Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:386 (2009-2010)
Innlevert: 17.12.2009
Sendt: 17.12.2009
Besvart: 08.01.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Gjennomføringen av NAV-reformen har resultert i at kompetanse og myndighet i stor grad er trukket ut av lokalkontorene og lagt til sentraliserte enheter. Dette fører i mange tilfeller til dårligere brukerservice og store frustrasjoner blant ansatte. Det er dessuten i strid med Stortingets klart uttrykte mål for reformen.
Vil statsråden gjøre opp status for reformen og sørge for å bringe den i pakt med det et enstemmig Storting ba om da den ble vedtatt?

Begrunnelse

Bedre brukerservice har vært et av de viktigste målene med NAV-reformen fra starten av. Ved stortingsbehandlingen i 2005 ble dette fulgt opp av Stortinget som i en enstemmig innstilling understreket:

"...viktigheten av at det etableres en felles førstelinjetjeneste med lokale arbeids- og velferdskontorer som dekker alle kommuner. Dette vil sikre at brukeren får ett sted å henvende seg og slipper den rundgangen mellom kontorene som mange opplever i dag. Førstelinjetjenesten skal gi brukeren et tilbud om helhetlig avklaring av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester. Det er imidlertid like viktig at organiseringen bak skranken er effektiv, og at brukere med sammensatte behov får en fast kontaktperson som skal bistå med veiledning og oppfølging.
Komiteen vil understreke at etablering av en førstelinje med lokale arbeids- og velferdskontor som dekker alle kommuner, er viktig for å oppfylle målet om en mer brukervennlig arbeids- og velferdsforvaltning, og for at brukerne raskt får avklart sine behov og får et samordnet tjenestetilbud."

"I tillegg til god tilgjengelighet vil komiteen legge stor vekt på at førstelinjen må inneha et kompetansenivå og et beslutningsansvar som gjør disse kontorene til et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har behov for, i størst mulig grad uten å måtte henvises til andre kontorer, instanser og "dører". Den felles førstelinjen må oppfylle klare krav om rask avklaring, fjerning av gråsoner og kasteballtendenser og rask igangsetting av tiltak."

Den organiseringen som er valgt for den nye etaten bryter på viktige punkter med disse forutsetningene fra Stortingets side. De lokale NAV-kontorene er blitt tømt for viktig kompetanse, myndighet og oppgave. Det gir i mange tilfeller dårligere brukerservice.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Det er en sentral oppgave for meg å sørge for at NAV-reformen gjennomføres i pakt med det Stortinget har vedtatt. Det betyr at jeg på ulike måter vil gjøre opp status for reformen, og vurdere om det er behov for justeringer.

Stortinget framhevet i Innst. S. nr. 198 (2004-2005) følgende om NAV-reformen:

”Et hovedmål for organisasjonsreformen må etter komiteens vurdering være at flere skal tilbakeføres til arbeid eller aktiv virksomhet slik at færre har trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre må reformen ta sikte på en mer brukervennlig, samordnet og effektiv velferdsforvaltning”.

Stortinget har videre gitt enkelte føringer for utformingen av NAV-kontorene, herunder de som er gjengitt i representantens begrunnelse for spørsmålet.

Oppfølgingen av personer på de helserelaterte ytelsene var svak før reformperioden, noe blant annet Riksrevisjonen påpekte i sin revisjon for budsjettåret 2005. Økt og bedre oppfølging av brukere, blant annet ved hjelp av nye virkemidler, har derfor stått sentralt i reformen. Blant annet som følge av dette er virkemiddelapparatet i ferd med å bli tilpasset målsettingen om økt oppfølging. Kvalifiseringsprogrammet, nytt tiltaksregelverk og nye regler for oppfølging av sykmeldte er innført. Om kort tid innføres rett til arbeidsevnevurdering og arbeidsavklaringspenger. Jeg vil følge nøye med på implementering og gjennomføring av disse virkemidlene, som er helt sentrale for at vi skal nå målene med reformen.

Arbeids- og velferdsetaten forvalter en rekke ytelser. I gjennomføringen av NAV-reformen ble det besluttet at mye av saksbehandlingen av ytelsene skulle skje i forvaltningsenheter og spesialenheter for pensjon. I arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter er det et hovedskille mellom forvaltningen av ytelser som det stilles aktivitetskrav til og ytelser uten aktivitetskrav. Formålet med denne arbeidsdelingen har vært å få en mer effektiv forvaltning av ytelsene og å konsentrere innsatsen til NAV-kontorene for individuell veiledning og oppfølging. Også i St.prp. nr. 46 (2004-2005) ble det lagt til grunn at det ville være behov for en slik arbeidsdeling, eksempelvis står det følgende om pensjonsområdet:

”Det er Regjeringens klare mål at pensjonsreformen over tid skal legge til rette for kostnadseffektive driftsløsninger og for enkle og brukerrettede pensjonstjenester som i liten grad krever ressurser i førstelinjen”.

Den nye arbeidsdelingen innebærer ikke en generell sentralisering av oppgaver. Gjennom NAV-reformen er tjenester til tidligere Aetat blitt desentralisert gjennom opprettelsen av NAV-kontor. Det var arbeidskontor i om lag 162 kommuner da reformen ble vedtatt. Flere oppgaver i den tidligere trygdeetatens ytelsesforvaltning er imidlertid flyttet ut av NAV-kontorene. Ved dette er også personale med tilhørende kompetanse flyttet ut. Jeg har fått opplyst at dette har skapt problemer på en del NAV-kontorer ved at det har manglet personer med kompetanse på gjenstående oppgaver. Jeg er opptatt av at det framover vil være viktig å sikre at NAV-kontorene har nødvendig kompetanse til å løse de brukernære oppgavene som er viktige for å nå reformens mål.

Stortinget ble i St.prp. nr. 51 (2008-2009) orientert om at direktoratet gjennom 2009 har prioritert å få på plass nasjonale prinsipper for arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, slik at disse fungerer mest mulig formålstjenlig til beste for brukerne. Dette er også viktig for å bidra til økt likebehandling av brukere. Jeg vil forsikre meg om at direktoratet fortløpende vurderer om det vil være hensiktmessig å justere denne arbeidsdelingen, enten midlertidig eller på mer varig basis, dersom dette fører til forbedringer i etatens saksbehandling og tjenester.

Jeg kommer til å følge utviklingen i arbeids- og velferdsforvaltningen nøye. Det er viktig å kunne justere på kursen hvis utviklingen viser at det er behov for det. Samtidig vil jeg gi etaten forutsigbare rammebetingelser og rom for å utvikle seg, slik at den samlede kompetanse kan nyttes for å bidra til å nå de ambisiøse målene med NAV-reformen så raskt som mulig.