Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:419 (2009-2010)
Innlevert: 06.01.2010
Sendt: 06.01.2010
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 12.01.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Fagskolene i Møre og Romsdal går en utfordrende fremtid i møte. En opprettholdelse av dagens finansieringsplaner fra statlig hold vil kunne medføre en rasering av fagskoletilbudet på kort tid. Satsen på stykkprisen per elev er lavere enn de reelle kostnadene og grunnet utilstrekkelige statlige midler ser fylket seg nødt til å skjære ned på tilbudet.
Er statsråden villig til å se på dagens med hensikt om å rette opp den skjevfordelingen Møre og Romsdal opplever?

Begrunnelse

Det norske arbeidsmarkedet har stort behov for yrkesrettet utdanning som ikke defineres som videregående opplæring eller høyere utdanning.
Fagskolene dekker dette vesentlige segmentet. De bygger på videregående skole og tilbyr utdanninger en ikke finner ved høyere utdanningsinstitusjoner eller som det er stor knapphet på ved offentlige høyskoler. Studentene går raskt ut i jobb og mange bidrar til innovasjon og entreprenørskap ved at de starter nye og levedyktige bedrifter.
Møre og Romsdal er et av landets beste fagskolemiljø, og er et svært viktig supplement til næringslivet i fylket. Spesielt innen maritim- og oljerelatert næring er fylkets fagskoletilbud viktig, da ungdommen får viktig kompetanse innenfor en svært aktuell næring for fylket. En nedbygging av viktige linjer på fagskolene vil helt klart bidra til utfordringer knyttet til kompetanseutvikling og rekruttering av kunnskap og kompetanse.
En ser også at Nordmøre har få andre tilbud for studenter som ønsker høyere utdanning, og en fjerning av dette tilbudet vil nærmest tvinge ungdommen ut herfra og slik bidra til en kompetanseutflytting. Et desentralisert fagskoletilbud er tidligere vært et uttalt ønske fra myndighetene, men følges ikke opp ved nødvendige midler eller ressurser.
Møre og Romsdal er i en særstilling når det kommer til finansieringen. De økonomiske overføringene som blir gitt fagskolene her er for lav i forhold til det faktiske kostnadsnivået. Dette fører til en situasjon hvor det vil bli kutt i fagtilbudet, færre klasser og flere studenter per lærer dersom staten ikke retter opp skjevfordelingen i dagens finansiering.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Fagskolene er en viktig brikke i det norske utdanningssystemet. De bidrar til et differensiert utdanningstilbud, tilpasset ulike yrkesgrupper og ulike behov i arbeidsmarkedet. Fagskoleloven har som formål å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning, hvor NOKUT er godkjenningsorgan. Loven tar utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning primært skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Det kan likevel gis offentlig tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger. Dette følger imidlertid ikke automatisk av godkjenning som fagskole. I hovedsak er det tekniske utdannelser og helse- og sosialutdanninger som fram til i dag har mottatt offentlig tilskudd.

Når det gjelder tekniske fagskoler, herunder maritime og offshorerettede fagskoler som er viktige i Møre og Romsdal, så har de fram til 31. desember 2009 fått offentlig tilskudd gjennom en statlig rammestyrt ordning. Tilskuddet har blitt beregnet på grunnlag av studenttall innrapportert til Kunnskapsdepartementet. Det betyr at tilskuddet per student har variert fra år til år avhengig av totalt antall studenter. Det er fylkeskommunene som har forestått den endelige fordelingen av tilskuddet til de forskjellige utdanningene, men de støtteberettigede tekniske fagskolene i Møre og Romsdal har samlet sett fått det samme tilskuddet per student som fagskolene ellers i landet. Til tross for variasjonen i studenttilstrømningen har bevilgningsrammen også vært relativt stabil i de senere år, og den enkelte fagskole har hatt og har fortsatt et selvstendig ansvar for å planlegge og dimensjonere tilbudet etter tilgjengelige ressurser.

Fylkeskommunen har med forvaltningsreformen, jfr. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) og Innst. O. nr. 30 (2008–2009), fått ansvar for å sørge for at det finnes et godkjent fagskoletilbud innenfor fylket, som tar hensyn til lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Som en følge av dette har fylkeskommunene også fått et utvidet finansieringsansvar for fagskolene, og bevilgningen til fagskoler på Kunnskapsdepartementets budsjett har i forbindelse med Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 12 S (2009–2010), blitt overført til fylkeskommunens rammetilskudd. Disse midlene har til nå primært gått til tekniske fagskoler. Når det gjelder forvaltningen av tilskudd til fagskoler innen helse- og sosialfag, skal dette for en periode fortsatt gjøres av Helse- og omsorgsdepartementet.

Fylkeskommunene driver i dag de tekniske fagskoleutdanningene. De har imidlertid ikke noe lovpålagt ansvar for drift av disse utdanningene. Det nye ansvaret for å sørge for et fagskoletilbud innebærer at fylkeskommunene får utvidet mulighet til å gjøre lokale vurderinger av hvilke typer fagskoler det særskilt skal legges til rette for gjennom offentlige tilskudd. Møre og Romsdal fylkeskommune vil med andre ord i større grad ha anledning til å disponere og målrette fagskolebevilgningene i fylket ut i fra lokalt kompetansebehov og andre relevante forhold.

Midlene til fagskoler som i 2010 ble overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, har i år blitt fordelt mellom fylkeskommunene på bakgrunn av studenttall. Det er tatt sikte på at disse midlene i 2011 skal fordeles på bakgrunn av kostnadsnøklene i inntektssystemet til fylkeskommunene. Kostnadsnøklene er utformet med sikte på å kompensere for forskjeller i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene, og skal sammen med inntektsutjevningen bidra til å utjevne de økonomiske forutsetningene for å kunne tilby et likeverdig tjenestetilbud rundt om i landet. Denne omleggingen av fordelingen av fagskolemidlene sammenfaller med at det i kommuneproposisjonen for 2011 etter planen vil bli lagt fram nytt inntektssystem for fylkeskommunen, herunder nye kostnadsnøkler.

Den offentlige finansieringsordningen for fagskoler har med andre ord nylig blitt endret, og nye endringer vil etter planen finne sted i 2011. Jeg har tillit til at fylkeskommunen vil forvalte sitt nye finansieringsansvar på fagskolefeltet på en god måte, og kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er behov for å gjøre ytterligere endringer i måten fagskolene finansieres på.