Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:481 (2009-2010)
Innlevert: 15.01.2010
Sendt: 18.01.2010
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 25.01.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): I forbindelse med norske selskapers satsing på vindkraftutbygging i UK, kan vi 12.01 lese følgende uttalelse fra Jonas Gahr Støre: "Det ville være rart hvis Norge skulle bruke enda mer ressurser på å bygge ut fornybar energi, vi som til de grader er et fornybarland, sier Støre." Dette synes ikke helt i samsvar med uttalelser fra andre statsråder når det gjelder satsing på fornybar energi.
Er utenriksministerens uttalelser representative for regjeringens holdning til utbygging av fornybar energi i Norge?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norsk politikk for å nå det overordnede målet om å bekjempe global oppvarming består av omfattende virkemidler både nasjonalt og internasjonalt. For å få til globale utslippreduksjoner bidrar vi til kutt der det er mest kostnadseffektivt, samtidig som vi har et moralsk ansvar for å kutte nasjonale utslipp. Alle partiene unntatt Fremskrittspartiet ble i Klimaforliket enige om at 15-17 millioner tonn CO2 bør kuttes nasjonalt, og regjeringen arbeider helhetlig og målrettet for å nå dette målet. Fornybar energi og energieffektivisering utgjør en vesentlig del av denne satsingen.

Norge befinner seg i en særstilling når det gjelder fornybar energi. Vi er allerede i den absolutte verdenstoppen når det gjelder utbygging av våre fornybare energikilder. Nær 100 prosent av vår elektrisitetsproduksjon er fornybar. Om lag 60 prosent av landets samlede energiforbruk bygger på fornybare energikilder. Fornybarhetsgraden i de aller fleste andre land er langt lavere. For eksempel er Norges fornybar energiandel tre ganger så høy som EUs fremtidige målsetting for 2020.

Men regjeringen har ambisjoner utover dette: Gjennom norsk kompetanse er våre selskaper blitt storprodusenter av ren energi i mange europeiske land. Statkraft er blitt Europas ledende selskap innen fornybar energi. Gjennom bistandsprogrammet Ren energi for utvikling bruker vi om lag 800 millioner kroner årlig for å styrke utviklingslandenes sårt tiltrengte energiproduksjon. Hjemme og ute satser norske myndigheter og selskaper på vannkraft, vindkraft, solenergi, bølgekraft og saltkraftverk.

Regjeringen har tilført satsing på fornybar energi og energieffektivisering over 5,3 mrd. kroner gjennom Enova i perioden 2006-2009. I Regjeringserklæringen legger vi opp til å bygge opp Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering til 30 mrd. kroner innen 2012. Avkastningen av Grunnfondet vil da sammen med påslaget på nett-tariffen gi ca. 2 mrd. kroner pr. år. Den positive utviklingen vil styrkes ytterligere av et felles el-sertifikatmarked mellom Norge og Sverige som Regjeringen legger opp til. Fornybarsatsingen har stor bredde og er rettet mot både industri, varme og nye teknologier.

Men ved siden av den nasjonale satsingen er det meget positivt at norske selskaper satser internasjonalt for å bidra til å styrke fornybarandelen i andre land som bare har noen få prosent fornybar energi i sin energimiks.

Min uttalelse må sees i lys av dette bildet, og det er verdt å minne om at jeg klart la vekt på at satsing på fornybar energi er kraftig økt de siste årene. I kampen mot global oppvarming er det positivt at norsk kompetanse og investering innen fornybar energi også skjer på det internasjonale markedet. Men det er også forståelig at Storbritannia – med en 2 prosents andel fornybar energi i sin energimiks – må satse betydelig for å få opp denne andelen, mens det tilsvarende norske tallet er mer enn 60 prosent.