Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:362 (2009-2010)
Innlevert: 11.12.2009
Sendt: 14.12.2009
Besvart: 18.12.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringens forklaring for ikke å ha iverksatt løftet om Co2-rensing av Kårstø er at det er ufornuftig å rense et kraftverk som ikke er i drift. Det standpunktet deler undertegnede. Samtidig er det et faktum at byggetiden for et renseanlegg er ca 3 år. Dersom dagens driftsaspekt er den reelle årsaken til at regjeringen ikke har bygget CO2-renseanlegget så må det forutsette at regjeringen i 2006 gjorde en korrekt analyse over driftsforventninger.
Hvilke forventninger har regjeringen da for driftstid på Kårstø fremover?

Begrunnelse

Til Haugesunds Avis 08.12.09 sier statssekretær Robin Kåss at:

"Staten kan ikke investere flere milliarder kroner på CO2-rensing av et gasskraftverk som ikke brukes."

Dette som respons på kritikk fra ZERO om at regjeringen ikke har innfridd sine løfter.
I Stortinget 07.12.09 sa energiministeren følgende om Kårstø:

"I vinter vedtok vi å ta en større integrasjonsstudie, sette i gang et mer offensivt arbeid når det gjelder situasjonen på Kårstø. Signaleffekten hvis vi ikke hadde gjort det, kunne vært at vi hadde sittet med et gasskraftverk på Kårstø som ikke gikk, som ikke slapp ut CO2, samtidig som vi da ville vært i gang med bygging av et renseanlegg i milliardklassen. Det er ikke god miljøpolitikk. Svaret mitt her blir litt av det samme som på det forrige spørsmålet. Vi er nødt til å forholde oss til realitetene rundt de prosjektene vi diskuterer. Vi kan heller ikke her komme bort fra at vi for noen få måneder siden satt med en helt uklar driftssituasjon når det gjelder Kårstø. "

Nå bør nytteverdi være et viktigere kriterium for å iverksette miljø og energitiltak enn bare det faktum at noe er i drift. Det standpunkt antar jeg regjeringen deler. Likefullt er det lite troverdig å hevde at manglende CO2-rensing i dag er basert på at anlegget ikke er i drift i dag. Det forutsetter at man i 2006 visste at anlegget ikke ville være i drift i 2009. I daværende næringsminister Dag Terje Andersens tale ved anleggets åpning den 1. november 2007, var det derimot intet som antydet at anlegget ville bli stående, og han hevdet sågar at Kårstø åpnet et nytt kapittel i norsk energihistorie siden landet tar i bruk mer av råvarene fra Nordsjøen.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Naturkraft fikk i 1997 anleggskonsesjon for et gasskraftverk på Kårstø. I forbindelse med selskapets beslutning om å realisere gasskraftverket, orienterte Naturkraft myndighetene i 2004 om en antatt årlig el-produksjon på om lag 3,5 TWh. Den antatte el-produksjonen ville, i følge Naturkraft, medføre et CO2-utslipp på 1,24 mill. tonn/år.

Regjeringen ba i 2006 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å gjennomføre et forberedende planleggingsarbeid for bl.a. å avklare tidsperspektiv og kostnader knyttet til et CO2-fangstanlegg på Kårstø, jf. St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra Olje- og energidepartementet og St.prp. nr. 50 (2005-2006) om tilleggsbevilgning i 2006 til arbeidet med verdikjeder for CO2 og etablering av et renseanlegg i tilknytning til gasskraftverket på Kårstø. Basert på NVEs rapport av desember 2006, ble det i St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Olje- og energidepartementet lagt til grunn en tidsplan med tidligst mulig oppstart av CO2-fangstanlegget i 2011/2012.

Høsten 2007 ble det iverksatt en anskaffelsesprosess gjennom en internasjonal anbudskonkurranse for levering av et CO2-fangstanlegg tilknyttet Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø. Gassnova fikk i januar 2008 ansvar for gjennomføringen av anskaffelsesprosessen med frist for ferdigstillelse av et investeringsgrunnlag høsten 2009. Bakgrunnen for at regjeringen i vår besluttet å stanse denne anskaffelsesprosessen, var manglende drift ved gasskraftverket, jf. St. prp. nr. 67 (2008-2009). Samtidig ønsket regjeringen å vurdere nærmere en mulig integrasjonsløsning av gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø.

Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten høsten 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Selv om gasskraftverket nå er i drift, har verket i store deler av tiden siden ferdigstillelsen ikke gått. Følgelig har CO2-utslippet blitt lavere enn forventet. Lavere CO2-utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid ikke redusere kostnadene ved å bygge et fullskala CO2-fangstanlegg.

Driften på Kårstø bestemmes av kommersielle vurderinger basert på forholdet mellom kraftpriser og gasspriser nært opp til produksjonstidspunktet. I hvilken grad kraftverket vil være i produksjon fremover, vil avhenge av eiernes kommersielle beslutninger, og hva som legges til grunn som anslag på framtidige gass- og kraftpriser.

Gassco og Gassnova gjennomfører nå en utredning som omfatter tekniske, miljømessige, sikkerhetsmessige, kommersielle og avtalemessige forhold ved en mulig integrasjon av gasskraftverk og gassterminal på Kårstø. En integrasjon vil kunne bidra til å redusere utslippene også fra gassterminalen på Kårstø. Det legges til grunn at det innen utgangen av februar 2010 skal rapporteres til Olje- og energidepartementet om resultatene fra denne utredningen. Regjeringen vil i etterkant av denne rapporteringen komme tilbake til den videre oppfølgingen av CO2-håndtering på Kårstø.