Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:381 (2009-2010)
Innlevert: 15.12.2009
Sendt: 16.12.2009
Besvart: 18.12.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): I forslaget til ny strålevernsforskrift heter det at anbefalingene fra ICNIRP skal følges også når det gjelder langtidseksponering.
Vil statsråden, som et ledd i en føre-var tilnærming, avvente behandling av denne forskriften til regjeringens ekspertgruppe har gjennomført sitt arbeid med å oppsummere den tilgjengelige kunnskapen om eksponering for svake høyfrekvente felt?

Begrunnelse

Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) har satt grenseverdier for korttidseksponering. ICNIRPs anbefalinger (1998) slår fast at det ikke finnes tilstrekkelig forskning til å fastsette grenseverdier for langtidseksponering. I våre dager er folk flest langtidseksponert for stråling fra svake elektromagnetiske felt, og det er kommet mye ny forskning på dette området siden 1998.
En del av disse resultatene peker på helserisiko ved slik eksponering. Dette har medført restriktive holdninger i andre land. I Russland er helseministeriet og den nasjonale komiteen for ikke-ioniserende stråling enige om at barn under 18 år ikke bør bruke mobiltelefon. Helsesjefen i Salzburg-regionen i Østerrike har advart mot trådløst nettverk i skoler og barnehager. Den franske regjeringen vil forby bruk av mobiltelefon i barne- og ungdomsskoler. En amerikansk ekspertgruppe advarer mot trådløse rutere på skoler og vil ha varselmerking på mobiltelefoner. Dette gjøres altså på grunnlag av den risiko som nyere forskning har påpekt, og ikke med basis i ICNIRPs grenseverdier.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Retningslinjer gitt av ICNIRP er basert på en grundig gjennomgang av all publisert vitenskapelig litteratur. Det er riktig at retningslinjene er datert i 1998. Imidlertid har ICNIRP gjort en gjennomgang av nyere forskning fram til sommeren 2009. På det grunnlaget fremla denne kommisjonen i august i år en redegjørelse for at det nå ikke var grunnlag for å revidere grenseverdiene anbefalt i 1998. Enkelte viktige studier er ikke avsluttet, og en ny vurdering vil bli gjennomført når disse foreligger.
Det er ikke slik at ICNIRP ikke har vurdert langtidsstudier og kun konsentrer seg om akutte effekter. ICNIRP har imidlertid ikke funnet langtidseffekter som gir grunnlag for å sette strengere grenser enn dem man har satt på basis av akutte effekter. Det er riktig at vi har utilstrekkelig med forskning på langtidseffekter. Derfor har vi i den gjeldende strålevernforskriften et tilleggskrav om at all eksponering skal være så lav som praktisk mulig.
Beslutningen om å senke grenseverdien i enkelte andre land hviler ikke på ny eller annen forskning enn den ICNIRP eller norske myndigheter legger til grunn. Det er nok heller en ulik tilnærming til ”føre var”-tenkningen og til bekymring i befolkningen. Det foreligger ikke annen vurdering rent eksponeringsmessig. Det er heller ingen vesentlig forskjell mellom eksponeringsforhold i Norge og i de andre landene.
Jeg mener det derfor ikke er grunnlag for å utsette revisjon av strålevernforskriften i påvente av ekspertgruppens rapport. Strålevernforskriften regulerer mange andre viktige områder enn elektromagnetiske felt innen stråling der en revisjon nå er viktig. Utkast til ny strålevernforskrift, som har vært på en omfattende høring, innebærer heller ingen endring i forhold til dagens gjeldende strålevernforskrift når det gjelder elektromagnetiske felt. Dersom ekspertgruppens konklusjon blir at grenseverdiene bør endres, vil dette selvfølgelig bli tatt opp til ny vurdering når ekspertgruppen har sluttført sitt arbeid gjennom en endring i den da gjeldende strålevernforskrift.