Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:322 (2009-2010)
Innlevert: 07.12.2009
Sendt: 08.12.2009
Besvart: 16.12.2009 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hva er Regjeringens holdning til at FNs barnekonvensjon får en klagemekanisme i likhet med situasjonen for andre FN-konvensjoner?

Begrunnelse

Over 500 barnerettsorganisasjoner verden over har lenge jobbet for at Barnekonvensjonen også skulle få en klagemekanisme - dvs. en mulighet for å innklage staten for konkrete brudd på Barnekonvensjonen enten i form av individuelle og/eller kollektive klager. Andre FN-konvensjoner har en slik klageadgang. MR- rådet i Genève vedtok på bakgrunn av interesse fra 40 stater (ikke inkludert Norge) en resolusjon i juni for å se nærmere på muligheten for en slik ny tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen. Denne statsarbeidsgruppen skal jobbe fra den 14.-18. desember. Den norske regjeringen har ikke inntatt noen posisjon i spørsmålet. Da Norge ble medlem av MR- rådet i vår uttalte utenriksministeren at spesiell oppmerksomhet vil bli viet barns rettigheter og at målet for Norges engasjement var klart: Å sikre at enkeltindivider får bedre beskyttelse mot overgrep og bedre tilgang til de rettigheter som er nedfelt i eksisterende normer og konvensjoner på menneskerettighetsfeltet.
I Regjeringens plattform står det følgende:

”Regjeringen vil lede an i det internasjonale arbeidet for å innfri alle barns rett til utdanning, og løfte arbeidet med barns rettigheter internasjonalt.”

I statsbudsjettet for 2010 går formuleringene også langt ift. internasjonalt lederskap på barns rettigheter.
For eksempel:

”Regjeringen vil legge betydelig vekt på arbeidet for å fremme barn og unges rettigheter. Norge har gode forutsetninger for å kunne bidra med en forskjell overfor en målgruppe som ofte ikke blir oppfattet som rettighetssubjekter og positive endringsagenter.”

”FNs Barnekonvensjon og dens prinsipper om barnets beste, ikke-diskriminering, overlevelse og utvikling samt deltakelse vil være førende for Norges rolle som politisk aktør og bistandsaktør multilateralt og på landnivå.”

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg er opptatt av at FNs barnekonvensjon skal være et nyttig redskap i arbeidet med å fremme barneperspektivet og å sikre barns rettigheter. Barnekonvensjonen var en folkerettslig nyvinning ved å anerkjenne barns menneskerettigheter. Barnekonvensjonen er inkorporert gjennom menneskerettsloven. Det følger nå av menneskerettsloven at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov, og at konvensjonens bestemmelser ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Dermed har konvensjonen fått en meget sterk stilling i norsk rett. En viktig utfordring er å sikre at barns rettigheter ikke blir en kopi av voksnes rettigheter, men rettigheter på barns premisser og tilpasset barns særlige situasjon.

FNs menneskerettighetsråd har nå som kjent besluttet å opprette en åpen, mellomstatlig arbeidsgruppe for å undersøke muligheten for å utarbeide en valgfri tilleggsprotokoll for en individklageordning under FNs barnekonvensjon. Det første møte i arbeidsgruppen vil finne sted i Genéve i uke 51. Under arbeidsgruppens møter vil man diskutere behovet for en individklageordning og implikasjonene ved en slik ordning. Flere eksperter fra ulike FN organer vil holde foredrag om temaer i tilknytning til dette.

Spørsmålet om en mulig individklageordning er således fortsatt på et tidlig stadium og regjeringen har ikke tatt stilling til saken. Vi har stor oppmerksomhet rettet mot prosessen, og Utenriksdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet vil være til stede i Genéve under arbeidsgruppens møter med sikte på å fremskaffe mest mulig informasjon om saken.