André Oktay Dahl (H): Hva er Regjeringens holdning til at FNs barnekonvensjon får en klagemekanisme i likhet med situasjonen for andre FN-konvensjoner?
Begrunnelse
Over 500 barnerettsorganisasjoner verden over har lenge jobbet for at Barnekonvensjonen også skulle få en klagemekanisme - dvs. en mulighet for å innklage staten for konkrete brudd på Barnekonvensjonen enten i form av individuelle og/eller kollektive klager. Andre FN-konvensjoner har en slik klageadgang. MR- rådet i Genève vedtok på bakgrunn av interesse fra 40 stater (ikke inkludert Norge) en resolusjon i juni for å se nærmere på muligheten for en slik ny tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen. Denne statsarbeidsgruppen skal jobbe fra den 14.-18. desember. Den norske regjeringen har ikke inntatt noen posisjon i spørsmålet. Da Norge ble medlem av MR- rådet i vår uttalte utenriksministeren at spesiell oppmerksomhet vil bli viet barns rettigheter og at målet for Norges engasjement var klart: Å sikre at enkeltindivider får bedre beskyttelse mot overgrep og bedre tilgang til de rettigheter som er nedfelt i eksisterende normer og konvensjoner på menneskerettighetsfeltet.
I Regjeringens plattform står det følgende:
”Regjeringen vil lede an i det internasjonale arbeidet for å innfri alle barns rett til utdanning, og løfte arbeidet med barns rettigheter internasjonalt.”
I statsbudsjettet for 2010 går formuleringene også langt ift. internasjonalt lederskap på barns rettigheter.
For eksempel:
”Regjeringen vil legge betydelig vekt på arbeidet for å fremme barn og unges rettigheter. Norge har gode forutsetninger for å kunne bidra med en forskjell overfor en målgruppe som ofte ikke blir oppfattet som rettighetssubjekter og positive endringsagenter.”
”FNs Barnekonvensjon og dens prinsipper om barnets beste, ikke-diskriminering, overlevelse og utvikling samt deltakelse vil være førende for Norges rolle som politisk aktør og bistandsaktør multilateralt og på landnivå.”