Svar
Rigmor Aasrud: Jeg har innhentet informasjon fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet som har ansvar for dette i Norge.
I tillegg opplyser Nordisk Ministerråds Sekretariat at første rapportering på språkdeklarasjon skjedde til Nordisk Råd i 2009, og at Rådet vil få tilbakemelding om handlingsplan i 2010.
Oppfølging i utdanningssektoren
Kunnskapsdepartementet har fulgt opp språkdeklarasjonen fra 2006 i St. meld. Nr.23 (2007-2008)Språk bygger broer som ble sendt Stortinget 23. mai 2008 og behandlet 23.10.2008. Hovedtiltak når det gjelder oppfølgingen av nordiske språk i opplæringen går ut på at departementet vil ”kartlegge status for undervisning i og om nabospråk i grunnopplæringen og allmennlærerutdanningen”.
Dette følges nå opp gjennom spørring til skoleeiere og skoleledere våren 2010. I den grad skoleledere og skoleeiere har tiltak og aktiviteter som blir rapportert vil disse resultatene inngå i Utdanningsdirektoratets dokumentasjon, med en egen rapport i juni 2010. Gjennom denne spørringen blir skoler og skoleeiere invitert til å rapportere om etablert praksis – slik at eventuelle gode eksempler kan legges inn i den nyutviklede, nordiske databasen ”Tekstkompetanse i Norden”.
I St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer understrekes at rammeplaner for lærerutdanningene tar utgangspunkt i at kompetansemålene for grunnopplæringen er forpliktende for utformingen av fagplanene i lærerutdanningene.
I St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – rollen og utdanningen er det presisert at ”Fagene i lærerutdanningene må ha et innhold som er tilpasset behovene for lærerkompetanse i skolefagene på de ulike årstrinn.” Om norskfaget i den nye lærerutdanningen er det sagt at det må reflektere læreplanens krav om kunnskap om nordiske språk og nordisk litteratur. Ny grunnskolelærerutdanning skal avløse nåværende allmennlærerutdanning fra høsten 2010. Planverket for ny lærerutdanning basert på føringene i nevnte stortingsmelding, er nå under utarbeidelse.
Oppfølging i kultursektoren
Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, som ble fremmet av Kulturdepartementet i juni 2008, ble Språkrådet i 2009 tilført budsjettmidler til å opprette en egen terminologitjeneste. Med dette har Språkrådet fått ansvaret for å samordne arbeidet med utvikling og tilgjengeliggjøring av fagterminologi på norsk.
Når det gjelder det nordiske perspektivet i dette, er det dessverre slik at det foregår lite språklig samordning i dag. Det burde gjøres i langt større grad. For at det skal skje, må bl.a. de skandinaviske språknemndene vise interesse for saken og prioritere dette høyere. Språkrådet i Norge vil sette spørsmålet på sakskartet igjen i det nordiske språksamarbeidet i forbindelse med det årlige samarbeidsmøtet mellom de nordiske språknemndene som skal arrangeres til høsten.
Databransjen peker seg ut til å bli det feltet der en prøver dette ut. Det vil da være naturlig å kople Språkrådets datatermgruppe til de andre tilsvarende miljøene i Skandinavia og slik starte et skandinavisk termprosjekt.
En mer samordnet skandinavisk dataterminologi vil utvilsomt ha nytteverdi for både næringsliv, arbeidsliv og individuelle brukere. Samarbeid med bransjen er avgjørende for at en skal lykkes med prosjektet.
Ad spørsmålet om muligheten for et nærmere nordisk språksamarbeid og større utnyttelse av det nordiske språkfellesskapet innenfor næringslivet.
Som et generelt utgangspunkt for å besvare dette spørsmålet er det relevant å vise til at nyere undersøkelser dessverre viser at nabospråksforståelsen i Norden er svekket siden 1970-årene.
På den andre siden er det slik at den internordiske språkforståelsen nå som før hviler mye på faktisk folkelig kontakt. Næringslivskontakt og arbeidsvandring over landegrensene er i denne sammenheng viktig. I våre åpne nordiske samfunn skulle alt ligge til rette for å utnytte dette mye bedre også i næringspolitisk sammenheng enn det som faktisk blir gjort.
I Stortinget lanserte representanten Thommesen tanken om å invitere NHO eller partene i arbeidslivet inn i et språksamarbeid og eventuelt utarbeide en handlingsplan. I den sammenheng kan jeg vise til at det i Norge er etablert et nærmere språkpolitisk samarbeid mellom Språkrådet og NHO. Dette er i første omgang konkretisert gjennom en såkalt språkplakat for næringslivet som Språkrådet og NHO lanserte i fellesskap sommeren 2009. Jeg har fått opplyst at Språkrådet, gjennom den kontakt som her er etablert, vil ta initiativ til at det blir laget en plan for å integrere styrking av den nordiske nabospråksforståelsen i næringslivet, med andre ord forsøke å utvide det nordiske språksamarbeidet til nye arenaer.
Språkdimensjonen i Nordisk Ministerråds kultursamarbeid
I St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk er et eget kapittel viet nordisk språkfellesskap og språksamarbeid. Her nevnes en rekke tiltak som kan styrke den nordiske språkforståelsen.
Språk- og kulturfellesskapet i Norden var en grunnleggende forutsetning for etableringen av Nordisk Råd, og senere Nordisk Ministerråd. Virksomheten på kultur- og medieområdet i Nordisk Ministerråd skal bidra til å styrke Norden som en bærekraftig kulturregion, hvor språkfellesskapet og språkforståelsen er sentrale komponenter.
Ett av de overordnete målene for det nordiske kultursamarbeidet er å verne om og fremme et mangfold av kulturuttrykk i Norden. Dette er særlig viktig ettersom det nordiske språk- og kulturfellesskapet blir påvirket og utfordret av globaliseringen.
Mye av virksomheten på kultur- og medieområdet, det være seg programmer, nordiske kulturpriser, nordiske hus og institutter, nordiske fagseminar osv har en språklig dimensjon og bidrar på ulike måter til å styrke språkfellesskapet og språkforståelsen. Kultursamarbeidet bidrar til at nordisk språk og kultur blir synlig i det offentlige rom.
Mange tiltak og satsningsområder på medie- og kulturområdet i det nordiske samarbeidet har et klart språkperspektiv. Nedenfor følger en oversikt over tiltak på medie- og kulturområdet som på ulike måter bidrar til å styrke det nordiske språkfellesskapet og språkforståelsen i Norden.
En ny struktur for Nordisk Ministerråds kultursamarbeid trådte i kraft 1. januar 2007. Sentrale komponenter i denne strukturen er de tre rammeprogrammene Nordisk dataspillprogram, Kultur- og kunstprogrammet og Mobilitetsprogrammet.
Nordisk dataspillprogram skal i første rekke stimulere til økt kvalitet og flere tilbud av nordisk produserte dataspill for barn og unge. Programmet gir støtte til utvikling av dataspill med nordisk innhold. (Budsjett for 2010: 11 062 mill Dkk).
Kultur- og kunstprogrammet gir støtte til produksjonsinnrettet virksomhet og formidling samt til kompetanseutvikling, kritikk og kunnskapsformidling. Programmet er åpent for kunstnere og kulturaktører fra alle sektorer. (Budsjett i 2010: 15 249 mill Dkk, hvorav 500 000 Dkk er øremerket til Nordisk biblioteksuke)
Mobilitetsprogrammet er åpent for kunstnere og kulturaktører i Norden. Støtte gis til opphold for enkeltpersoner i et nordisk land, til nettverksbygging for kulturaktører og til opphold på kunstnerresidenser. Målsettingen er å fremme det nordiske kunst- og kulturfeltets mobilitet for profesjonelle utøvere. (Budsjett i 2010: 11 285 mill Dkk)
Totalt er det i perioden 2007-2009 gitt støtte på vel 7 mill NOK fra disse to programmene til prosjekter som har et klart språklig og eller litterært formål. Mange av de andre samarbeidsprosjektene som primært gjelder andre kulturuttrykk, vil indirekte også bidra til å styrke språkfellesskapet.
Nordisk film- og TV-fond
Gir støtte til produksjon og distribusjon av audiovisuelle verk (film og tv), med særlig vekt på produksjoner rettet mot barn og unge. Nordisk Ministerråds bevilgning for 2010 er på 25 136 mill Dkk.
Nordisk journalistisk etterutanning har som oppgave gjennom kurs, seminarer og andre kompetanseoppbyggende tiltak å skape og fastholde interesse i mediene for nordisk samhørighet og kulturelt fellesskap. (Budsjett i 2010: 2,571 mill Dkk)
Fra 2010 er det avsatt 2,8 mill. Dkk til egen budsjettpost for nordisk oversettelsesstøtte.
Nordisk Råds litteraturpris er viktig for å utbre kjennskap til nordisk litteratur i Norden og har således stort potensial til å styrke språkforståelsen. Nordisk Råds to andre kulturpriser, og særlig filmprisen, vil generelt bidra til oppmerksomhet om det nordiske kultursamarbeidet.
Innenfor rammen av det nordiske globaliseringsprosjektet settes det søkelys på nordisk litteratur på Bokmessen i Paris i 2011.