Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:326 (2009-2010)
Innlevert: 08.12.2009
Sendt: 08.12.2009
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 14.12.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden i samarbeid med finansdepartementet sikre at også tollere gis anledning til å bruke blålys for å bekjempe smugling mer effektivt?

Begrunnelse

Tollvesenet har ansvar for den lange grenselinjen fra Svinesund til Storskog med anslagsvis 65 kryssende større og mindre veier. Det er viktig at forholdene legges til rette slik at etaten kan utføre sine oppgaver så effektivt som mulig. Tollkontroll skjer som kjent ved hjelp av stasjonære stopposter eller ved mobile patruljer. Utviklingen viser imidlertid at selv småsmuglere ofte bruker rekognoseringsbiler som sendes foran for å sjekke om det er tollkontroll. I kampen mot smugling er derfor effekten av tradisjonelle stopposter kraftig redusert. Alternativet er da mest mulig effektive mobile kontrollenheter. Disse må da settes i stand til å kunne operere på en trafikksikkerhetsmessig forsvarlig måte og med en type signalgiving som publikum er vant til å forholde seg til fra andre offentlige etater. Spørsmålet om tollvesenet skal få anledning til å bruke blålys er vurdert av en arbeidsgruppe som avsluttet sitt arbeid for flere år siden. Det er lite tilfredsstillende at tollere må nytte såkalte "maglite" for å utøve sin kontrollvirksomhet, slik som TV2 igjen nylig avdekket.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg vil innledningsvis bemerke at verken arbeidsgruppens rapport eller resultatstatistikk fra Toll- og avgiftsdirektoratet gir belegg for å hevde at ”effekten av tradisjonelle stopposter er kraftig redusert".

Toll- og avgiftsdirektoratet ba i 2006 om Finansdepartementets syn på hvorvidt det burde igangsettes en forsøksordning hvor et utvalg av etatens kjøretøy i en begrenset periode kunne få utrykningsstatus. I forkant av dette hadde en intern arbeidsgruppe i Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet en rapport om etatens adgang til å fravike vegtrafikkloven, etter bl.a. å ha innhentet uttalelse fra en rekke berørte instanser. Arbeidsgruppa framhevet i sin rapport at etaten har behov for å kunne fravike vegtrafikklovens bestemmelser i visse situasjoner. Det ble pekt på at etaten har

behov for utstyr som kan gi tydelig varsel til kontrollobjekter og andre medtrafikanter, og som kan identifisere etaten i en kontrollsituasjon. Arbeidsgruppa konkluderte med at det bør gjennomføres en forsøksordning hvor et mindre antall av etatens kjøretøy får utrykningsstatus for en begrenset periode.

Daværende toll- og avgiftsdirektør uttrykte skepsis til en forsøksordning med utrykningsstatus og viste til at etatens eventuelle bruk av blålys vil være utypisk og uhjemlet etter dagens retningslinjer. Det ble pekt på at Justisdepartementet har angitt en restriktiv praksis til bruk av blålys i politiet. Videre hadde Politidirektoratet uttrykt sterke betenkeligheter, herunder at bruk av blålys ikke løser toll- og avgiftsetatens problemer i kontrollstoppsituasjonen. Politidirektoratet pekte også på at det kan være andre årsaker enn smugling og ulovlig innførsel av varer som kan gjøre at personer unndrar seg tollkontroll. Det kan dreie seg om farlige kriminelle hvor en eventuell forfølgelse og stans bør ivaretas av politiet.

Uavhengig av spørsmålet om utrykningsstatus hadde Toll- og avgiftsdirektoratet i 2006 igangsatt et arbeid med utbedring av uniformeringen av tjenestebiler, skilting og varselutstyr ved tollkontroller. Direktoratet ville kartlegge behovet og mulighetene for å kunne fravike vegtrafikkloven på enkelte områder, eksempelvis stans i busslommer, parkeringsbestemmelser og adgang til å krysse sperrelinjer.

Finansdepartementet svarte Toll- og avgiftsdirektoratet i desember 2006 at det foreliggende materialet var utilstrekkelig som grunnlag for en beslutning om det burde igangsettes en forsøksordning med utrykningsstatus. Finansdepartementet understreket også at erfaringen med de øvrige utbedringstiltakene burde bli vurdert før direktoratet eventuelt arbeidet videre med spørsmålet om utrykningsstatus. Finansdepartementet ba om at det i en eventuell bredere utredning burde redegjøres nærmere for andre lands erfaringer med utrykningsstatus (i særdeleshet Sveriges), herunder i hvilke situasjoner blålys benyttes og hvilke vurderinger svenske tollmyndigheters ledelse gjør av utrykningsstatusens betydning for etatens måloppnåelse. Videre ba Finansdepartementet om at det skulle brukes bedre statistisk grunnlagsmateriale, og pekte på at en ny prosess overfor Politidirektoratet syntes nødvendig.

Utrykningsstatus for toll- og avgiftsetatens tjenestebiler er en kompleks og prinsipiell sak som berører vesentlige spørsmål om framtidig utforming av toll- og avgiftsetaten og etatens samhandling med andre offentlige myndigheter. Jeg er opptatt av at toll- og avgiftsetaten kan opptre på en trafikksikker og forsvarlig måte i sine mobile kontroller. Etaten bør derfor arbeide med flere tiltak som kan bedre sikkerheten og effektiviteten i kontrollsituasjonen. Dette gjelder blant annet uniformering av tjenestebilene, bedre trafikkopplæring av tjenestemenn, kartlegging av behov for å kunne fravike enkelte bestemmelser i vegtrafikkloven (skiltregler, parkeringsbestemmelser o.l.), bedre skilting og nødvendig varselutstyr ved tollkontroller.

Det pågår nå et større utredningsarbeid i toll- og avgiftsetaten. Sakens kompleksitet fordrer en grundig utredning, og et bedre grunnlag for beslutning enn vi hittil har hatt. Når utredningen foreligger, vil Finansdepartementet vurdere mulige løsninger. I dette arbeidet vil det være nødvendig med god kontakt med Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet.