Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:442 (2009-2010) Innlevert: 08.01.2010 Sendt: 11.01.2010 Besvart: 14.01.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Oskar J. Grimstad (FrP): I Nordlys 05.01.10 sier statssekretær Heidi Sørensen at Regjeringen har bedt Direktoratet for naturforvaltning ferdigstille en søknad om verdensarvstatus for Lofoten. Dette skjer før tema er avklart i de berørte kommuner, som har det avgjørende ordet. DN bruker derved tid på en søknad man ikke vet om vil bli sendt.Mener statsråden at regjeringens tilnærming er fornuftig bruk av byråkratiet?
Erik Solheim: Stortingsrepresentant Oskar Grimstad ber meg begrunne min bruk av byråkratiet for en mulig nominasjon av Lofoten til Verdensarvlisten i og med at det ikke er foretatt en avklaring i de berørte kommuner. Miljøverndepartementet startet arbeidet med en søknad/nominasjon av Lofotområdet til Unescos verdensarvliste i 2005 på bakgrunn av vedtak i Lofoten-kommunene i 2004 og kommunenes henvendelse til departementet om å starte en nominasjonsprosess. Direktoratet for naturforvaltning fikk i oppgave å utarbeide nominasjonen for departementet, et arbeid som er svært omfattende på grunn av de kravene Unesco og det internasjonale samfunnet setter til dokumentasjon, begrunnelser og komparative analyser. Søknaden var tenkt ferdigstilt fra norsk side i desember i år. Direktoratet for naturforvaltning var i avslutningsfasen av dette omfattende arbeidet da Lofotrådet i september i år i vedtak uttrykte ønske om å vente med nominasjonen inntil forvaltningsplanen for Barentshavet er ferdig revidert. La meg understreke at Lofotrådet i sitt vedtak ikke ba om at nominasjonsarbeidet ble avsluttet, men at endelig ferdigstillelse for innsending til Unesco ble stilt i bero. Begrunnelsen for dette var å kunne se en eventuell nominasjon av Lofoten i sammenheng med forvaltningsplanen for Barentshavet. Regjeringen respekterte selvsagt Lofotrådets vedtak. Nettopp med tanke på en mest effektiv bruk av byråkratiet, og for at det omfattende utredningsarbeidet som er gjort skal kunne nyttiggjøres i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet, ba jeg Direktoratet for naturforvaltning om å ferdigstille nominasjonen og avslutte et fire års langt arbeid så langt mulig innenfor de rammene vedtaket i Lofotrådet ga.