Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:346 (2009-2010)
Innlevert: 09.12.2009
Sendt: 10.12.2009
Besvart: 16.12.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Jeg viser til St.prp. nr. 1 (2008-2009), kap. 743. Der står det bl.a.: "For å møte de store folkehelseutfordringene og for å sikre varig effekt av opptrappingsplanen, er det nødvendig å videreføre de samlede driftsmidler fra planen i kommuner og regionale helseforetak etter 2008." Det vises videre til store udekkete behov.
Vil dette også være gjeldende i 2010, slik at spesialisthelsetjenesten heller ikke for 2010 skal redusere den økonomiske innsatsen innen psykisk helse?

Begrunnelse

Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen påpeker store mangler både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten for ulike grupper psykisk syke. Flertallet i komiteen uttrykker også bekymring for at antallet døgnplasser er lavere enn stipulert i opptrappingsplanen.
I St.prp.1 (2009-2010) foreslås det bevilget 865 mill ekstra til vekst i pasientbehandlingen på 1,3 %, også for psykisk helsevern. Jeg antar at dette vil bety økt økonomisk vekst innen psykisk helse. Omstillingen som nå foregår i deler av helsetjenesten innen psykisk helse må ikke medføre at midler kanaliseres fra psykisk helse til andre deler av virksomheten, når utfordringer hva gjelder psykisk helse ikke er tilfredsstillende. Mangler og utfordringer er påpekt de siste tre årene, både gjennom utredninger, og i rapporter fra Statens Helsetilsyn og Riksrevisjonen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg takker for representanten Dåvøys spørsmål om den videre satsningen på psykisk helse innenfor spesialisthelsetjenesten. Jeg vil for det første understreke at kapasiteten og kvaliteten i de psykiske helsetjenestene skal være så god at alle mennesker som trenger det får likeverdig og rask hjelp for sine psykiske lidelser.

Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse har den generelle kapasiteten innen psykiske helsetjenester blitt om lag doblet sammenliknet med 1998, året før planen trådte i verk. Antall barn og unge som får hjelp i psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten) har alene økt med 157 % gjennom opptrappingsperioden. For psykisk helsevern totalt sett har driftsutgiftene økt med 117 %, fra om lag 7,3 mrd. i 1998 til 16 mrd.

i 2008 (2008-kroner). Samtidig er det fortsatt mange som opplever ikke å få den hjelpen de etter lovverket har krav på, at ventetidene stedvis er lange, at det kan være vanskelig å finne frem i systemet og at kommunikasjonen mellom behandler og pasient, samt pårørende, og mellom de ulike tjenester, ofte er for dårlig. Det er derfor helt avgjørende at vi fortsetter arbeidet med å styrke både tilgjengelighet og kvalitet på de psykiske helsetjenestene. Denne målsettingen gjenspeiles i flere av de grepene regjeringen nå tar for å videreføre satsningen på psykisk helse. Antall døgnplasser i seg selv ansees imidlertid ikke lenger som et godt mål på tilbudet innen psykisk helsevern.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås det bevilget 885 mill. kroner mer til pasientbehandling i 2010 sammenliknet med saldert budsjett for 2009. I proposisjonen er det også en særlig prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved at det bl.a. tilrettelegges for en aktivitetsvekst på 2,5 pst på kap. 732, post 77 Polikliniske

refusjoner. I tillegg vil de regionale helseforetakene nå få i oppdrag å øke antall konsultasjoner innen ambulant virksomhet for barn og voksne, med 10 prosent. Regjeringen har varslet at verdigrunnlaget og prioriteringene som ble lagt til grunn for Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) skal videreføres. Her vil jeg trekke frem WHOs Baseline-rapport om psykiske helsetjenester i Europa, fremlagt oktober 2008, som viser at Norge har et tungt innslag av sengeplasser sammenliknet med resten av Europa. For eksempel har England, Sverige, Danmark og Finland grovt regnet om lag halvparten så mange døgnplasser som Norge, ifølge rapporten. Den nylig fremlagte Samhandlingsreformen for helse- og omsorgstjenestene, St.meld. nr. 47 (2008-2009), ser en stor utfordring i at døgnplassene både i DPS og i sykehusavdelinger i for stor grad brukes til personer som egentlig burde ha bo- og tjenestetilbud i kommunene (jf. SINTEF-rapport 1/09). Tilsvarende problematikk fremkommer i en rapport (2009-1) fra Kompetansesenteret for Sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst. Her oppgis at om lag halvparten av alle inneliggende pasienter i de regionale sikkerhetsavdelinger kunne ha vært utskrevet til et lavere sikkerhetsnivå, dvs. til sykehus, DPS eller kommune. Dette gjaldt også i stor grad pasienter ved de fylkesdekkende avdelingene.

Når det gjelder manglende tilbud i kommunene, peker samhandlingsmeldingen på at dette nok ikke bare skyldes knapphet på ressurser, men også mangelfull organisering,

uhensiktsmessige arbeidsmetoder og svakt samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten og andre aktuelle hjelpeinstanser. Samhandlingsreformen dreier seg således mye om hvordan kommunesektoren kan settes i bedre stand til å forebygge og tidlig behandle psykiske og rusrelaterte lidelser samt hvordan spesialisthelsetjenesten kan utvikles til å bli enda mer utadrettet og tilgjengelig for behandlere og hjelpeapparat lokalt.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å understreke at arbeidet med å sikre tilstrekkelig kapasitet i de psykiske helsetjenestene aldri må gå på bekostning av kvalitet, herunder ivaretakelsen av pasient- og menneskerettigheter. Derfor har regjeringen sagt tydelig, både i Prop. 1 S (2009-2010) og i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene, at arbeidet med å styrke brukermedvirkning samt redusere og gjøre bruk av tvang riktig, skal fortsette. Her vil jeg også trekke frem at regjeringen i nevnte budsjettforslag har varslet at det til neste år vil bli oppnevnt et lovutvalg som skal gjennomgå de faglige, etiske og rettslige sidene av dagens praksis og regelverk innenfor psykisk helsevern.

Jeg forsikrer representanten Dåvøy om at regjeringen vil prioritere den videre satsningen på psykisk helse innenfor både spesialist- og kommunehelsetjenesten, og jeg vil følge nøye med på hvordan de regionale helseforetakene følger opp statens budsjettvedtak og styringssignaler på dette viktige området.