Skriftlig spørsmål fra Peter N. Myhre (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:468 (2009-2010)
Innlevert: 14.01.2010
Sendt: 15.01.2010
Besvart: 21.01.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Peter N. Myhre (FrP)

Spørsmål

Peter N. Myhre (FrP): Tanzania er det landet som mottar mest utviklingshjelp fra Norge, og har vært "hovedsamarbeidsland" siden 1966. Ikke desto mindre er landet fremdeles preget av fattigdom og korrupsjon. Nå er nok en stor korrupsjonssak avdekket. Store pengebeløp er kommet på avveie. Samtidig er Norge i gang med et skogsatsingsprogram til 500 millioner i Tanzania.
Hvilke konsekvenser vil den omfattende korrupsjonen få for skogsatsingsprosjektet?

Begrunnelse

Det avdekkes ifølge Aftenposten 14/1 stadig nye korrupsjonssaker innenfor den norske bistanden til Tanzania. Landet fikk 729 millioner kroner i bistand i 2008. Nå har et tanzaniansk revisjonsselskap, Baker Tilly DGP & co avdekket at store beløp er forsvunnet fra programmet "Management for Natural Resources Programme" (MNRP), som er ment for å bygge opp forvaltningen av Tanzanias naturressurser.
Tidligere avdekket det danske revisjonsfirmaet Arthur F. Andreasen at store beløp var blitt borte eller misbrukt i MNRP. Det dreier seg kanskje om så mye som halvparten av de 300 millionene som Norge har bidratt med.
Til bistandsnytt 26/10 i fjor uttalte Norges Ambassadør til Tanzania, Jon Lomøy, at korrupsjonen ikke vil få konsekvenser for den planlagte skogsatsingen, der Norge skal bidra med 500 millioner kroner. Begrunnelsen var at MNRP ble administrert av Naturresurs- og Turismedepartementet i Tanzania, mens skogsatsingen skal administreres av det tanzanianske Miljøverndepartementet.
Tanzania er blant verdens mest korrupte land, og falt fra 2008 til 2009 fra 102. plass til 126. plass på Transparency Internationals korrupsjonsindeks for verdens stater. Det ser ikke ut til at norske bistandsmidler har hjulpet i så måte. Det er heller ingen grunn til å anta at korrupsjonen i landet er begrenset til Naturressurs- og Turismedepartementet. Det er snarere tvert i mot grunn til å anta at korrupsjonskulturen gjennomsyrer hele den tanzanianske statsforvaltningen.
Skogsatsingsprosjektet kan lett bli en fiasko hvis prosjektet ikke gjennomføres under streng kontroll fra uavhengige kontrollinstanser med full innsynsrett i hele prosjektarbeidet og pengebruken. Avsløringene om korrupsjon burde også føre til en ny gjennomgang av skogsatsingsprosjektet, og om det i det hele tatt er mulig å gjennomføre noe slikt prosjekt under de rådende forhold.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Korrupsjonen som ble avdekket i det norskstøttede naturressursprogrammet i Tanzania i 2007 har tidligere vært oppe til debatt i Stortinget i muntlig spørretime 2. april 2008.
Norge er tydelig på at all misbruk av bistandsmidler er uakseptabel, noe oppfølgingen av den konkrete saken viser. I vår dialog med myndighetene stiller vi krav om reell handling i anti-korrupsjonsarbeidet.
Når det gjelder naturressursprogrammet i Tanzania, fikk det støtte fra Norge gjennom Ministry of Natural Resources and Tourism (MNRT) i årene 1994-2006. Da det ble avdekket misbruk av norske midler, ble utbetalingene til programmet umiddelbart stoppet og forberedelsene til et nytt miljøprogram ble lagt på is. Videre ble det fremmet krav om tilbakebetaling av misbrukte midler. I dialogen med Tanzania er det oppnådd enighet om at midler skal tilbakebetales der misbruk er dokumentert. Inntil det er oppnådd enighet om hvordan denne tilbakebetalingen skal skje, vil det ikke bli gitt direkte støtte fra Norge til MNRT.
Det norske klima- og skogprosjektet støtter tiltak gjennom flere kanaler i mange land. Det er en utfordring for arbeidet med redusert avskoging at mange viktige skogland også er land med svak administrasjon og korrupsjonsproblemer. Oppfølgingen av satsingen må derfor være tett, for å sikre at midlene blir brukt etter hensikten.
I Tanzania gis det støtte fra norsk side via Verdensbanken (skogkarbonfond), via FNs REDD program (United Nations Collaborative Programme on Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries), samt direkte støtte til bilateralt samarbeid.
Innenfor den bilaterale skogsatsingen i Tanzania er det så langt inngått en avtale om klima- og skogforskning, i et samarbeid mellom universiteter i Tanzania og norske fagmiljø. Det er videre inngått avtaler med flere frivillige organisasjoner, som primært arbeider med hvordan skogsatsingen skal komme vanlige folk på landsbygda til gode. Innenfor denne bilaterale satsingen er det satt inn ekstra tiltak for å redusere risikoen for misbruk av midler. I planlegging og utforming av tiltakene er det lagt vekt på tydelig resultatmåling og tett oppfølging av rutiner for rapportering og regnskapsføring.
Tanzania er ett av pilotlandene til FNs REDD program. I sin satsning i Tanzania har FNs REDD-program besluttet å bruke MNRT som lokal partner, siden MNRT har det faglige ansvaret for skogforvaltning. Vurderingen er at dette er en forutsetning for en effektiv gjennomføring. I lys av våre egne erfaringer med MNRT ser jeg det problematiske ved et slikt samarbeid. Særlig fordi Norge er den klart største giveren til REDD, og lenge var den eneste. Vi har i vår dialog med REDD klart formidlet våre egne erfaringer og de behov vi ser for effektive kotrollmekanismer.
FN har omfattende kontrollmekanismer og systemer for revisjon og utfører også detaljerte risikovurderinger av samarbeidspartnere. I dette konkrete tilfellet har jeg ikke trukket noen endelig konklusjon med hensyn til hvorvidt dette er å anse som tilstrekkelig. Før jeg gjør det, ønsker jeg å gå ytterligere runder med de ansvarlige for REDD-programmet om problemstillingene knyttet til lokale samarbeidspartnere og kontrollregimer.
Det arbeides kontinuerlig for å gjøre systemene for oppfølging og kontroll av bistandsmidlene så sikre som mulig. Dette gjelder i høyeste grad også skogsatsingen i Tanzania.