Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:384 (2009-2010)
Innlevert: 16.12.2009
Sendt: 17.12.2009
Besvart: 11.01.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Hvordan vurderer finansministeren muligheten for en oppdeling av betalingen av avgifter som betales én eller to i året på månedlige beløp for de som ønsker det, og hvilke fordeler og utfordringer ser finansministeren ved en slik løsning?

Begrunnelse

For mange blir den høye årsavgiften og TV-lisensen og eventuelt andre lignende avgifter som betales én eller få ganger i året en byrde. Dersom beløpet kunne deles opp i månedlige betalinger ville sannsynligvis færre få problemer med betalingen.
En ulempe med en oppdeling kan være høyere administrative kostnader, samt at det blir lettere for regjeringen å øke avgiftene eller gebyrene mer enn vanlig, ettersom det ikke merkes så godt på de månedlige beløpene. En måte å gjøre dette vanskeligere på er å ha frivillig oppdeling for de som ønsker det, og fortsatt betaling på helårs- eller halvårlig basis for de som ønsker det.
Jeg ønsker at finansministeren vurderer en slik løsning med hensyn på fordeler og ulemper, samt evt. oppgir provenyvirkning av en eventuell endring både på kostnadssiden og inntektssiden.
Det bes også om lovteknisk bistand for en slik løsning for årsavgiften for bil og TV-lisensen.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg vil besvare spørsmål om årsavgiften. Svar på spørsmål om innbetaling av TV-lisensen er innhentet fra Kulturdepartementet som rette fagdepartement, se nedenfor.
Skattebetalingsloven § 10-40 fastsetter forfallstidspunktet for årsavgiften til 20. mars, men åpner for at det i forskrift kan fastsettes nærmere bestemmelser om forfallstidspunktet. Lovteknisk kan en ordning med betaling i månedlige rater gjennomføres, i hvert fall foreløpig, ved at bestemmelser om dette inntas i forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften). Forslag til vedtak i Stortinget om dette kan da gå ut på at Stortinget ber Regjeringen om å sørge for forskriftsendring om adgang til månedlig oppdelt betaling av årsavgift for motorvogn.
En oppdeling av årsavgiften til månedlige innbetalinger antas å ville få relativt små virkninger for samlet innbetaling av årsavgift. Visse forsinkelser og restanser vil oppstå, fordi ikke alle klarer å holde god rede på så hyppige forfall, selv om de får tilsendt enkeltvis betalingsblankett før hvert månedlige forfall.
Månedlig innbetaling av årsavgiften vil imidlertid medføre betydelig høyere administrasjonskostnader for staten. Det er Toll- og avgiftsdirektoratet som administrerer innbetaling av årsavgiften. Direktoratet antar at månedlig fakturering av årsavgiften (utsending av betalingsblanketter) vil medføre en vesentlig økning i deres kostnader. Direktoratet anslår at kostnader knyttet til oppretting av et register for månedlig fakturering utgjør om lag 3 mill. kroner. Månedlig fakturering vil også medføre økning i kostnader knyttet til skriving, pakking og utsendelse av fakturaer, noe som anslås til om lag 50 kroner i året per person som ønsker månedlig fakturering. Det vil i tillegg bli et behov for flere ansatte til å håndtere en slik ordning.
Det er ikke mulig å anslå hvor mange som ønsker månedlig fakturering av årsavgiften. TAD har derfor gjort noen regneeksempler: Dersom 200 000 personer blir fakturert månedlig kan den årlige kostnaden anslås til om lag 15 mill. kroner, mens den årlige kostnaden øker til om lag 43 mill. kroner dersom 600.000 personer ønsker månedlig fakturering. Det vil si at totalkostnaden i det året frivillig månedlig fakturering av årsavgiften innføres kan være om lag 18-46 mill. kroner, dersom 200.000-600.000 velger månedlig fakturering.
For 2008 var det i overkant av 3,5 millioner fastsettinger av årsavgift. Totalkostnaden ved månedlig fakturering kan derfor bli større dersom flere enn 600.000 ønsker månedlig fakturering. Noe av kostnaden ved fakturering kan reduseres ved e-faktura og lignende, men det er andre kostnader knyttet til eksempelvis innkrevning og regnskap som ikke er tatt med i beregningene over. TAD anser derfor beregningene som en minste kostnad knyttet til månedlig fakturering.
Ved månedlig innbetaling vil det oppstå noen problemstillinger som kan medføre ytterligere kostnader, bl.a. knyttet til oblater, stansningsrett og innslag av tilleggsavgift. Dette er problemstillinger som vil kreve en utredning.
Et system med månedlig betaling kunne tenkes forenklet noe dersom etaten sendte ut alle 12 betalingsblankettene på en gang. Men mange ville da ikke klare å sørge for å bruke en av dem på hver månedlige forfallsdag. Et system uten konkret varsel om den enkelte måneds forfall blir for usikkert, og bør ikke legges til grunn.
Systemet med årsavgiften er allment kjent og godt fungerende. En ordning med månedlig betaling av årsavgiften for dem som ønsker det, vil føre til komplisering av avgiftssystemet. Ordningen vil videre medføre økte administrasjonskostnader. Dersom omleggingen skal være provenynøytral, må årsavgiftssatsen økes. Etter en helhetsvurdering mener jeg derfor at det ikke er hensiktsmessig å innføre en slik ordning.
Når det gjelder TV-lisensen er følgende svar innhentet fra Kulturdepartementet:

”Reglene for innbetalingen av kringkastingsavgift er hjemlet i kringkastingsloven § 8-3 og regulert i forskrift om fjernsynsmottakere. Etter forskriften § 2 betales avgiften forskuddsvis for et halvt år av gangen med forfall 31. januar og 31. juli. Reglene er fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet (etter myndighet delegert av Kongen).
NRK Lisensavdelingen innvilger i individuelle tilfeller, for eksempel der en husstand har betydelige gjeldsproblemer, betaling av avgiften i månedlige rater. NRK opplyser at denne særordningen omfatter en svært liten andel lisensbetalere.
Rent teknisk lar det seg gjøre å tilby betaling av kringkastingsavgiften i månedlige rater som et alternativ til dagens ordning.
Et tilbud om å betale i månedlige rater vil føre til økte kostnader for NRK. Hvor mye kostnadene vil øke, vil avhenge av hvor mange som velger månedlige rater. NRK opplyser at det i dag er få som etterspør innbetaling i månedlige rater. Dersom det legges til grunn at et relativt lavt antall lisensbetalere vil velge en slik ordning, eksempelvis 10 pst. av lisensbetalerne, vil det etter NRKs beregninger medføre anslagsvis 17,5 mill kroner i merkostnader. Dersom 20 pst av lisensbetalerne velger månedlige rater, øker de totale utgiftene med anslagsvis 32 mill kroner.
Dersom man forutsetter at NRKs driftsbalanse ikke skal påvirkes av ordningen vil den enkelte lisensbetaler få økt kringkastingsavgift, alternativt kunne de som ønsker månedlige rater belastes med et faktureringsgebyr. Man må videre kunne anta at relativt mange lisensbetalere med betalingsproblemer vil ønske å benytte seg av månedlige rater. Flere forfall pr. år vil antageligvis innebære at flere forhold går til tvangsinnkreving slik at det vil bli ilagt flere gebyr til inndekning av saksøkers sakskostnader. Basert på erfaringstall fra NRK vil dette totalt kunne beløpe seg til 68 mill kroner pr år, dersom NRK gjennomfører én ekstra purring i tillegg til de to man i dag opererer med.
For NRK vil en omlegging som innebærer et avvik fra normalen føre til økt administrasjon og økte kostnader knyttet til innkreving. Det vil også føre til at NRKs likviditet svekkes.
For den enkelte lisensbetaler vil et tilbud om månedlige rater som et alternativ til halvårlige rater primært medføre en fordel i form av større fleksibilitet. Dersom man forutsetter at NRKs inntekter ikke skal påvirkes negativt og at den som velger en fordyrende løsning dekker merkostnaden, vil det samtidig påløpe en økning av utgifter for den enkelte i form av et faktureringsgebyr. Alternativet er at kringkastingsavgiften økes. Det er i tillegg grunn til å anta at et betydelig antall husstander får høyere utgifter til innkrevingsgebyr for forfalt avgift enn i dag.
Dagens lisensinnkrevingssystem er kostnadseffektiv. Et tilbud om å betale kringkastingsavgiften i månedlige rater vil gjøre innkrevingen mer kostbar og i siste instans påføre NRK og/eller lisensbetalerne økte kostnader. KUDs samlede vurdering er at det er lite som taler for å innføre en slik ordning.”