Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:457 (2009-2010)
Innlevert: 12.01.2010
Sendt: 13.01.2010
Besvart: 20.01.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Politiet har tatt ut siktelse mot Ringerike Sykehus etter at en ung mann døde ett er et operativt inngrep. Fylkeslegen anbefalte politiet å ikke foreta etterforskning i saken. Etter at pårørende har engasjert seg, har politiet selv gått videre. Jeg har forstått at fylkeslegen hadde samme dokumenter som politiet da anbefalingen ble gitt, bla kunne pårørende vise til det de mener er åpenbare feil fra sykehusets side.
Hvordan vil fylkeslegens håndtering i saken bli fulgt opp/undersøkt fra statsrådens side?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt forrige spørsmål om dødsfall i sykehus. Fylkeslegens rolle er ofte avgjørende for om politiet går til videre etterforskning i slike saker. Det er derfor avgjørende hvilke opplysninger en fylkeslege gir til politiet, at alt kommer frem og at alt som har skjedd dokumenteres og ikke legges skjul på, eller blir misvisende.
I denne saken har familien mistet tillit til fylkeslegen og bedt om at Statens Helsetilsyn overtar saken. Det er forståelig og bør skje.
I mitt forrige spørsmål spurte jeg om hva som er standard praksis når det gjelder tidsramme og instanser involvert. Statsråden svarte ikke på tidsrammen. Slik jeg ser det, er det viktig at tidsrammen for hvor lenge sykehuset og fylkeslegen kan undersøke saker av denne art ikke er for vid. Jeg ønsker fortsatt statsrådens svar på dette.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helsetilsynet i Buskerud har gitt følgende redegjørelse i saken:
”Politiet anmodet Helsetilsynet i Buskerud i faks oversendt 23. september 2009 om at en tilbakemelding på eventuell videre politietterforskning ble avgitt innen 28. september 2009.
Helsetilsynet i Buskerud skrev i sin uttalelse til politiet:
”Etter den informasjon Helsetilsynet i Buskerud har i dag om hendelsen kan vi ikke se forhold som tilsier behov for videre politietterforskning i saken.
Helsetilsynet tar imidlertid forbehold om at resultatet av den endelige rettsmedisinske undersøkelse kan peke i annen retning. Helsetilsynet kan heller ikke se bort fra at opplysninger i sykehusets melding etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 kan avdekke forhold som gjør ytterligere etterforskning nødvendig.
Politiets spørsmål om observasjonstid og medisinering av pasienten er forhold som Helsetilsynet i Buskerud vil vurdere i samband med den tilsynssak Helsetilsynet i Buskerud allerede har etablert i forhold til sykehuset. Det vises til Lov om pasientrettigheter § 7-4, Lov om helsepersonell § 55 og Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2.
Helsetilsynet minner om at tilbakemelding herfra i saken har karakter av rådgivning, og at politiet på fritt grunnlag treffer endelig beslutning om etterforskning skal igangsettes.”
Bakgrunnen for Helsetilsynet i Buskeruds konklusjon var at de på det aktuelle tidspunkt ikke satt med opplysninger som etter deres vurdering indikerte at sykehus eller helsepersonell hadde brutt helselovgivningen på et vis som skulle straffeforfølges (grov uaktsomhet eller forsett). De opplyste samtidig om at de fulgte opp saken som en tilsynssak.
På tidspunktet for avgivelse av Helsetilsynet i fylket sin uttalelse (23. september 2009) var de kjent med at politiet hadde hatt samtaler med personell på sykehuset to ganger, uten at de hadde mottatt rapport om hva som hadde framkommet i disse samtalene.
Status i saken nå er at endelig obduksjonsrapport og kopi av politiets etterforskningsdokumenter ble mottatt 13. januar 2010 og nå blir gjennomgått. Politiet har samtidig anmodet om at tilsynsmyndigheten tar stilling til om det begjæres påtale, og saken vil om kort tid derfor oversendes fra Helsetilsynet i Buskerud til Statens helsetilsyn for vurdering av påtalebegjæring.”
Statens helsetilsyn oppgir i sin redegjørelse at det har hatt en god dialog med både Helsetilsynet i Buskerud og politiet i Nordre Buskerud i denne saken. Etter Statens helsetilsyns vurdering er det i saken ikke formålstjenelig å fravike den ordinære saksbehandlingen for tilsynssaker.
På bakgrunn av de redegjørelser som er gitt Helse- og omsorgsdepartementet fra Helsetilsynet i Buskerud og Statens helsetilsyn i saken, føler jeg meg betrygget i forhold til det arbeidet som til nå er utført fra tilsynsmyndighetenes side. Jeg ser derfor ingen grunn til at den ordinære saksgangen fravikes i den videre håndteringen av saken.
Det er gitt retningslinjer i Rundskriv IK-2/2208 og Riksadvokatens Rundskriv nr 5/2001 for kontakten/samhandlingen mellom politi og tilsynsmyndighet i saker der det er spørsmål om strafferettslig brudd på helsepersonelloven. Der fremgår det blant annet at Helsetilsynet i fylket, innen tre uker fra de mottar anmodningen om iverksetting av etterforskning, skal avgi en rådgivende uttalelse til politiet. Politiet plikter så å forelegge saken for Helsetilsynet i fylket ferdig etterforsket senest fire måneder fra første kontakt med Helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet i fylket skal da snarest sende saken til Statens helsetilsyn, som skal vurdere om det er grunnlag for å begjære påtale. Jeg viser til at Statens helsetilsyn etter straffeloven § 80 første ledd har en frist på seks måneder for å begjære påtale.
I tilsynssaker overholder Helsetilsynet i fylkene og Statens helsetilsyn median saksbehandlingstid på henholdsvis fem og seks måneder i henhold til tildelingsbrevet til Helsetilsynet i fylket og Prop. 1 S. Det vil si at minst halvparten av sakene skal ferdigbehandles innen henholdsvis fem og seks måneder.