Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:426 (2009-2010)
Innlevert: 06.01.2010
Sendt: 07.01.2010
Besvart: 14.01.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hva er bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet for en løsning som gir utenlandske fanger i norske fengsler generelle trygderettigheter og har denne saken vært behandlet i regjeringen på noe tidspunkt?

Begrunnelse

I mai 2009 slo Regjeringen fast i revidert nasjonalbudsjett at fanger som soner en dom i Norge, ikke får oppholdsgrunnlag i Norge og dermed ikke er medlem av folketrygden. Dette har Helse- og omsorgsdepartementet i ettertid arbeidet imot i følge Aftenposten 6. januar 2010. Det har ført til at Regjeringen har kommet til en annen konklusjon som gir utelanske fanger rettigheter i folketrygden. I spørretimen 060110 sier Justisministeren at han har vært i kontakt med Arbeidsministeren om saken og at regjeringen vil tilbake til den opprinnelige forståelsen. Det fremstår da slik at Helse- og omsorgsdepartementet etter Stortingets behandling av Revidert Nasjonalbudsjett har arbeidet for en annen forståelse av loven en det som på det tidspunktet var Regjeringspolitikk og vunnet frem med det. Når dette blir kjent i pressen, så snur regjeringen igjen. Det er derfor av betydning å vite om denne saken har vært behandlet i regjeringen mellom fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett og spørretimen 060110, eller om embetsverket i Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet for en løsning som er var og som igjen er blitt i strid med regjeringens politikk slik den fremkommer i Revidert nasjonalbudsjett og i spørretimen 060110.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innledningsvis vil jeg presisere at jeg er enig med Justisministeren og Arbeidsministeren om at det er urimelig at utenlandske personer som soner lange fengselsstraffer i Norge for deretter å bli utvist, skal opparbeide seg generelle trygderettigheter. Arbeidsministeren har derfor igangsatt en vurdering av sakskomplekset med sikte på avklaring og eventuelt framlegg av lovforslag. Jeg er derimot opptatt av at alle som er innsatt i norske fengsler skal sikres helsehjelp.

Både spørsmålet om retten til å motta helsehjelp og hvem som skal betale for helsehjelpen henger delvis sammen med reglene om medlemskap i folketrygden.

Personen som omtales i Revidert nasjonalbudsjett er en utenlandsk statsborger som

var dømt til tvungent psykisk helsevern i Norge, og det var et spørsmål hvordan kostnadene ved behandlingen skulle dekkes. Av spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 tredje ledd som gjelder personer som ikke har bosted i Norge, fremkommer at ”utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern skal dekkes av staten” (dvs. ikke av folketrygden). Det ble derfor foreslått å øke bevilgningen over kap. 742, post 70 med 10 mill. kroner, til dekning av behandlingsutgifter for denne personen. Bakgrunnen for formuleringene i teksten til budsjettforslaget om forholdet til folketrygden var en uttalelse fra NAV Helsetjenesteforvaltning om at vedkommende ikke var medlem av folketrygden. Dette har senere vist seg å være noe misvisende.

I april i fjor fikk Helse- og omsorgsdepartementet en forespørsel fra Helsetilsynet i Sør-Trøndelag på bakgrunn av henvendelse fra Fengselshelsetjenesten i Trondheim kommune vedrørende en konkret sak. Saken omhandlet behandlingstilbudet til en utenlandsk innsatt, men har ingen forbindelse med den saken som representanten viser til (som er omtalt i revidert nasjonalbudsjett). Den innsatte var henvist til vurdering ved sykehus og funnet operasjonstrengende. Fordi det ikke var behov for øyeblikkelig hjelp mente sykehuset at operasjonene skulle vente til den innsatte var tilbake på sin bopel i utlandet. Fengselshelsetjenesten stilte spørsmål ved om utenlandske innsatte som soner dommer over mange år i norske fengsler ikke skal ha rett til helsetjenester på linje med innsatte med norsk statsborgerskap.

Da det i arbeidet med denne saken fremkom opplysninger om at NAVs tolkning av regelverket muligens ikke var korrekt, var det naturlig å ta opp spørsmålet med det ansvarlige departementet på et generelt grunnlag. På denne bakgrunn ba Helse- og omsorgsdepartementet om Arbeids- og inkluderingsdepartementets vurdering av spørsmålet om medlemskap i folketrygden etter folketrygdloven § 2-1. I brevet ble det stilt spørsmål om hvorledes regelverket skulle tolkes i og med at dette vil ha betydning for utenlandske innsattes rett til helsetjenester og for hvem som skal dekke utgiftene. Av svarbrevet av 25. november 2009 fra daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremkommer at utenlandske innsatte i norske fengsler, i samsvar med etablert praksis, anses for å ha lovlig opphold i Norge. Denne problemstillingen blir, som sagt, vurdert på nytt.

Helse- og omsorgsdepartementets anliggende har altså vært å avklare spørsmål knyttet til helsehjelp, og departementet har verken arbeidet, eller arbeider, for at utenlandske innsatte i norske fengsler skal gis generelle trygderettigheter, slik som representanten viser til i sitt spørsmål. Regjeringen har heller ikke behandlet spørsmålet om omfanget av generell trygdedekning for utenlandske fanger i norske fengsler, verken i Revidert Nasjonalbudsjett eller etterpå. Det som uttales i Aftenposten om dette må tilskrives avisen.