Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:390 (2009-2010)
Innlevert: 17.12.2009
Sendt: 17.12.2009
Besvart: 06.01.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): På de 16 årene Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG) har eksistert har 600-700 pasienter blitt undersøkt uten at noen har fått diagnosen amalgamforgiftning.
Selv om kvikksølvkonsentrasjonen i blod og urin hos disse pasientene er innenfor referanseområdet, vil statsråden utelukke at mange av disse pasientene har helseplager som følge av kvikksølv i kroppen, og mener statsråden at BVG utfører et uhildet utredningsarbeid som sikrer disse pasientene nødvendig helsehjelp?

Begrunnelse

I over 20 år har det vært fokus på eventuelle helseplager som følge av forgiftning fra kvikksølv i amalgamfyllinger. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG) ble opprettet i 1993. BVG ble evaluert i 2006. Pasienter som henvises til Bivirkningsnemda er utredet av lege og tannlege. Gjennom blod og urinprøver måles kvikksølvkonsentrasjonen i disse kroppsvæskene. Resultatene vurderes mot et referanseområde fastsatt ut fra gjennomsnittsverdier i en normal populasjon. Bivirkningsnemda synes å ha et sterkere fokus på allergiske reaksjoner enn på toksikologi. Det har etter hvert utviklet seg til et anstrengt forhold mellom pasientorganisasjonen Forbundet tenner og helse og Bivirkningsnemda. Pasienter med helseplager opplever at de ikke blir tatt på alvor og det stilles spørsmål om BVG sin integritet på bakgrunn av BVG sin kobling mot Tannlegeforeningen og amalgamindustrien.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg setter pris på at representanten er opptatt av de aktuelle pasientene, som i dag ikke har et kunnskapsbasert tilbud om behandling for sine helseplager. Formålet med opprettelsen av BVG var å:

- utrede pasienter som setter sine helseproblemer i sammenheng med materialer benyttet i tannrestaureringer
- motta og systematisere bivirkningsrapporteringer fra tannleger og leger
- drive forskning på fagfeltet bivirkninger av tannrestaureringsmaterialer.

Som statsråd må jeg legge til grunn Helsedirektoratets faglige vurderinger og retningslinjer. Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer ble utgitt i januar 2009. Formålet med retningslinjene er å sikre at pasienter med symptomer som kan skyldes blant annet tannfyllinger av amalgam, blir utredet og fulgt opp på en god måte i helsetjenesten. Ifølge direktoratet kan det ikke utelukkes at noen av pasientene som er blitt undersøkt ved BVG har helseproblemer som følge av sine tannfyllinger, selv om de ikke har fått diagnosen amalgamforgiftning. Helsedirektoratet har uttalt at ingen av dem som er utredet ved BVG har fått en diagnose som bekrefter at det er kvikksølv fra amalgamfyllinger som er årsaken til deres generelle helseplager. Retningslinjene til direktoratet beskriver likevel både lokale og systemiske bivirkningsreaksjoner.
Representanten reiser spørsmål om BVG utfører et uhildet utredningsarbeid som sikrer disse pasientene nødvendig helsehjelp. Til det vil jeg si at jeg har full tiltro til uhildetheten til BVG. Utredningsarbeidet ved BVG er ikke styrt av hverken tannlegeforeningen eller amalgamindustrien. BVGs virksomhet utføres innenfor de rammer som er satt av Helsedirektoratet som oppdragsgiver, og er basert på anerkjente metoder.
Utfordringen er at kvikksølvforgiftning som følge av kvikksølv frigitt fra amalgamfyllinger ikke er anerkjent som diagnose verken nasjonalt eller internasjonalt.
Helse- og omsorgsdepartementet ga i april 2009 Helsedirektoratet i oppdrag å starte planleggingen av et samarbeidsprosjekt mellom tannhelsetjenesten og øvrig helsetjeneste om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger av amalgam. Organisasjonen Forbundet Tenner og Helse har deltatt i dette planarbeidet. Departementet har nylig mottatt en skisse til et omfattende forskningsprosjekt, der også toksikologer vil ha en rolle. Kort fortalt vil prosjektet rettes inn mot to målgrupper. Den ene er personer som har amalgamfyllinger og som mener at lekkasje av kvikksølv fra amalgamfyllingene er årsaken til deres helseplager. Den andre gruppen er personer som har fått fjernet sine amalgamfyllinger og som fortsatt ikke er friske. Målet for prosjektet er at begge grupper skal få bedre helse og livskvalitet. I internasjonal sammenheng er dette et unikt prosjekt. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å fortsette detaljplanleggingen i 2010 med sikte på oppstart i 2011.
Et faglig bredt prosjekt med utprøvende behandling og med grundig evaluering, vil gi oss viktig kunnskap som kan bidra til hva som kan være riktig hjelp til dem som mener de har fått helseplager som følge av kvikksølv fra amalgamfyllinger.