Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:456 (2009-2010)
Innlevert: 12.01.2010
Sendt: 13.01.2010
Besvart: 20.01.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Undertegnede viser til at legemiddelet Tysabri er gitt en ISF-andel på 32,5 prosent. Det er, slik undertegnede ser det, uheldig at man ikke har en høyere ISF-andel på denne typen legemiddel.
Kan det bes om statsrådens redegjørelse knyttet til at Tysabri er gitt denne ISF-andelen, og i hvilken grad dette vil bidra til forskjellig praksis hos de ulike helseregionene, slik man tidligere har sett?

Begrunnelse

Legemiddelet Tysabri er gitt en ISF-andel på 32,5 prosent. Det er, slik undertegnede ser det, uheldig at man ikke har en høyere ISF-andel på denne typen legemiddel.
Etter det undertegnede erfarer fører en slik lav ISF-andel til at bruken av Tysabri i mange tilfeller velges bort siden den resterende kostnaden må dekkes over et hardt presset sykehusavdelings budsjett.
Det vises videre til at Tysabri er et svært effektivt legemiddel som "bremsemedisin" for enkelte grupper MS-pasienter, og at det derfor er viktig at legemiddelet benyttes for de pasienter som har nytte av dette.
Det er videre viktig at finansieringen sørger for en lik praksis i alle deler av landet og ikke slik at helseforetakenes eller den enkelte sykehusavdelings økonomi er avgjørende for om pasienten får medisiner eller ikke.
Det er også av betydning å se på denne problemstillingen i lys av fritt sykehusvalg i forhold til om behandlingen med Tysabri foreskrives på det sykehuset pasienten geografisk hører til.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I spørsmålet er det vist til at ISF-andelen for behandling med Tysabri er lavere enn det som er lagt til grunn som et gjennomsnitt, dvs. 40 pst., og at dette kan bidra til forskjellig praksis hos de ulike helseregionene.

Jeg er opptatt av at MS-pasienter i hele landet skal få den behandling de har mest utbytte av etter en individuell vurdering av den enkelte lege. Gjennom ISF-systemet gjøres deler av bevilgningen avhengig av type pasienter/behandlinger og hvor mange som får behandling. ISF-systemet skal ikke være styrende for hvilke pasienter som behandles, eller hvordan de behandles. Derfor utgjør den aktivitetsbaserte ISF-ordningen kun en del av finansieringen av den somatiske spesialisthelsetjenesten, mens

60 pst. finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene.

Det arbeides systematisk med å utvikle ISF-systemet for å gjøre det mest mulig riktig og rettferdig. Det er utarbeidet en ny løsning i 2010 for behandling av MS-pasienter. Hver behandling med Tysabri utløser nå en refusjon som er relatert til faktisk ressursbruk. Dette reduserer risikoen for at behandling med Tysabri utilsiktet nedprioriteres av økonomiske grunner.

Det bes om redegjørelse for at det er gitt en ISF-andel på 32,5 pst. for behandling med Tysabri. ISF-systemet skal kun finansiere en del av behandlingskostnadene. I tillegg er ISF-andelen noe lavere for poliklinisk behandling enn for døgnbehandling fordi det også kreves egenandeler for poliklinisk behandling. I ISF-systemet bestemmes refusjonen ut fra hvor høye kostnadene er i de ulike pasientgrupper. ISF-andelen er ikke fastsatt med det for øye å styre pasientbehandlingen i en bestemt retning. Det arbeides med å få bedre kunnskap om hva den enkelte pasient koster, og denne informasjonen vil på sikt kunne gjøre ordningen mer treffsikker.

Som nevnt, skal ISF-systemet ikke være styrende for hvilke pasienter som behandles, eller hvordan de behandles. For behandling av MS med Tysabri foreligger det nasjonale retningslinjer som skal sikre lik praksis mellom regioner og høy kvalitet. Behandlingen er svært effektiv, men har også potensielle alvorlige bivirkninger. Behandlingen rapporteres til MS-register og aktiviteten til Norsk pasientregister, og man kan følge opp hvordan retningslinjene etterleves. At ISF-systemet ikke skal brukes som prioriteringsverktøy, spesifiseres også i regelverket for ISF og i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.

Etter pasientrettighetsloven § 2-4 har pasienten rett til å velge ved hvilket sykehus behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. De regionale helseforetakene må legge til rette for eventuelle gjestepasientoppgjør seg imellom dersom pasienten velger behandling etter fritt sykehusvalg.