Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:446 (2009-2010)
Innlevert: 11.01.2010
Sendt: 12.01.2010
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 21.01.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Vinterens kuldeperiode og tildels skyhøye strømpriser, har ført med seg et ønske om å kunne redusere elavgift og mva i perioder for de som blir hardest rammet. I en NTB melding 9. januar kan man lese følgende: Reaksjonene er forståelige, og på et tidspunkt kan det nok være rett å vurdere dette på nytt, sier leder av Stortingets miljø- og energikomite, Erling Sande (Sp).
Vil statsråden følge opp komitelederens ønske, og legge denne saken frem for Stortinget til debatt?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Spørsmålet ble sendt til olje- og energiministeren, men har blitt overført finansministeren for skriftlig besvarelse.

Jeg har forståelse for at høye strømpriser og høyt strømforbruk på grunn av kuldeperioder kan være en belastning for husholdninger med presset økonomi, men mener at det ikke er hensiktsmessig å bruke redusert avgift for elektrisk kraft eller lettelser i merverdiavgiften for å stabilisere strømprisene.

Et forslag om å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser ble behandlet av Stortinget i foregående stortingsperiode, jf. Dokument nr. 8:39 (2005-2006)og Innst. S. nr. 137 (2005-2006). Forslaget fikk ikke støtte i Stortinget.

En reduksjon i avgifter på elektrisk kraft vil gi økt forbruk og dermed bidra til å presse markedsprisene ytterligere oppover. I perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft vil en reduksjon i avgifter på elektrisk kraft derfor ikke føre til tilsvarende lavere strømpriser til forbrukerne. Med knapphet på kraft vil lavere avgifter til forbrukerne kunne presse opp produsentprisene. Kraftbrukere som betaler svært lav eller ingen avgift, kan da få enda høyere strømpris som følge av de reduserte avgiftene.

Det ville dessuten være svært krevende å avgrense avgiftsfritakene eller reduksjoner til bestemte kuldeperioder og høyprisperioder som vanskelig kan forutses. For eksempel vil et eventuelt kutt i merverdiavgiften måtte minst gjelde for en hel momstermin på to måneder.

Et system med periodebestemte fritak eller reduksjon i avgifter på elektrisk kraft vil i tillegg ha store provenyvirkninger og medføre økte administrasjonskostnader.

For å ta hensyn til lavinntektshusholdninger vil det være langt mer målrettet med andre virkemidler enn avgiftskutt. I forbindelse med ”kraftkrisen” vinteren 2002-2003 ble for eksempel bostøtteordningen benyttet for å kompensere husholdninger med lav inntekt for høye strømregninger.

Endringer i avgiftssatsene krever stortingsbehandling i tillegg til at det har budsjettvirkninger. Det vil være mulig for Stortinget å diskutere dette i forbindelse med budsjettet for 2011.