Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:433 (2009-2010)
Innlevert: 07.01.2010
Sendt: 08.01.2010
Besvart: 14.01.2010 av justisminister Knut Storberget

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Domstolsadministrasjonen har i et brev til justiskomiteen redegjort for at det vedtatte budsjettet for domstolene for 2010 vil få alvorlige konsekvenser for aktiviteten i domstolene. Bl.a. er det innført ansettelsesstopp. I tillegg blir det kutt i viktige investeringer og faglige opplegg for dommerne.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at domstolene vil fungere optimalt i 2010 slik at man fortatt kan få en effektivitetsforbedring i norske domstoler?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Budsjettforslaget til driftsbevilgning for de alminnelige domstolene i 2010 utgjør om lag 1,52 milliarder kroner. Dette er en økning på om lag 77 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2009. I tillegg til at det er lagt inn prisjustering og lønnskompensasjon, er bevilgningene foreslått økt med 16,5 millioner kroner til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punkt, 6,5 millioner kroner til dekning av merutgifter til husleie og engangsinvesteringer for nye Inntrøndelag tingrett og 1,5 millioner kroner til dekning av en ny høyesterettsdommerstilling. I tillegg kommer 195 mill. kr til de pågående byggeprosjektene for Gulating lagmannsrett og Inntrøndelag tingrett, som finansieres over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.
Jeg er selvsagt kjent med Domstoladministrasjonens synspunkter på det vedtatte budsjettet for 2010. Domstoladministrasjonen har gitt uttrykk for at de ser behov for å omprioritere innenfor vedtatt budsjett for å øke innsatsen på områder som utvikling av kompetanse, IKT-systemer og tilrettelegging for domstolenes aktører og brukere, noe Domstoladministrasjonen har full anledning til å gjøre som følge av sin uavhengige stilling. For å få til dette har Domstoladministrasjonen innført en midlertidig tilsettingsstopp i domstolene. Dette er ikke et helt uvanlig tiltak for statlige virksomheter med behov for å foreta omprioriteringer innenfor sine økonomiske rammer. I perioder har også Justisdepartementet stillinger stående vakante av budsjettmessige hensyn.
Norske domstoler gjør et meget godt arbeid, og saksbehandlingstiden er blant de laveste i Europa. Saksavviklingsstatistikk fra domstolene for første halvår 2009 underbygger dette. For de aller fleste sakstyper viste disse tallene en fortsatt positiv utvikling. Høsten 2009 har en imidlertid sett økt sakstilfang i en del domstoler. Denne utviklingen gjør seg særlig gjeldende i de største domstolene og vil kunne gi seg utslag i økt saksbehandlingstid. Justisdepartementet følger denne utviklingen nøye og er i dialog med Domstoladministrasjonen om situasjonen.
Budsjettrammene for domstolene må selvsagt tilpasses sakstilfanget over tid, men bemanningen i domstolene kan ikke tilpasses toppene i antall innkomne saker, siden dommere som tilsettes ikke kan avsettes når sakstilfanget avtar igjen. Vi må derfor følge utviklingen i saksstatistikken nøye og søke å finne årsaker til endringene som skjer. Det bemerkes for ordens skyld at økning i sakstilfanget, både i straffesaker og i sivile saker, har særlig kommet etter at rammene i budsjettforslaget ble fastlagt.
Jeg møter jevnlig styret for Domstoladministrasjonen for å drøfte utfordringene i domstolene. Det har også vært arrangert et seminar med de sentrale aktørene på domstolsfeltet for å drøfte utfordringene domstolene står overfor i de neste årene. Etter mitt syn har vi vist evne til å tilpasse politikken til realitetene i domstolene, og det vil vi fortsette med.