Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:406 (2009-2010)
Innlevert: 23.12.2009
Sendt: 23.12.2009
Besvart: 08.01.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Regjeringen har vedtatt å overføre 17 150 km øvrige riksveger til fylkeskommune fra 01.01.10. Jeg ber derfor statsråden legge frem en oversikt for 2009 og 2010 som viser hvor mye hvert fylke får til det fylkesvegnettet som fylkeskommene har ansvar for pr. i dag, og hvor mye hvert fylke får etter forvaltningsreformen og at dette er spesifisert på både dagens fylkesvegnett og på det veinettet som skal overføres til fylkene.
Kan jeg også be om å få en oversikt som viser hvor mye av disse midlene som går til administrasjon av dagens fylkesveinett, samt hvor mye man forventer på det overførte veinettet spesifisert pr. fylke?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Forvaltningsreformen innebærer en vesentlig overføring av ansvar fra stat til regionalt folkevalgt nivå. De viktigste endringene er på samferdselsområdet, der ansvaret for det alt vesentligste av dagens øvrige riksvegnett ble overført til fylkeskommunene 1.1.2010. Reformen betyr en betydelig styrking av fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør.

Sammen med ansvarsoverføringen på samferdselsområdet er det fra 2010 også overført betydelige økonomiske rammer til fylkeskommunene. Rammetilskuddet til fylkeskommunene er fra 2010 styrket med om lag 7 mrd. kr som en følge av forvaltningsreformen, hvorav om lag 6 mrd. kr er overføringer fra Samferdselsdepartementets budsjett.

Fylkeskommunenes rammetilskudd fylkesfordeles årlig i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S for Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte). Midlene som er overført fra Samferdselsdepartementet til rammetilskuddet i forbindelse med forvaltningsreformen er ikke fordelt etter objektive kriterier (kostnadsnøkler) slik som de øvrige frie midlene i rammetil- skuddet, men er fordelt etter særskilte kriterier i perioden 2010 til 2013. Etter 2013 vil midlene bli fordelt etter kostnadsnøklene i rammetilskuddet.

De overførte midlene fra Samferdselsdepartementets budsjett, totalt om lag 5,7 mrd. kr, inngår i rammetilskuddet i 2010 etter en særskilt fordeling (tabell C) i Kommunal- og regional- departementets budsjett. Fordelingen fremgår i vedlagte utdrag fra omtalen i Grønt hefte for 2010. I tillegg kommer 400 mill. kr til kompensasjon for merverdiavgift som blir bevilget over Finansdepartementets budsjett. Jeg viser for øvrig til vedlagte kopi av brev 14. oktober 2009 til KS for en redegjørelse for nivået på rammeoverføringen fra Samferdselsdepartementets budsjett til rammetilskuddet.

Regjeringen har lagt til grunn at det ikke skal gjøres endringer i ordningen med felles vegadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesvegnettet, slik at vegadministrasjonen vil bestå som i dag. De samlede utgifter til denne administrasjonen for stamvegnettet og øvrige riksvegnettet i 2009 er beregnet av Statens vegvesen til 1100 mill. kr, og skal i tråd med veglovens bestemmelser dekkes av staten. Som en følge av at det er knyttet usikkerhet til kostnadsnivået, har regjeringen lagt til grunn et utgiftsnivå på 1 000 mill. kr til felles vegadministrasjon. Dette innebærer en ytterligere styrking av fylkeskommunenes rammer til fysisk drift og vedlikehold av vegnettet.

Statens vegvesens styrings- og regnskapssystem var fram til 31.12.2009 bygget opp rundt 5 regioner med tilhørende distrikter. Vegvesenets distrikter er i de fleste tilfeller uavhengige av fylkeskommunenes administrative grenser. Dette gjør det svært vanskelig å gi en detaljert beskrivelse av de ulike fylkeskommunenes ”andel” av disse midlene. Jeg viser i den forbindelse til vedlagte kopi av mitt brev 23. november 2009 til KS om kostnader med felles vegadministrasjon.

Når det gjelder en redegjørelse for hva fylkeskommunene bevilger til vegformål i dag, ber jeg om at dette tas opp med hver enkelt fylkeskommune, ettersom Statens vegvesen i tråd med de overordnede føringene for den felles vegadministrasjonen ikke rapporterer til Samferdselsdepartementet i saker som gjelder fylkesveger.

2 vedlegg til svar:

Vedlegg 1:

Brev fra Det kongelige Samferdselsdepartement undertegnet statsråd undertegnet statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, datert 23.11.2009 til KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon vedr. kostnader til felles vegadministrasjon.

Jeg viser til brev 21. oktober 2009 fra KS vedrørende ovennevnte.

KS retter kritikk mot regjeringen knyttet til to forhold i forbindelse med problemstillingen om felles vegadministrasjon for riks- og fylkesvegsaker:

1. dekking av utgifter til felles administrasjon

2. nærmere konkretisering av kostnadsberegningene

Dekking av utgifter

KS gir i brevet inntrykk av at den delen av de samlede utgiftene som beregningsmessig er relatert til det vegnettet som fylkeskommunene overtar 1.1.2010, er trukket ut fra fylkeskommunenes varslede rammer. Dette er basert på en misforståelse. Det har vært en premiss siden fremleggelsen av Otprp. nr. 10 (2008-2009) at det ikke gjøres endringer i organiseringen av Statens vegvesen, og at vegadministrasjonen skal bestå som i dag også etter forvaltningsreformen. Dette har Stortinget sluttet seg til. Videre er det etter bestemmelsene i veglovens § 19 nedfelt at utgifter til den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger dekkes av staten.

Fordi arbeidet med økonomi i tilknytning til reformen ikke var ferdigstilt på tidspunktet for framlegg av Nasjonal transportplan 2010-2019, var de økonomiske rammene i planen basert på beregnede rammer til øvrig riksvegnett (det nye fylkesvegnettet) slik det ville vært uten reformen. Blant annet var problemstillingen knyttet til samlede kostnader til felles vegadministrasjon som Statens vegvesen skal dekke, ikke endelig avklart. De anslåtte rammene til felles vegadministrasjon ble fordelt mellom fylkeskommunene (øvrig riksvegnett) og Statens vegvesen slik de ut fra beregninger foretatt av Statens vegvesen er fordelt mellom stamveger og øvrig riksvegnett i dag. Dette ble gjort ved at 537 mill kroner av Statens vegvesens utgifter til sams vegadministrasjon av praktiske hensyn ble lagt til de foreløpige rammene til fylkeskommunene (øvrig riksvegnett). Dette er i ettertid og av flere enn KS blitt tolket som et tidlig varsel om rammer til fylkeskommunene på samferdselsområdet som en følge av forvaltningsreformen. Departementet vil understreke at dette aldri har vært intensjonen.

Det økonomiske opplegget for forvaltningsreformen på samferdselsområdet ble varslet først i Stprp. nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010 og endelig forslag fra regjeringen ble presentert i Prop. 1S (2009-2010). Her ble det blant annet lagt til grunn en samlet årlig kostnad til felles vegadministrasjon på 1 mrd. kr, hvilket er 100 mill. kr lavere enn det Statens vegvesen har beregnet. Avviket skyldes stor usikkerhet knyttet til nivået på kostnadene. Konsekvensen av denne endringen er at fylkeskommunene i perioden 2010-2013 vil få en årlig ramme til drift og vedlikehold som er vel 50 mill. kr høyere enn dersom Statens vegvesens anslag hadde blitt lagt til grunn. Jeg viser ellers til brev 14. oktober 2009 fra Samferdselsdepartementet til KS med redegjørelse for de økonomiske rammene som overføres fra Samferdselsdepartementet til rammetilskuddet i forbindelse med forvaltningsreformen.

KS tar videre i sitt brev opp problemstillingen om den sterke opptrappingen av investeringer i riksvegene, og at kollegiet er bekymret for at ordningen med felles vegadministrasjon kan bidra til knapphet på planressurser til fylkesvegene. I denne sammenheng tar KS opp at 500 mill. kr ideelt sett burde vært overført til fylkes-kommunene, slik at de selv kunne bestille/kjøpe planleggingstjenester.

Samferdselsdepartementet vil understreke at de 500 mill kr ikke dekker utgifter til planlegging på investeringssiden. Konkrete planleggingsutgifter på investeringssiden dekkes over investeringspostene, og Statens vegvesen bruker også i dag i stor grad eksterne ressurser til denne planleggingen.

Nærmere konkretisering av kostnadsberegningen av felles vegadministrasjon Statens vegvesen regnskapsfører ikke utgifter med tanke på den detaljerte informasjonen KS har etterspurt i notat av 4. september 2009 til Samferdselsdepartementet. For Statens vegvesen ville det ha medført mer administrasjon om etaten skulle postert alle ugifter til felles vegadministrasjon slik KS etterlyser. Regioninndelingen i Statens vegvesen er grunnlaget for styring og dermed regnskapsføring av utgifter i Statens vegvesen. Mange av etatens ansatte arbeider daglig med problemstillinger på tvers av fylkesgrenser, og på tvers av riks- og fylkesveger. Dette gjelder blant annet arbeidet med trafikksikkerhet og miljø hvor Statens vegvesen har et sektoransvar. Her inngår forvaltningsoppgaver, kunnskapsoppbygging, kunnskapsinnhentning med mer. Fra Statens vegvesens side har det ikke vært styringsmessig behov for regnskapsføring på tvers av disse grensene i de tilfellene der kostnadene allikevel dekkes av Statens vegvesen. Slik Samferdselsdepartementet oppfatter det har slik regnskapsføring heller ikke vært etterspurt tidligere av fylkeskommunene i alle de år den felles vegadministrasjonen har eksistert. Det er lagt til grunn at ordningen med felles vegadministrasjon skal være utformet slik at ikke de totale kostnadene til forvaltning og administrasjon øker.

Det er store ressurser knyttet til å forvalte et så omfattende vegnett som summen av riks- og fylkesveger utgjør. Det kan også vises til at Oslo kommune (som kun har kommunale veger og dermed ikke kan benytte felles vegadministrasjon) har anslått sine utgifter for å ivareta det nye vegnettet nøyere enn hva Statens vegvesen først hadde lagt til grunn med utgangspunkt i beregninger av kostnader for dagens øvrige riksvegnett.

Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen ønsker et nært og godt samarbeid med både fylkeskommunene og KS, og jeg håper at vi kan samle felles krefter for å takle de store og spennende utfordringene som ligger foran oss. Det vil derfor være uheldig om det kreves ytterligere kompleksitet i regnskapssystemet og regnskapsføringen. Dette vil gi økte administrative kostnader og vil ikke være i tråd med intensjonen om at forvaltningsreformen ikke skal bidra til ytterlige byråkratisering. Fra regjeringens side vil det være ønskelig på sikt å komme fram til felles rammer med fylkeskommunene for hvordan regnskapssystemet og rapporteringen skal kunne forenkles og samtidig styrkes som styringsinstrument. Her må Statens vegvesen og fylkeskommunene ha en fortsatt god dialog fremover.

Med hilsen

Magnhild Meltveit Kleppa

Kopi till:

Kommunal- og regionaldepartementet Vegdirektoratet

Vedlegg 2:



Brev fra Det kongelige Samferdselsdepartement undertegnet statsråd undertegnet statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, datert 14..10.2009 til KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon vedr. forvaltningsreformen - økonomi - redegjørelse for makrotall.

VI viser til møte med KS 12. juni og 25. august 2009. Vi viser også til brev 15. september 2009 med oversendelse av referat fra møtet 25. august 2009.

Det ble i møtet 25. august avtalt at Samferdselsdepartementet skal lage en oppstilling over makrotallene i St.prp. nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010. Alle tall i det følgende er 2009-kr.

I Stmeld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 har regjeringen lagt til grunn en planramme til øvrige riksveger i tiårsperioden som tilsvarer en videreføring av bevilgningsnivået i 2009 som grunnlag for å sikre en god standard på det nye fylkesvegnettet, dvs 5126 mill. kr. Samtidig har regjeringen varslet at endelige rammer, fordeling mellom stat og fylke og fordeling mellom fylkene avklares i kommuneproposisjonen for 2010.

Regjeringens grunnlag for overføring av rammer fra Samferdselsdepartementets budsjett har vært avklaringer i forbindelse med arbeidet med NTP 2010-2019. Regjeringen har lagt til grunn en årlig investeringsramme til øvrig riksvegnett på 1 866 mill. kr og en årlig ramme til kjøp av ferjetjenester på 1364 mill. kr. I kommuneproposisjonen er det lagt til grunn en ramme på 1369 mill. kr til kjøp av ferjetjenester. Bakgrunnen for økningen er videreføring av tilbudsforbedringer i 2009.

I NTP 2010-2019 var det forutsatt at fylkeskommunene skulle overta ansvaret for programmet Nasjonale turistvegen Det er senere besluttet at midler til dette fortsatt skal bevilges over statsbudsjettet, men uten at rammeoverføringen som er skissert i NTP 2010-2019, blir redusert. Det er i tillegg til rammeoverføringen knyttet til investeringer lagt opp til at fylkeskommunene skal gis rentekompensasjon basert på en årlig låneramme på 2 mrd. kr i tiårsperioden, Departementet vil også vise til at det i NTP 2010-2019 er avsatt en årlig ramme til rassikring (post 31) på 1 mrd. kr, og at halvparten av dette er forutsatt benyttet på fylkesvegnettet.

Videre er det i NTP 2010-2019 forutsatt at rammenivået til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av stamveger og øvrige riksveger skal tilsvare nivået foreslått av etatene i sitt NTP-forslag, dvs 9 030 mill. kr. Innenfor denne rammen skal en rekke oppgaver løses, oppgaver som er et rent statlig ansvar og oppgaver som knytter seg til både stamvegnettet og øvrig riksvegnett. Oppgaver som er definert som et statlig ansvar er:

- Trafikktilsyn (trafikkstasjoner)

- Overordnet planlegging og ledelse

- FoU og Norsk vegmuseum

Midler til disse oppgavene blir således beholdt av staten og utgjør til sammen 2 349 mill. kr. Midlene er fordelt med 1481 mill. kr til trafikktilsyn (primært lønnsmidler), 632 mill. kr til overordnet planlegging og ledelse samt 236 mill. kr til FoU og Norsk vegmuseum.

Gjenværende midler, 6 681 mill. kr, er knyttet til drift og vedlikehold både av stamveger og øvrige riksveger, herunder utgifter til felles vegadministrasjon. Felles vegadministrasjon er, som Vegdirektoratet har redegjort for tidligere, en lovforankret felles vegadministrasjon for riks- og fylkesvegnettet. Det er lagt til grunn at staten skal dekke kostnadene med den felles vegadministrasjonen. Statens vegvesens regnskapssystem kan imidlertid ikke vise eksakt de samlede utgiftene med administrasjonen.

Statens vegvesen har beregnet at de årlige utgiftene til felles vegadministrasjon er om lag 1100 mill. kr. Anslaget er usikkert. Samferdselsdepartementet har derfor lagt til grunn et utgiftsnivå på 1000 mill. kr. Dette beløpet skal staten dekke. Beløpet trekkes derfor ut av den resterende rammen til drift og vedlikehold som er forutsatt fordelt mellom stat og fylke. Samlet ramme til drift og vedlikehold av stamvegnett og øvrige riksveger som grunnlag for fordeling mellom stat og fylke blir således 5 681 mill. kr.

Fordelingen av disse midlene mellom stat og fylker er gjort i henhold til MOTIV; Statens vegvesens modell for beregning av behov for midler til drift og vedlikehold. Modellen gir en ramme til drift og vedlikehold av den delen av øvrig riksvegnett som forutsettes overført til fylkene som en følge av forvaltningsreformen, på 2 723 mill. kr.

Det endelige økonomiske opplegget for forvaltningsreformen vil presenteres i statsbudsjettet for 2010.

Med hilsen

Ola Brattegard Even Mortensen

Tabell:

Tabell C-fk

Saker med særskilt fordeling til fylkeskommunene

Følgende enkeltsaker ligger i tabell C i 2010:

Kol. Sak Departement Beløp i 1 000 kr

Forvaltningsreformen samferdselsområdet

1 Drift og vedlikehold SD 2 542 036

2 Investeringer SD 1 748 490

3 Styrking frie inntekter SD 1 000 000

4 Nye fylkesvegferjer SD 1 340 699

5 Kompensasjon NOx-avgift nye fylkesvegferjer SD 26 401

Øvrige saker med særskilt fordeling

6 Kompensasjon NOx-avgift eksisterende fylkesvegferjer SD 30 200

7 Ferjesambandet Svolvær-Skutvik SD 16 032

8 Skole- og studentrabatt SD 112 002

9 Tekniske fagskoler KD 388 953

10 Lærlingtilskudd KD 190 000

11 Tannbehandling rusmisbrukere HOD 19 112

12 Sum 7 413 925

Forvaltningsreformen samferdselsområdet

Fylkeskommunene overtar ved forvaltningsreformen ansvaret for hoveddelen av øvrige riksveger med tilhørende ferjer fra 2010. Midlene som overføres til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet og fylkesvegferjene, foreslås overført over fylkeskommunenes rammetilskudd med en særskilt fylkesfordeling. Fylkeskommunene vil i tillegg kunne søke om kompensasjon for merverdiavgift. Bevilgningen til de nye samferdselsoppgavene er i budsjettet for 2010 derfor foreslått fordelt med i underkant av 5,7 mrd. kr over kap. 572, post 60 Rammetilskudd til fylkeskommuner og 400 mill. kr over kap. 1632, post 61 Kompensasjon merverdiavgift. Nivået på de samlede bevilgningene er en videreføring av rammenivået i saldert budsjett 2009. Det er i tillegg lagt inn 1 mrd. kr til en styrking av fylkeskommunenes frie inntekter i 2010 begrunnet med det økte vegansvaret slik at den samlede overføringen over kap. 572, post 60 blir 6,7 mrd. kr. Den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger på regionalt nivå hører i dag inn under Vegdirektoratet i riksvegsaker, mens den hører inn under fylkeskommunen i fylkesvegsaker. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn en kostnad på 1 mrd. kr til sams vegadministrasjon. Vegadministrasjonen vil som varslet også etter 2010 finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett. Forpliktelser som Statens vegvesen har påtatt seg i 2009, men som først kommer til utbetaling i 2010, vil dekkes av Statens vegvesen i 2010.

Kompensasjon merverdiavgift – uttrekk

Spørsmålet om kompensasjon for merverdiavgift er ikke vurdert i Kommuneproposisjonen 2010. Statens vegvesen har beregnet at merverdiavgift utgjør om lag 8 pst av bruttoomsetningen knyttet til drift og vedlikehold og 9 pst knyttet til investeringer. På dette grunnlaget har Samferdselsdepartementet beregnet at forventet krav fra fylkeskommunene om kompensasjon for betalt merverdiavgift, vil utgjøre 400 mill. kr. Totalt 400 mill. kr vil derfor bli bevilget over Finansdepartementets kap. 1632, post 61 Kompensasjon merverdiavgift. Samlede økonomiske rammer vil likevel være på nivå med det som er presentert i Kommuneproposisjonen 2010. Uttrekket er fordelt på fylkene etter deres relative andel av aktiviteten.

Fylkesfordeling av uttrekk knyttet til merverdiavgift (i 1000 kr)

Trekk momskompensasjon fra ramme investeringer Trekk momskompensasjon fra ramme drift/vedlikehold Andel av momskompensasjon

- totalt

Østfold 5 900 10 300 16 200

Akershus 11 700 14 400 26 100

Oslo 15 000 3 100 18 100

Hedmark 7 000 11 300 18 300

Oppland 6 400 9 800 16 200

Buskerud 11 300 9 800 21 100

Vestfold 4 800 9 400 14 200

Telemark 5 900 9 700 15 600

Aust-Agder 3 300 6 200 9 500

Vest-Agder 5 800 8 500 14 300

Rogaland 13 200 10 800 24 000

Hordaland 17 800 22 300 40 100

Sogn og Fjordane 16 400 12 000 28 400

Møre og Romsdal 10 500 18 200 28 700

Sør-Trøndelag 8 600 12 800 21 400

Nord-Trøndelag 6 400 12 500 18 900

Nordland 14 200 19 200 33 400

Troms 7 000 14 800 21 800

Finnmark 4 100 9 600 13 700

Sum 175 300 224 700 400 000

Det er i tabellforklaringene nedenfor redegjort for modellene brukt til å fastsette fylkesfordelingene og endringer gjort i opplegget som ble presentert i Kommuneproposisjonen for 2010.

Tabellforklaring

Kolonne 1 – Forvaltningsreformen drift og vedlikehold

Det er samlet lagt inn 2,54 mrd. kr til drift og vedlikehold i 2010. Den særskilte fordelingen av midlene til drift og vedlikehold er gjort etter Statens vegvesens modell for beregning av behov for midler til drift og vedlikehold, Motiv. Bevilgningen er samlet sett 45 mill. kr lavere enn forutsatt i Kommuneproposisjonen 2010. Reduksjonen skyldes Stortingets vedtak om klassifisering av øvrig riksvegnett til fylkesveger, jf. St.prp. nr. 72 (2008-2009) Om nokre saker på Samferdselsdepartementets område og Innst. S. nr. 312 (2008-2009). Stortinget har vedtatt at staten etter 2010 skal beholde flere strekninger enn det ble lagt opp til i regjeringens forslag. Dette gjelder rv 25 mellom Hamar og Ånestad i Hedmark, rv 13/rv 55 Vinje – og Sogndal (Vikafjellet) i Sogn og Fjordane og rv 94 Mellandet i Finnmark. Reduksjonen er fordelt med om lag 14 mill. kr fra Sogn og Fjordane, om lag 4 mill. kr fra Hedmark, om lag 4 mill. kr fra Hordaland og om lag 2 mill. kr fra Finnmark.

Videre økes bevilgningen til Oslo kommune med 7 mill. kr gjennom en omprioritering av den samlede rammen til drift og vedlikehold. Bakgrunnen for denne justeringen er at Oslo kommune ikke kan benytte den felles vegadministrasjonen, men må bygge opp egen administrasjon.

Staten har i 2009 og tidligere år hatt inntekter knyttet til forsikringsrefusjoner ved skade på

veginfrastruktur. Dette er inntekter fylkeskommunene vil få refundert ved tilsvarende forsikringsoppgjør i 2010 og senere. Rammen til fylkeskommunene er foreslått nedjustert med 15,9 mill. kr som følge av dette.

Kolonne 2 – Forvaltningsreformen investering

Det er lagt inn 1,75 mrd. kr til investeringer i 2010. Det ligger bindinger i 2010 og senere knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter, noe som gir behov for en særskilt fordeling. Det er lagt til grunn at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden 2010-2013. Noen fylker har særlig store bindinger, noe som gir betydelige utslag på fylkesfordelingen. Bindinger som ikke dekkes innenfor den fylkesfordelte rammen vil blant annet kunne håndteres gjennom bruk av rentekompensasjonsordningen.

Investeringsmidlene er fordelt på grunnlag av vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger. Turistveger er holdt utenom og vil fortsatt bli bevilget over Samferdselsdepartementets budsjett.

Fordelingsmodellen er avhengig av hvilken bevilgningsramme fordelingen skal ta utgangspunkt i. På bakgrunn av en kvalitetssikring av fordelingen har Samferdselsdepartementet vurdert det som nødvendig å gjøre mindre justeringer innenfor den fastsatte rammen. I tillegg er det gjort enkelte justeringer i fordelingen på bakgrunn av enkelte mindre feil i beregningsgrunnlaget for fordelingen, i all hovedsak knyttet til beregningen av bindinger til allerede vedtatte investeringsprosjekter.

Om lag 200 mill. kr av rammen til investeringer er som i Kommuneproposisjonen 2010, fordelt skjønnsmessig. Midlene er fordelt til fylkeskommuner som har utfordringer knyttet til kollektivtransport som ikke blir fanget opp av kriteriene i fordelingsmodellen; vegstandard, veglengde, befolkning, og bindinger. Fylkene Akershus, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, samt Oslo kommune har fått tildelt midler etter en skjønnsmessig fordeling.

De resterende midlene er fordelt som et vektet gjennomsnitt (50/50) av to fordelingsmodeller utarbeidet av Statens vegvesen (”Bindingsmodellen” og ”NTP-modellen”);

- Bindingsmodellen – Bindingene i perioden 2010-2013 er 4 960 mill. kr. I denne fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter bindinger og deretter etter kriteriene befolkning og veglengde med 50 pst vekt hver.

- NTP-modellen - I denne fordelingsmodellen er midlene fylkesfordelt først etter standard(forfall) på vegnettet. Deretter er resten av midlene fordelt etter befolkning og veglengde vektet med 50 pst på hver av indikatorene.

Kolonne 3 – Forvaltningsreformen styrking frie inntekter

Det er i lagt inn 1 mrd. kr til en styrking av fylkeskommunenes frie inntekter i 2010 begrunnet med det økte vegansvaret. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men er fordelt mellom fylkene etter samme modell som investeringsmidlene.

Kolonne 4 – Forvaltningsreformen nye fylkesvegferjer

Det er samlet lagt inn 1,34 mrd. kr til drift av de nye fylkesvegferjene i 2010. Kompensasjonen for avgift på NOx kommer i tillegg, se egen kolonne og omtale. Midler til kjøp av ferjetjenester er fordelt mellom fylkene med utgangpunkt i eksisterende kontraktsforhold for anbudssamband og regnskapstall for samband på rammetilskudd i 2010.

Rammen til Sogn og Fjordane til kjøp av ferjetjenester er redusert med om lag 21 mill. kr som følge av Stortingets vedtak om klassifisering og medfører at ferjesambandet Hella – Vangsnes – Dragsvik også forblir statlig etter 1.1.2010, jf. St.prp. nr. 72 (2008-2009) Om nokre saker på Samferdselsdepartementets område og Innst. S. nr. 312 (2008-2009).

Det er lagt inn en ytterligere kompensasjon til Møre og Romsdal på 0,1 mill. kr som følge av avgiftsendringer på gass.

Samferdselsdepartementet har gjennom en kvalitetssikring av bevilgningen og fordelingen til de nye fylkesvegferjene beregnet et samlet mindrebehov på 5,3 mill. kr. Den samlede kompensasjonen til ferjer er derfor nedjustert med 5,3 mill. kr. Mindrebehovet er fordelt på samme måte som midlene til kjøp av ferjetjenester i det nye fylkesvegnettet.

Kolonne 5 – Forvaltningsreformen NOx nye fylkesvegferjer

Fylkeskommunene kompenseres for merutgifter for avgift på utslipp av NOx fra lokalebåtruter og ferjer. NOx-kompensasjonen for de nye fylkesvegferjene er nedjustert med 18,8 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2009. Dette skyldes at mange transportselskaper har i meldt seg inn i NOx-fondet i løpet av 2009 og dermed er fritatt for NOx-avgiften.

Kolonne 6 – Avgift på utslipp av NOx eksisterende fylkesvegferjer

Fylkeskommunene kompenseres for merutgifter for avgift på utslipp av NOx fra lokale båtruter og fylkesvegferjer over kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Mange selskaper har nå inngått miljøavtale med staten og meldt seg inn i NOx-fondet. Disse selskapene blir fritatt for NOx-avgiften. Kompensasjon i 2010 for eksisterende fylkesferjesamband og lokale båtruter er beregnet til 30,2 mill. kr. Dette er en reduksjon på om lag 32,5 mill. kr i forhold til saldert budsjett for 2009.

Kolonne 7 – Ferjesambandet Svolvær-Skrova

Ferjesambandet Svolvær-Skrova ble nedklassifisert til fylkeskommunalt samband i 2009. Nordland fylkeskommune vil bli kompensert over rammetilskuddet til fylkeskommunene med 16,03 mill. kr til driften av sambandet. Dette er en videreføring av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Kolonne 8 – Skole- og studentrabatt

I budsjettet for 2003 ble midlene til skole- og studentrabatt trukket ut av overgangsordningen i inntektssystemet og lagt inn i tabell C-fk med en særskilt fordeling. Fordelingen av midlene mellom fylkeskommunene er basert på beregninger foretatt av ECON. Midlene til skole- og studentrabatt blir i 2010 fordelt mellom fylkeskommunene på samme måte som i 2009.

Kolonne 9 – Tekniske fagskoler

I forbindelse med implementering av forvaltningsreformen har Stortinget vedtatt at bevilgningen til fagskoleutdanning skal flyttes fra Kunnskapsdepartementets budsjett til fylkeskommunenes rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra 1. januar 2010. I statsbudsjettet for 2010 foreslås det derfor å overføre 388,95 mill. kr fra Kunnskapsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til fylkeskommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Midlene vil i 2010 bli fordelt med særskilt fordeling, basert på studenttall for 2008. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtok Stortinget å bevilge midler til flere studieplasser i fagskoleutdanning. Videreføringen av midlene bevilget i revidert nasjonalbudsjett vil i 2010 bli fordelt etter søknadstall for skoleåret 2009/2010. Fra og med 2011 vil midlene til fagskole bli fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Kolonne 10 – Lærlingtilskudd

I St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i stasbudsjettet 2009 ble tilskuddet til lærlingbedrifter økt midlertidig med 185 mill. kr. Midlene ble bevilget over fylkeskommunenes rammetilskudd og fordelt etter kostnadsnøkkelen.

Regjeringen vil videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen i tiltakspakken til lærebedrifter, og foreslår å bevilge 190 mill. kroner til dette gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2010. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 11 – Tannbehandling rusmisbrukere

Institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere er nå regulert av spesialisthelsetjenesteloven. Dette gir pasienter ved aktuelle institusjoner rettigheter etter lov om tannhelsetjenesten. Det vises til omtale under kap. 761, post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det bevilget 8 mill. kr til tannbehandling for rusmisbrukere i institusjon over rammetilskuddet til fylkeskommunene. Midlene ble videreført i 2006 med en helårsvirkning på 16 mill. kr.

Kolonne 12 – Sum saker med særskilt fordeling

Sum av kolonne 1-11. Summen benyttes i tabell 2-fk, kolonne 4.