Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:421 (2009-2010)
Innlevert: 06.01.2010
Sendt: 07.01.2010
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 12.01.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): I en periode med lavere aktivitet innenfor mange næringer, er det viktig å beholde kompetent arbeidskraft. Mulighet til etter- og videreutdanning er et bedre alternativ enn permitteringer og oppsigelser. Fagskolene kan ta imot ledige arbeidstakerne og gi dem nødvendig etter- og videreutdanning.
Vil statsråden gjennomgå fordelingen av midler til fagskolene med sikte på også å rette opp underfinansieringen av fagskoletilbudene innenfor maritime og offshorerettede fagtilbud?

Begrunnelse

Møre & Romsdal har landets nest største fagskoletilbud. Ordningen med stykkprisfinansiering gir en kraftig underfinansiering av fagskoletilbudene innenfor maritime og offshorerettede fagtilbud i dette fylket. For 2010 utgjør differansen hele 15,5 millioner kroner mellom fylkets vedtatte kostnadsrammer for fagskolene og rammeoverføringen fra staten på 35 millioner kroner eksklusiv Kunstfagskolen i Ålesund.
På denne bakgrunn gjorde Fylkestinget i Møre & Romsdal følgende vedtak 10.12.09:

"Fylkestinget ber styret for Fagskolane i M & R tilpasse drifta for fagskoletilbodet til den statlege rammeløyvinga. Om naudsynt må dette skje gjennom å redusere tilbodet vesentleg både i Kristiansund og i Ålesund. Styret må vurdere klassestørrelse, lærertettheit og tilbodsstruktur for Fagskoletilbodet i M & R."

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg vil først understreke at jeg er enig i Andersen Eides syn om at etter- og videreutdanning er et bedre alternativ enn permitteringer og oppsigelser.

Finansieringsordningen for fagskoler over Kunnskapsdepartementets budsjett gjaldt frem til 31. desember 2009 og er overført til fylkeskommunenes rammetilskudd fra 1. januar 2010, over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Når det gjelder finansieringsordningen for tekniske fagskoler (tidligere kap. 276 post 70), så var det en statlig rammestyrt tilskuddsordning hvor fylkeskommunene mottok tilskudd fra staten og fordelte videre til fagskolene. Denne finansieringsordningen tok utgangspunkt i fagskoleloven hvor det heter at tilbudet av fagskoleutdanning primært skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, men at det kan gis offentlig tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger som for eksempel tekniske utdanninger og helse- og sosialutdanninger. Tilskuddet til fylkeskommunene ble beregnet på grunnlag av fylkeskommunenes rapportering av studenttall til Kunnskapsdepartementet. Fylkeskommunene foresto selv den endelige fordelingen til de enkelte utdanninger.

De tidligere 6A-skolene og noen få andre fagskoler mottok tilskudd direkte fra staten (tidligere kap. 276 post 72). Tidligere 6A-skoler er en betegnelse som brukes på de skolene som lå under privatskolelovens § 6A før denne ble endret og de fikk anledning til å søke om endring av status gitt at de ble akkreditert av NOKUT.

Når det gjelder forvaltningen av tilskudd til fagskoler i helse- og sosialfag, ligger den til Helse- og omsorgsdepartementet. På dette området ble det fra høsten 2009 etablert en ny tilskuddsordning.

Bakgrunnen for å overføring av fagskoleutdanning til fylkeskommunene var forvaltningsreformen, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen der en mente at fylkeskommunene vil ha gode forutsetninger for å prioritere og tilpasse denne typen utdanning til lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv og kompetansebehov. I denne sammenheng sluttet også Stortinget seg til at fagskolene skal finansieres gjennom rammeoverføringer og skatt, altså frie inntekter. Dette skal sikre fylkeskommunene handlingsrom til å forvalte sine oppgaver i tråd med regionenes behov.

Midlene til tekniske fagskoler som altså i 2010 ble overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, har i år blitt fordelt mellom fylkeskommunene på bakgrunn av innrapporterte studenttall for 2008. I 2011 tas det sikte på at disse midlene vil bli fordelt på bakgrunn av kostnadsnøklene i inntektssystemet til fylkeskommunene. Kostnadsnøklene er utformet med sikte på å kompensere for forskjeller i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene, og skal sammen med inntektsutjevningen bidra til å utjevne de økonomiske forutsetningene for å kunne tilby et likeverdig tjenestetilbud rundt om i landet. Denne omleggingen av fordelingen av fagskolemidlene sammenfaller med at det i kommuneproposisjonen for 2011 etter planen vil bli lagt fram nytt inntektssystem for fylkeskommunen, herunder nye kostnadsnøkler.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det på bakgrunn av økt søkning til fagskoleutdanning lagt inn 15,2 mill. kroner i økte midler til fagskoleutdanning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Midlene ble fordelt på grunnlag av søknadstallene i de enkelte fylkene. Midlene er i statsbudsjettet for 2010 økt til 30,4 mill. kroner og gis altså over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

I St.meld. nr. 44 (2009–2010)Utdanningslinja fremheves fagskolene som et viktig element i et differensiert utdanningstilbud. Fagskolenes tilbud vil være viktig for å kunne møte det økte behov for kompetanse som forventes å oppstå.

På bakgrunn av det jeg har gjort rede for over vil det altså være fylkeskommunene som må fordele midler til de maritime og offshorerettede fagskoletilbudene.