparatets arbeid med saker som involverer vold og overgrep mellom nære familiemedlemmer. Den gir også et visst inntrykk av fordeling mellom kvinner og menn. I voldstellingen i 2008 var det registrert 1103 kvinner eller jenter og 227 menn eller gutter. For 50 personer, utsatt for vold i nære relasjoner, ble ikke kjønn opplyst.

For å få bedre kunnskapsgrunnlag om vold mot menn i nære relasjoner og deres hjelpebehov gav Justis- og politidepartementet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i oppgave å gjennomføre en undersøkelse om dette temaet. Målet med undersøkelsen er å skape bedre grunnlag for den videre tiltaksutviklingen og styrke metodearbeidet, når det gjelder spesifikk hjelp til menn som er ofre for slik vold. Undersøkelsen er nettopp avsluttet, men vil bli vurdert og tatt inn i det arbeidet som pågår kontinuerlig fra min side for å styrke hjelpen til ofre for vold i nære relasjoner.

Undersøkelsen er ett av flere tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perioden 2008 – 2011 (”Vendepunkt”) som regjeringen la fram i desember 2007 for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og sikre bedre oppfølging av voldsofre og volds- og trusselutsatte personer. Blant tiltakene vil jeg også nevne at vi har fått på plass en ordning med heltidsansatte familievolds-koordinatorer i alle politidistrikt. I tillegg skal det i de største politidistriktene etableres egne team. Disse tiltakene har stor relevans også for menn.

Samtidig vil jeg nevne at flere av de andre tiltakene også gjelder både for menn og kvinner som utsettes for denne type vold. Jeg kan i denne sammenheng peke på tiltaket om å gjennomføre et pilotprosjekt med bruk av elektronisk merking av voldsutøver (omvendt voldsalarm) for å hindre brudd på ilagt besøksforbud; tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver (”restorative justice”) utprøves som toårig pilotprosjekt; gjennomføring av et faglig utviklingsprosjekt i familievern om arbeid med vold i nære relasjoner; samt tilrettelegging for å gjøre krisesentrene tilgjengelige og tilrettelagt for alle aktuelle brukergrupper. Krisesentrenes vertskommuner skal oppfordres til slik tilrettelegging. Dette er noen av i alt 50 tiltak i handlingsplanen som samlet sett også vil bidra til at menn kan få bedre hjelp og støtte når de har vært utsatt for vold, mishandling og overgrep.

Når det gjelder krisesentrenes oppgaver, vil jeg få nevne at regjeringen la fram Ot. prp. nr. 96 (2008 – 2009) i mai d.å. om lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven). Loven er vedtatt og trår i kraft 1. januar 2010. Selv om krisesentrene i utgangspunktet ble etablert som tiltak for kvinner, utsatt for vold, mishandling og alvorlige trusler, gjelder loven for alle grupper i samfunnet som trenger bistand fra krisesentrene. Dermed pålegger loven kommunene å yte bistand også til menn som utsettes for vold i nære relasjoner.

Avslutningsvis vil jeg dessuten benytte anledningen til å understreke at det telefontilbudet som driftes i regi av Reform ressurssenter for menn, ser jeg på som viktig i denne sammenheng. Dette er en telefontjeneste der menn kan ringe for å få råd og hjelp både som utsatt og som utøver av vold.