Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:331 (2009-2010)
Innlevert: 08.12.2009
Sendt: 09.12.2009
Besvart: 16.12.2009 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Mener ministeren at Innovasjon Norge, med det formål bedriften har om å yre strategisk og finansiell bistand til innovasjonsbedrifter, skal være den som går først i rekken av å stanse bedrifter gjennom konkurs, og dersom statsråden er av den oppfatning at Innovasjon Norge ikke bør vise mer "konkursiver" enn andre kreditorer, vil ministeren rette en henstilling til Innovasjon Norge om å være litt mer tilbakeholdne i denne type saker?

Begrunnelse

Innovasjon Norge låner ut penger til innovative bedrifter. Det hender at noen av disse bedriftene av forskjellige årsaker utvikler seg noe annerledes enn det eiere og ledelse, og Innovasjon Norge, hadde forestilt seg, og at det gitte lån dermed havner i mislighold. Spesielt det siste året som har vært preget av global finanskrise har dette vært gjeldene. For flere slike bedrifter vil det da ofte være mulig med en restrukturering og reetablering av god og lønnsom virksomhet fremover. Ofte med gode råd og veiledning fra Innovasjon Norge. Undertegnede har blitt gjort kjent med et slikt tilfelle der både eier, daglig ledelse, kreditorer og andre involverte tror på bedriften og er villig til å gi bedriften den tid den behøver for å komme over sine vansker. Eiere har skutt inn ny vesentlig kapital for å få til dette, og kreditorer har trådt støttende til. Den eneste som ikke har ønsket noen form for løsning og som faktisk begjærer en umiddelbar konkurs, er Innovasjon Norge. Og dette på tross av at Innovasjon Norge har pant foran alle andre kreditorer og i tillegg er tilbudt ekstra sikkerhet. Det prinsipielle i dette er derfor om ministeren mener at innovasjon Norge, skal være den som går først i rekken av å stanse slike bedrifter gjennom konkurs, i de tilfeller der både eiere, daglig ledelse og alle andre kreditorer har tro på bedriften og dens mulighet fremover, og der Innovasjon Norge er generelt bedre sikret enn de fleste andre kreditorer.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Innovasjon Norge har to låneordninger – lavrisikolåneordningen og innovasjonslåneordningen. Lavrisikolånene skal ordinært sikres med pant i fast eiendom og/eller leierett med driftsbehør. Ordningen drives på forretningsmessig grunnlag, og staten tar derfor utbytte av ordningen. Med den innretningen ordningen har, har det ikke vært nødvendig å notifisere den til EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Innovasjonslånene kan gis som ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån. Disse lånene kan også gis som betingede lån med anledning til å ettergi det helt eller delvis. Siden ordningen ikke er selvfinansierende er den notifisert til ESA, og det bevilges midler til tapsavsetninger over kap. 2421, post 50. Ordningen kan slik ta betydelig større risiko enn lavrisiko-låneordningen.

Innovasjon Norges lån er som oftest sikret ved pant. Får lånekunder problemer med å betjene lånet, er Innovasjon Norge opptatt av å finne en løsning med kunden. Går saken til inndrivelse blir kravet forsøkt inndrevet gjennom tvangssalg eller annen realisasjon av pantet. Dersom dette ikke fører frem vurderes andre alternativer. Et av alternativene vil da være konkursbegjæring. Innovasjon Norge har imidlertid en restriktiv holdning til dette. Det kan i denne sammenheng nevnes at Innovasjon Norge har nær 25 000 løpende lån, og har i løpet av årene 2007 til 2009 sendt til sammen kun tre konkursbegjæringer.

I saker hvor det er mislighold legges det generelt til grunn at Innovasjon Norge skal opptre på lik linje med andre kreditorer. Dette gir et ryddig løp kreditorene i mellom og sikrer at Innovasjon Norge som kreditor blir behandlet på lik linje med andre kreditorer, og kan ivareta sine interesser som lånegiver.